Kjæresten får meg til å føle meg forferdelig

[AnonymBruker]

Har vært i forholdet nå i over 3 år, vi bor sammen. Han er elendig på å vise følelser, og unnskylder seg aldri når han sier noe feil. Generelt er han veldig følelsesløs, og sier at om en person hadde blitt drept forann ham hadde han ikke brydd seg. Noen ganger føles det ut som han er småpsykopat.. Han har en tendens til å påpeke at jeg ikke trenger å spise mer, spesielt når jeg har spist litt godteri på en lørdagskveld. Han pleier å ta på fettet på magen min for å liksom demonstrere noe. Jeg er jo ikke feit, før jeg ble sammen med ham hadde jeg kjempegod selvtillit, og jeg er ettertraktet blant mange gutter og har pleid å blitt øst med komplimenter. Er 175 og veier 60 kg, er trent. Han får meg til å føle meg stygg, feit... Han har snakket med en kompis om andre jenter, men vil ikke fortelle enkelt situasjon da jeg er redd for å bli gjenkjent. Min bestevenninne har sagt over lang tid at hun føler det er noe galt. Jeg er student og har ikke råd til å flytte for meg selv, og takler ikke bo i kollektiv. Jeg vet ikke hva jeg vil med denne tråden, men han pleier å le av meg når jeg er åpen med å fortelle at han sårer meg... Jeg er så lei meg nå, vet ikke hva jeg skal gjøre

Anonymous poster hash: ed706...7a9

[Amarinda]

Har vært i forholdet nå i over 3 år, vi bor sammen. Han er elendig på å vise følelser, og unnskylder seg aldri når han sier noe feil. Generelt er han veldig følelsesløs, og sier at om en person hadde blitt drept forann ham hadde han ikke brydd seg. Noen ganger føles det ut som han er småpsykopat.. Han har en tendens til å påpeke at jeg ikke trenger å spise mer, spesielt når jeg har spist litt godteri på en lørdagskveld. Han pleier å ta på fettet på magen min for å liksom demonstrere noe. Jeg er jo ikke feit, før jeg ble sammen med ham hadde jeg kjempegod selvtillit, og jeg er ettertraktet blant mange gutter og har pleid å blitt øst med komplimenter. Er 175 og veier 60 kg, er trent. Han får meg til å føle meg stygg, feit... Han har snakket med en kompis om andre jenter, men vil ikke fortelle enkelt situasjon da jeg er redd for å bli gjenkjent. Min bestevenninne har sagt over lang tid at hun føler det er noe galt. Jeg er student og har ikke råd til å flytte for meg selv, og takler ikke bo i kollektiv. Jeg vet ikke hva jeg vil med denne tråden, men han pleier å le av meg når jeg er åpen med å fortelle at han sårer meg... Jeg er så lei meg nå, vet ikke hva jeg skal gjøre

Anonymous poster hash: ed706...7a9

Trenger du virkelig noe svar på dette? Hvis du takler å bo med denne mannen, takler du fint å bo i et bofelleeskap, dump han og kom deg ut så fort som mulig.

[Pomelo]

Beklager, men hvorfor er du sammen med ham? Hvis han får deg til å føle deg forferdelig så er jo ikke det noe hyggelig i det hele tatt!

[AnonymBruker]

Det er ikke så lett... Jeg elsker ham og ser meg ikke for et liv uten ham...

Anonymous poster hash: ed706...7a9

[Hypnotica]

LØP.

[AnonymBruker]

Et liv uten han? Det er et liv hvor du kan bygge opp selvtilliten og ikke bli dratt ned i møkka hele tiden. Bare det at til og med du sier at han kan virke som en småpsykopat, sier at du er nødt til komme deg unna. Jeg skjønner deg godt at bofellesskap ikke er et alternativ, men da er den eneste løsningen igjen å bli sammen med han og psykisk mishandling. Hva vil du minst eller mest?

Kom deg ut :\ og jeg vet det er hardt, jeg har vært i ca. samme situasjon. jeg har angst i tillegg så det var ikke lett å gjøre det, men det ble såååå mye etterpå! Selv om du elsker en person betyr ikke at dere hører sammen. Det forsvinner og du vil finne en som behandler deg slik du skal behandles.

Anonymous poster hash: 9f4f0...ca8

[AnonymBruker]

Har vært i forholdet nå i over 3 år, vi bor sammen. Han er elendig på å vise følelser, og unnskylder seg aldri når han sier noe feil. Generelt er han veldig følelsesløs, og sier at om en person hadde blitt drept forann ham hadde han ikke brydd seg. Noen ganger føles det ut som han er småpsykopat.. Han har en tendens til å påpeke at jeg ikke trenger å spise mer, spesielt når jeg har spist litt godteri på en lørdagskveld. Han pleier å ta på fettet på magen min for å liksom demonstrere noe. Jeg er jo ikke feit, før jeg ble sammen med ham hadde jeg kjempegod selvtillit, og jeg er ettertraktet blant mange gutter og har pleid å blitt øst med komplimenter. Er 175 og veier 60 kg, er trent. Han får meg til å føle meg stygg, feit... Han har snakket med en kompis om andre jenter, men vil ikke fortelle enkelt situasjon da jeg er redd for å bli gjenkjent. Min bestevenninne har sagt over lang tid at hun føler det er noe galt. Jeg er student og har ikke råd til å flytte for meg selv, og takler ikke bo i kollektiv. Jeg vet ikke hva jeg vil med denne tråden, men han pleier å le av meg når jeg er åpen med å fortelle at han sårer meg... Jeg er så lei meg nå, vet ikke hva jeg skal gjøre

Anonymous poster hash: ed706...7a9

Han er ikke småpsykopat, han ER psykopat. Du må bare komme deg ut av det forholdet før du blir ødelagt.

