AnonymBruker Skrevet 8. juni 2014 #1 Skrevet 8. juni 2014 Og det irriterer meg at jeg bryr meg om det! Det er irriterende å bli irritert Men jeg har en svoger som av en eller annen grunn ikke liker meg. Det har jeg på følelsen i allefall Han hilser aldri på meg, selvom jeg forsøker å hilse eller hilser på ham. Han sier aldri hadet til meg, og han presiserer at han sier hadet til samboeren min, ved å nevne navn når han skal dra: "Hadet, André". Det er mye småting som gjør at jeg merker at han ikke liker meg, men klarer ikke å skjønne hvorfor. Jeg har aldri gjort ham noe vondt. Jeg har støttet broren hans (min samboer) gjennom tykt og tynt, og "reddet ham" fra et liv på gutterommet. Han har blomstret opp (slet med sterk angst/depresjoner) og bla.a mine foreldre har sagt at de har sett en veldig stor fremgang siden første gang de traff ham. Så broren burde egentlig være takknemlig for at jeg tar vare på broren hans? Vi har vært sammen i mange år. Jeg er stille av meg, ikke brautende, og ikke kverulerende eller diskuterende i familiesammenkomster. Jeg forsøker å være så hyggelig jeg kan og krangler ikke. Ekkelt å føle på det at et familiemedlem har noe imot meg han hilser/sier hadet/gir klem til alle andre (t.o.m mine familiemedlemmer han nesten ikke kjenner) og stenger meg ute. Føler meg dum... Hvordan kan jeg finne ut "hva som er galt"? Be samboeren min spørre sin mor om hun vet noe/har hørt noe snakk om meg (hva som er "galt" med meg)? Eller bare la det skure og gå og finne meg i det?Anonymous poster hash: 0f439...336
Honey Dew Skrevet 8. juni 2014 #2 Skrevet 8. juni 2014 Jeg synes kanskje du skal spørre han rett ut når dere er på tomannshånd. Som du sier kan du jo evt spørre de andre også. Det er bedre å finne ut hvorfor han ikke liker deg enn å gå å gruble på det. 2
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2014 #3 Skrevet 8. juni 2014 Hvis broren oppfatter at du har en holdning om at de bør "være takknemlig" for at du er sammen med broren hans då skjønner jeg godt om han ikke liker deg. Men hva med å rett og slett spørre? Si at du føler at han er annerledes mot deg enn mot andre, og at du lurer på hvorfor/om du har gjort noe galt? Anonymous poster hash: cdf39...390 2
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2014 #4 Skrevet 8. juni 2014 Jeg synes kanskje du skal spørre han rett ut når dere er på tomannshånd. Som du sier kan du jo evt spørre de andre også. Det er bedre å finne ut hvorfor han ikke liker deg enn å gå å gruble på det. Tror det blir ubehagelig å spørre ham ut sånn. Ja, det er jo best å vite sannheten ! Hvis broren oppfatter at du har en holdning om at de bør "være takknemlig" for at du er sammen med broren hans då skjønner jeg godt om han ikke liker deg. Men hva med å rett og slett spørre? Si at du føler at han er annerledes mot deg enn mot andre, og at du lurer på hvorfor/om du har gjort noe galt? Anonymous poster hash: cdf39...390 Nei, det var bare noe jeg tenkte på nå. Til vanlig er ikke "sykdommen" og vårt forhold et tema. Siden han er avvisende og kald, har vi ikke et slikt forhold at vi snakker slik sammen. Føler det er lettere om samboeren min tar den jobben, men vil ikke gjøre.ting ubehagelig for ham heller. Ender sikkert opp med at jeg bare finner meg i det og tenker mine triste tanker om saken !Anonymous poster hash: 0f439...336 1
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2014 #5 Skrevet 8. juni 2014 Hva tror samboeren din om saken da? Anonymous poster hash: 7a605...f88
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2014 #6 Skrevet 8. juni 2014 Hva tror samboeren din om saken da? Anonymous poster hash: 7a605...f88 Hvis jeg nevner det, sier han bare at han ikke vet hvorfor broren oppfører seg sånn. Han liker det ikke, og legger merke til det han også. Men jeg tenker nok mer på det enn det han gjør.Anonymous poster hash: 0f439...336
Hypnotica Skrevet 8. juni 2014 #7 Skrevet 8. juni 2014 Behandle ham sånn tilbake. Ikke prøv å hils. Vær unnvikende. Er veldig mange som "plutselig" blir interessert i deg når du spiller med samme mynt tilbake! Snakk aldri til han, før han snakker til deg. Det har funket for meg 4
Guybrush Skrevet 8. juni 2014 #8 Skrevet 8. juni 2014 Kan være noe så simpelt som at denne personen har likt at hans bror har vært langt "under" ham og ikke liker tanken på å nå være sidestilt eller forbigått. Enkelte personer er sosiale vampyrer og føler seg bedre av at andre i deres omgangskrets har det verre. Om dette er tilfellet her er vanskelig å si - men det er en hypotese som ikke sjeldent er årsaken ved slike symptomer. 5
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2014 #9 Skrevet 8. juni 2014 Kanskje han har følelser for deg? Anonymous poster hash: cdb94...e03 3
Katniss Skrevet 8. juni 2014 #10 Skrevet 8. juni 2014 Kan være noe så simpelt som at denne personen har likt at hans bror har vært langt "under" ham og ikke liker tanken på å nå være sidestilt eller forbigått. Enkelte personer er sosiale vampyrer og føler seg bedre av at andre i deres omgangskrets har det verre. Om dette er tilfellet her er vanskelig å si - men det er en hypotese som ikke sjeldent er årsaken ved slike symptomer. Tenkte det samme. Spesielt siden samboeren var sånn hele livet helt frem til han møtte TS. 20 år + med all oppmerksomheten og glansen, han broren føler seg kanskje truet nå som han må dele. Og klandrer TS for det. Kan også være at da samboeren hadde dårlig selvtillit, så utnyttet broren det og fikk han til å gjøre masse tjenester for seg. Dessverre så er det ofte sånn at omgivelsene behandler de som er veldig usikre på seg selv som dørmatter. 2
kari2 Skrevet 8. juni 2014 #11 Skrevet 8. juni 2014 Bare ett? Neida, men jeg ville kommet til bunns i det. ENten spørre ham selv, spørre noen i familien, eller få samboeren til å spørre.
