Når slutter man å savne familielivet når man er skilt?

[AnonymBruker]

Eller kommer man aldri til å sltute å savne det å være en familie med mor, far og barn? Føler at jeg og barna er annenrangs og ikke en skikkelig familie. Og selv om jeg gjør så godt jeg kan og er aktiv med barna, er vi mindre ute og gjør ting enn da vi var familie. Vi er også mye mindre sammen med andre enn før, blir ikke invitert bort like mye som da vi var en familie...

I tillegg har jeg så dårlig råd at jeg ikke kan invitere på middagsgjester for ofte selv heller.

Kommer dette savnet til å gi seg? Har vært skilt i ett år nå og bør vel strengt tatt ha kommet meg videre, men tar meg ofte i å savne det vi hadde og ønske at min eksmann ville tilbake til meg igjen.

Bare noen tullete tanker en sen søndag. Takk for at du leste og gir meg din erfaring - hvis du har!

Anonymous poster hash: 7a094...b9c

[AnonymBruker]

Har vært skilt i 8 år og savner fremdeles det å være familie. Savner ikke eksen men det å være to på arrangementer, dugnader, avslutninger osv.

Anonymous poster hash: 19ab3...dd0

[AnonymBruker]

Jeg var overlykkelig den dagen jeg ble singel, var veldig ferdig med faren til barna. Men savner fortsatt familielivet. Her har og barnefar trekt seg nesten helt unna. Så jeg er helt alene om alt med barna, og da det er avslutninger, forestillinger, første skoledag, 17. mai osv. Er det ikke gøy å være den som alltid er alene. Jeg har heller ikke familie. Da det og er tøft, for eksempel barn blir mobbet. Eller da jeg hadde lungebetennelse og bihulebetennelse, og begge barna fikk kyssesyken og. Da savner man virkelig det å være en til. Vi reiser mye på ferie, og jeg savner alltid det å være en voksen til, nå er det jeg som må ordne alt. Føles ut som et ganske stort ansvar til tider. Da barna og har klart noe stort, så har jeg ingen å ringe for å fortelle de gode nyhetene.

Anonymous poster hash: 96acf...ef4

[Lennhy]

Jeg er ikke skilt men forstår godt hva du mener.

Savner det å dele gleder med noen, eks sønnen min sin fremgang i ting som bare jeg og barnefaren vet om. Dårlig forklart men trøtt nå

Tror nok aldri det savnet kommer til å forsvinne så lenge det er barn i bilde.

Savner familie livet vårt sammen men ikke barnefaren, savnet det livet vi hadde.

Håper jo en dag å få en ny familie men det blir nok aldri det samme men savnet håper jeg forsvinner.

Ja det er tøft som du sier å alltid være alene på 17 mai og avsluttninger, jeg er utrolig heldig som har fantastiske venner som ikke har barn men tar en del i min hverdag å blir med meg og sønnen min på slike ting.

Slik som 17 mai nå så var de med oss på skolen på feiring før de gikk å hadde seg champis frokost og dro på byen

Slike venner er uerstattelige <3

[Sign]

Jeg har vært alene i 4 år. Har det helt ok alene og vil ikke ha eksen tilbake. Men må innrømme at jeg savner det å være en familie. Har aldri ønsket å være singel, å ha kun annenhver uke med ungene mine.

Jeg savner å ha ungene hver dag, jeg savner å være to voksne som både kan hjelpe hverandre og dele opplevelser. Savner x-svigerfamilien, det å ha et nettverk av familie og venner. Synes det er vondt at ungene mine vokser opp og må "dele" opplevelsene på den måten at noe opplever de sammen med mamme og noe opplever de sammen med pappa.

Er inneforstått at jeg aldri vil få det tilbake.

[AnonymBruker]

Takk for gode svar! Det er vel sånn livet er, man må innfinne seg med det man ikke kan gjøre noe med, mens man må gjøre det beste ut av det man kan gjøre noe med.

ts

Anonymous poster hash: 7a094...b9c