Anonymous poster hash: 10611...8c5

[AnonymBruker]

Det er ikke så lett... Jeg elsker ham og ser meg ikke for et liv uten ham...

Anonymous poster hash: ed706...7a9

Selv ikke når livet med ham tydeligvis innebærer å få høre hvor mislykket han syns du er ...? Aldri kunne si fra når du blir såret uten å bli ledd rett opp i trynet? Er det virkelig et slikt liv du vil ha? Spiller det virkelig ingen rolle så lenge du kan kalle deg kjæresten hans?

Dette høres nemlig ikke ut som en mann som har lyst til å forandre seg med det første. Jeg reagerte sterkest på at han ler når du bringer sårede følelser på bane. Å bli møtt med latter inviterer liksom ikke akkurat til alvorlige samtaler om hva som er greit og ikke i et forhold. Så enten avslutter du forholdet med ham og får et bedre liv(selv evig singel må da være bedre enn dette?!), eller så blir du og godtar at det er slik han er, og det er slik et liv med ham alltid kommer til å være.

(Nei, jeg vet at det ikke er lett. Jeg var i et dårlig forhold selv, og det tok meg fire år å innse at vi har det bedre hver for oss ... Og det var ikke like dårlig som dette engang; vi var bare for forskjellige, og umodne på hver vår måte, begge to.)

Anonymous poster hash: 3ab27...e23

[AnonymBruker]

Et liv uten han? Det er et liv hvor du kan bygge opp selvtilliten og ikke bli dratt ned i møkka hele tiden. Bare det at til og med du sier at han kan virke som en småpsykopat, sier at du er nødt til komme deg unna. Jeg skjønner deg godt at bofellesskap ikke er et alternativ, men da er den eneste løsningen igjen å bli sammen med han og psykisk mishandling. Hva vil du minst eller mest?

Kom deg ut :\ og jeg vet det er hardt, jeg har vært i ca. samme situasjon. jeg har angst i tillegg så det var ikke lett å gjøre det, men det ble såååå mye etterpå! Selv om du elsker en person betyr ikke at dere hører sammen. Det forsvinner og du vil finne en som behandler deg slik du skal behandles.

Anonymous poster hash: 9f4f0...ca8

Uff, ja det er tøft.. Jeg vet jeg fortjener bedre. Det verste med det var at jeg valgte ham fremfor en gutt som nærmest forgudet meg.. Men jeg visste ikke at han var sånn, han var så snill i starten.. Føler meg fortapt. Skal flytte hjem til moren min en stund, er bare 20 og hun vil at jeg skal flytte hjem igjen. Tenker å gjøre det en periode til det verste er over. Føler meg likevel som en byrde fo hun selvom det er hun som tilbyr det..

Jeg klarer ikke mer av dette, men samtidig elsker jeg ham så mye.. Føler meg som et vrak nå.. Huff dette ble et rotete svar, er bare så forvirra og lei meg

Ts

Anonymous poster hash: ed706...7a9

[AnonymBruker]

Selv ikke når livet med ham tydeligvis innebærer å få høre hvor mislykket han syns du er ...? Aldri kunne si fra når du blir såret uten å bli ledd rett opp i trynet? Er det virkelig et slikt liv du vil ha? Spiller det virkelig ingen rolle så lenge du kan kalle deg kjæresten hans?

Dette høres nemlig ikke ut som en mann som har lyst til å forandre seg med det første. Jeg reagerte sterkest på at han ler når du bringer sårede følelser på bane. Å bli møtt med latter inviterer liksom ikke akkurat til alvorlige samtaler om hva som er greit og ikke i et forhold. Så enten avslutter du forholdet med ham og får et bedre liv(selv evig singel må da være bedre enn dette?!), eller så blir du og godtar at det er slik han er, og det er slik et liv med ham alltid kommer til å være.

(Nei, jeg vet at det ikke er lett. Jeg var i et dårlig forhold selv, og det tok meg fire år å innse at vi har det bedre hver for oss ... Og det var ikke like dårlig som dette engang; vi var bare for forskjellige, og umodne på hver vår måte, begge to.)

Anonymous poster hash: 3ab27...e23

Jeg vet, jeg føler meg bare så fortapt.. Jeg klarer ikke se for meg at han finner en annen jente han faktisk kommer til å elske i fremtiden.. Gråter av tanken bare vil være den eneste for ham..

