Å definere forholdet

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er ei 24 år gammel jente som sitter her med noen spørsmål. Håper noen har innspill til meg!

Kort versjon:

1) Er det for tidlig å ta en samtale for å definere forholdet etter seks måneder?

2) Forslag til hvordan jeg kan ordlegge meg?

Lang versjon:

Aldri før har jeg vært forelsket, og aldri har jeg hatt kjæreste. Nå er jeg derimot så forelsket at jeg snart ikke holder ut mer. Vi møttes for snart sju måneder siden, og jeg vil si vi har holdt på i ca. seks måneder nå. Han er den mest fantastiske gutten mannen jeg noen sinne har møtt.

Jeg har vært med og hengt med venner av ham flere ganger, og han har møtt noen av mine venner. Vi møtes 2-3 ganger i uka, har snakket om mye personlig med hverandre og har jevnlig sex, selv om dette ikke er hovedaktiviteten når vi er sammen.

Merker jo at han inkluderer meg i livet sitt, og at han liker meg. Likevel sliter jeg med en usikkerhet: Hva legger han egentlig i forholdet, er han glad i meg? Jeg har veldig lyst til å få en definisjon på dette snart. Jeg har lyst til å være sammen, og til å kunne kalle ham "kjæresten min". Er jeg helt på jordet? Jeg vil jo ikke ødelegge noe heller, ved å ta det opp for tidlig. Samtidig ville det gitt meg en tryggere følelse om vi definerte oss som kjærester. Jeg ville ikke blitt urolig etter noen timer uten lyd fra ham (vet det er teit at jeg blir det), og jeg ville fortsatt å være morsom å henge med. Når jeg har denne usikkerheten, derimot, merker jeg at jeg etter hvert kan bli litt kjedelig fordi jeg blir så selvbevisst og opptatt av at han skal like meg.

Og hvis jeg da skal ta mot til meg, spørre hva han tenker om "oss", og risikere "alt" ... Har dere forslag til hva jeg kan si? Vet at dette ser veldig fjortis ut, altså, men jeg trenger virkelig råd! Han her er for bra til å miste.

Anonymous poster hash: ea8d2...fa6

[wintergirl]

For det første, du er IKKE på jordet Det høres ut som han er veldig glad i deg. Han tar deg med til vennene hans og er med til dine, er mye sammen med deg også. Jeg syns du skal spørre han hva han føler om forholdet deres jeg. Virker slik som du forklarer at han er veldig glad i deg

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!

Jeg synes dette er veldig skummelt, og er litt redd for et veldig svevende svar som bare gjør meg mer usikker. Tenk om det hele plutselig tar slutt, fordi han opplever det som press når jeg spør .. Jeg får tårer i øynene av å tenke tanken, haha Er så glad i ham, og vil jo absolutt ikke gjøre noe som får han til å føle seg presset inn i noe. Samtidig har jeg et behov for å vite om han bare synes det er gøy å henge med meg en gang i blant, eller om han faktisk ser en slags fremtid. Han har vel egentlig flere ganger ledet samtalen inn på temaer hvor det kunne vært ganske naturlig å snakke om oss og hva vi vil, men jeg har vært ganske redd for det spørsmålet og har unngått det i det lengste. Nå derimot, tror jeg at jeg skal ta mot til meg og finne ut av dette. Fytti katta, så skummelt!

Anonymous poster hash: ea8d2...fa6

[AnonymBruker]

Jeg vil tro at han ser på deg som en pulevenn og ikke kjærestemateriale.

Anonymous poster hash: 750c3...f4b

[Gjest Faerunpedia]

Jeg vil tro at han ser på deg som en pulevenn og ikke kjærestemateriale.

Anonymous poster hash: 750c3...f4b

Fordi?

[AnonymBruker]

Er du gal - 6 mnd - dette skulle du tatt opp for lenge siden. Så lenge dere ikke har definert forholdet står han jo fritt til å treffe andre og du vil vel ikke ha sex med en som ligger rundt?

Bare ta det opp. Det er jo ikke noe svar å ikke si noenting. Dersom han backer unna pga. spm. betyr det jo bare at han ikke er interessert i et ordentlig forhold og da burde du vite det - jo tidligere jo bedre.

Anonymous poster hash: 41e04...551

[wintergirl]

Tusen takk for svar!

Jeg synes dette er veldig skummelt, og er litt redd for et veldig svevende svar som bare gjør meg mer usikker. Tenk om det hele plutselig tar slutt, fordi han opplever det som press når jeg spør .. Jeg får tårer i øynene av å tenke tanken, haha Er så glad i ham, og vil jo absolutt ikke gjøre noe som får han til å føle seg presset inn i noe. Samtidig har jeg et behov for å vite om han bare synes det er gøy å henge med meg en gang i blant, eller om han faktisk ser en slags fremtid. Han har vel egentlig flere ganger ledet samtalen inn på temaer hvor det kunne vært ganske naturlig å snakke om oss og hva vi vil, men jeg har vært ganske redd for det spørsmålet og har unngått det i det lengste. Nå derimot, tror jeg at jeg skal ta mot til meg og finne ut av dette. Fytti katta, så skummelt!

Anonymous poster hash: ea8d2...fa6

Kanskje han prøver å få det ut av deg også Lykke til, snuppa

[AnonymBruker]

Ts her, takk for respons, dere!

Vi har snakket om at vi ikke ligger med andre eller dater andre, altså, for flere måneder siden. Vi har bare ikke definert oss som "sammen". Det ville vel egentlig ikke innebært en veldig stor forskjell fra sånn som det er nå, annet enn at jeg da ville følt meg tryggere på at han har de samme følelsene som meg, at begge tenker oss en fremtid og at vi kunne kalt hverandre for kjærester (både til hverandre og til venner). Det var stas å ta ham med for å møte vennene mine, for han er så herlig, men det ville vært enda bedre å kunne presentere ham som kjæresten min. Samtidig er det nok sant, at om han etter seks måneder ikke vil gi noe svar, så er det kanskje like greit å finne ut av. Skummelt!