TS

Anonymous poster hash: ed706...7a9

[AnonymBruker]

Stikk før du blir så ødelagt at du ikke får til å slippe en bra mann inn på deg.

Anonymous poster hash: 0efd4...699

[Teeden]

Uff, ja det er tøft.. Jeg vet jeg fortjener bedre. Det verste med det var at jeg valgte ham fremfor en gutt som nærmest forgudet meg.. Men jeg visste ikke at han var sånn, han var så snill i starten.. Føler meg fortapt. Skal flytte hjem til moren min en stund, er bare 20 og hun vil at jeg skal flytte hjem igjen. Tenker å gjøre det en periode til det verste er over. Føler meg likevel som en byrde fo hun selvom det er hun som tilbyr det..

Jeg klarer ikke mer av dette, men samtidig elsker jeg ham så mye.. Føler meg som et vrak nå.. Huff dette ble et rotete svar, er bare så forvirra og lei meg

Ts

Anonymous poster hash: ed706...7a9

Du fortjener jo ikke bedre når du lar det skje. Du har jo selv valgt fyren, attpåtil over en fyr som var den rake motsetningen. Du trenger ikke dumpe fyren din men du må klare å demonstrere klart å tydelig at du ikke tåler å bli behandla dårlig.

[Gjest Nanne70]

Jeg vet, jeg føler meg bare så fortapt.. Jeg klarer ikke se for meg at han finner en annen jente han faktisk kommer til å elske i fremtiden.. Gråter av tanken bare vil være den eneste for ham..

TS

Anonymous poster hash: ed706...7a9

Tror du han er i stand til å elske? Den typen mennesker elsker kun seg selv, og er ikke i stand til å forandre seg.

[Teeden]

Stikk før du blir så ødelagt at du ikke får til å slippe en bra mann inn på deg.

Anonymous poster hash: 0efd4...699

Det er nå å overdrive litt. Det eneste hun risikerer er å sløse bort tiden sin på en fyr hun til slutt kommer til å miste respekten for. Han driver ikke akkurat og mishandler henne, men etterhvert som de blir eldre blir jo han bare en gammel, sur gubbe som mangler folkeskikk, og blir det kjedelig å se tilbake på hvem man har kastet bort tiden sin på, kun fordi hun åpenbart tenner på å være underdanig i forholdet. For det er det hun vil være. Men går an å finne seg en dominant fyr som ikke bare er frekk i kjeften.

[Blondepiken]

Du skriver at du ikke vet hva du vil med denne tråden, men jeg tror at det at du velger å starte den betyr at du egentlig vet innerst inne at det riktige er å gå. Ingen som leser det du skriver vil anbefale deg å bli hos denne mannen.

Jeg forstår at det kan være vanskelig når du elsker han, men du må huske på at selv om han oppleves som veldig viktig for deg så er du den viktigste personen i livet ditt. Viss ikke du passer på deg selv, hvem skal da gjøre det? Vi er alle egoister og det er viktig at du er egoistisk og tenker på deg selv og din fremtid. Selv om det blir vondt å gå, vil du ikke ha det bra fremover om du fortsetter å være sammen med han og jeg tror at selvbildet ditt vil fortsette å bli enda dårligere.

Ikke for å være overdramatisk, men jeg tolker denne tråden er et slags "rop om hjelp", så ta til deg rådene du får og gå mens du enda er sterk nok til det. Lykke til!

Endret 8. juni 2014 av Blondepiken

[kari2]

Flytt hjem til mor, hjelp til og bidra i husholdningen, dump typen. Hva skal du med han? Du er 20 år og ettertraktet, du finner lett noe bedre. Kanskje innbilder du deg bare at du elsker ham? Kanskje det dreier seg mer om redsel for å være alene og avhengighet?

[AnonymBruker]

Han har fått deg til å tro at han er den eneste ene. Bit by bit får han deg til å miste selvfølelsen. Forlat han for din egen del. Du ser det kanskje ikke klart nå men tro meg etterhvert vil du 😊

Anonymous poster hash: a45ff...d35

[Mrs Smith]

.

Endret 29. juni 2014 av Gullrose

[Alina X]

Typisk fyr som har lest seg opp på sånn sjekkestoff...mange av dem drar det litt for langt og skal trykke ned dama så hu føler han er den eneste som "holder ut"med henne. Ganske lett å trykke ned usikre jenter,bare å påpeke at de er litt runde eller si noe offensivt ang utseende dems.

Greit å kunne tulle med damas utseende ja,men å være direkte slem er ikke kult. Nå har ikke jeg kjæreste,men da jeg var i forhold og han skulle kødde med meg så køddet jeg like mye tilbake...men da han etter en stund begynte å bli stygg mot meg så gikk jeg,enkelt og greit. Hvorfor kaste bort tid på negativitet?samme om det er typen,en vennine eller et familiemedlem. Kødder de med deg,kødd med dem tilbake,sleng med leppa og alt det der...går de over streken så er det hadet bra motherfuckers....livet ditt er for kort til å bry deg om sånt.

[Doge]

Han hørtes jo ut som et realt scoop