Takk, Wintergirl! Du hjelper litt for å få opp motet mitt

Anonymous poster hash: ea8d2...fa6

[AnonymBruker]

Det høres definitivt ut som dere har et forhold, men at det ikke har blitt definert pga dere kanskje ikke snakker så åpent sammen..?

Jeg mener, her er det bare å snakke med fyren helt åpent og ærlig, ikke klengete el needy, bare spill med åpne kort. Jeg lover deg at det lønner seg i lengden og forholdet blir bare helt fantastisk av at man kan snakke åpent sammen om det man har behov for:-)

Anonymous poster hash: db440...afb

[Gjest Tingelinling]

Du mister ham ikke ved å spørre om dere er kjærester.

Dersom han forsvinner etter dette spørsmålet, er det egentlig like greit? Etter et halvt år vet man om man ønsker å være kjæreste med en person, tenker jeg.

[lillsunshine]

Vil si det er veldig positivt at dere har avtalt eksklusivitet for lenge siden. Og at dere har truffet hverandres venner. Nesten litt rart at ingen av vennene har spurt dere om dere er kjærester, eller kalt han typen din eller at hans venner har kalt deg damen din? Det ville jo gi dere et dytt til å avklare ting. Sier du til vennene dine at dere bare holder på?

Uansett, så tror jeg det må gå fint å spørre. Kan du ikke bare prøve å spørre på en avslappet måte hva dere er? Du kan jo dra en hvit løgn om at vennene dine lurer på om dere er sammen eller ikke. Er jo greitt å få det avklart, kan jo være dere begge bare er veldig sjenert.

Endret 9. juni 2014 av lillsunshine

[wintergirl]

Ts her, takk for respons, dere!

Vi har snakket om at vi ikke ligger med andre eller dater andre, altså, for flere måneder siden. Vi har bare ikke definert oss som "sammen". Det ville vel egentlig ikke innebært en veldig stor forskjell fra sånn som det er nå, annet enn at jeg da ville følt meg tryggere på at han har de samme følelsene som meg, at begge tenker oss en fremtid og at vi kunne kalt hverandre for kjærester (både til hverandre og til venner). Det var stas å ta ham med for å møte vennene mine, for han er så herlig, men det ville vært enda bedre å kunne presentere ham som kjæresten min. Samtidig er det nok sant, at om han etter seks måneder ikke vil gi noe svar, så er det kanskje like greit å finne ut av. Skummelt!

Takk, Wintergirl! Du hjelper litt for å få opp motet mitt

Anonymous poster hash: ea8d2...fa6

[AnonymBruker]

Står på mitt. Han ser på deg som en knullevenn, ikke en kjæreste. Ellers ville han ha fått ut fingeren for lengst.

Anonymous poster hash: 750c3...f4b

[lillsunshine]

Står på mitt. Han ser på deg som en knullevenn, ikke en kjæreste. Ellers ville han ha fått ut fingeren for lengst.

Anonymous poster hash: 750c3...f4b

Vet du, det er ikke slik at verden består av en gjeng med mennesker som oppfører seg og tenker helt likt. Det kan rett og slett være snakk om at begge er veldig sjenerte. Å være nærmere en konklusjon blir lettere når TS spørr rett ut.

[AnonymBruker]

Det er vel ikke akkurat noen som sitter og tvinner tommeltotter og venter på å høre hvordan dette gikk, men kanskje noen googler fram denne tråden en gang de er like usikre og desperate etter svar som jeg var. Derfor kommer en liten oppdatering fra meg (ts).

Jeg spurte, og det er jeg veldig glad for nå. Det viste seg at han ville ta ting veldig rolig fordi han ser på det å bli sammen som noe veldig stort og forpliktende (jeg er enig der). Flere forskjellige momenter, blant annet kommende avstand, gjorde at han ikke ville hoppe inn i noe. Vi har begge grått over dette, klamret oss til hverandre og kysset i en salig blanding av spytt, snørr og tårer. Begge har hatt magevondt og søvnløse netter. Det var et par grusomme uker, men vi kom gjennom det. Vi var ærlige mot hverandre, og jeg vet han er glad i meg, at han syntes det var vondt å tenke på å miste meg, som han også vet at jeg er glad i ham og ser på ham som helt umistelig. Nå er jeg kanskje verdens lykkeligste jente, for vi er sammen, kjærester(!!) og snakker om å møte hverandres foreldre.

Så mitt råd til andre i lignende situasjon: Etter seks måneder er det lov å være åpen om følelsene sine. Spør om den andres, fortell om egne, men ikke legg press på at den andre skal si "de riktige tingene". Jeg er hvertfall glad for å vite at jeg ikke presset kjæresten min til å bli sammen med meg, men lot han tenke så lenge han ville mens jeg fokuserte på å gjøre morsomme ting når vi var sammen (samtidig som jeg også hadde lagt alle kortene på bordet selv, og sagt hvor glad jeg er i ham). Han visste hvor han hadde meg, og fikk så tid til å tenke så lenge han ville. Nå vet jeg at han virkelig vil være sammen med meg. Det er en god følelse <3

Anonymous poster hash: ea8d2...fa6

[Mona26]

Nååååw! Gratulerer ❤️❤️❤️❤️

[Spoonejentaa]

Så godt å høre at det ordnet seg for dere Det er alltid skummelt å ta den praten, men utrolig deilig når det går som man ønsker! Lykke til videre!