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2014 #12 Skrevet 8. juni 2014 Behandle ham sånn tilbake. Ikke prøv å hils. Vær unnvikende. Er veldig mange som "plutselig" blir interessert i deg når du spiller med samme mynt tilbake! Snakk aldri til han, før han snakker til deg. Det har funket for meg Det kunne jo vært verdt et forsøk men det kan vel slå feil og, at jeg fremstår som ekkel og overlegen? Føler meg usikker..Kan være noe så simpelt som at denne personen har likt at hans bror har vært langt "under" ham og ikke liker tanken på å nå være sidestilt eller forbigått. Enkelte personer er sosiale vampyrer og føler seg bedre av at andre i deres omgangskrets har det verre. Om dette er tilfellet her er vanskelig å si - men det er en hypotese som ikke sjeldent er årsaken ved slike symptomer. Huff, håper ikke det er tilfelle da, det virker ikke typisk ham heller, men det kan jo selvfølgelig være at det er slik. Men da burde han vel også vært avvisende mot broren sin, i ganske stor grad? Han er litt avvisende, men ikke like avvisende som mot meg. Mistenker egentlig at svigermor har sagt et eller anner, men hva... Helt i begynnelsen av forholdet, var svogeren min ikke likedan, han var mer åpen og glad. Dette har vel eskalert etter at han fikk seg en kjreste (det er slutt nå) Kanskje han har følelser for deg? Anonymous poster hash: cdb94...e03 Ja - det har han. Iskalde følelser, har på følelsen av at han hater meg og det er ikke noe gøy. Tenkte det samme. Spesielt siden samboeren var sånn hele livet helt frem til han møtte TS. 20 år + med all oppmerksomheten og glansen, han broren føler seg kanskje truet nå som han må dele. Og klandrer TS for det. Kan også være at da samboeren hadde dårlig selvtillit, så utnyttet broren det og fikk han til å gjøre masse tjenester for seg. Dessverre så er det ofte sånn at omgivelsene behandler de som er veldig usikre på seg selv som dørmatter. Håper ikke det er slik, og at han klandrer meg. Eventuelt kan det være at han føler at jeg har "stjelt" broren hans? Jeg vet at svigermor har følt det litt slik (hun har gått inn for å oppdra mammadalter, og elsker å føle at noen trenger henne), kanskje de har diskutert det, hvem vet, det vet jeg ikke! Men kunne spurt samboeren min om han kunne klart å lire ut av moren sin om de har snakket negativt om meg/oss. Hun vet at sønnen hennes ikke hilser/sier hadet og så videre, det har såvidt blitt nevnt, men da har hun bare ignorert det/ikke svart på det. Litt rart. Kanskje hun ikke er overrasket? Men kanskje hun egentlig også vet hvorfor det er på den måten? Hun har et tett forhold til sønnene sine. Blir helt paranoid jeg Bare ett? Neida, men jeg ville kommet til bunns i det. ENten spørre ham selv, spørre noen i familien, eller få samboeren til å spørre. Neida, det er jo flere til tider ja, tenkte på det siste. Men huff, føler det blir ubehagelig og, litt anklagende (selvom det er åpenlyst at han ikke liker meg...)Anonymous poster hash: 0f439...336
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2014 #13 Skrevet 9. juni 2014 Samboeren min var ikke villig til å spørre, han synes det er ubehagelig. Og det respekterer jeg, så skal ikke mase. Ikke tør jeg å spørre selv heller, pysete som jeg er. Akk, får vel leve i uvitenhet. Men regner med at han bare synes jeg er teit Anonymous poster hash: 0f439...336
kulu-kulu Skrevet 9. juni 2014 #14 Skrevet 9. juni 2014 Det første jeg også tenkte var om han kanskje har følelser for deg. Kanskje er han sjalu på sin bror , for at han har funnet en bra dame som deg. Klassisk måte å oppføre seg på , om man liker noen , man ikke bør like på den måten
lillsunshine Skrevet 9. juni 2014 #15 Skrevet 9. juni 2014 (endret) Det første jeg også tenkte var om han kanskje har følelser for deg. Kanskje er han sjalu på sin bror , for at han har funnet en bra dame som deg. Klassisk måte å oppføre seg på , om man liker noen , man ikke bør like på den måten Det kan jo være en årsak da. Litt som i Love Actually da karakteren som Keira Knightley spiller tror at kompisen til mannen hennes hater henne, og det tror mannen også. Så viser det seg at han bare oppfører seg sånn fordi han er forelsket. Vet at det er film, men jeg kom til å tenke på det med en gang da jeg hørte om denne oppførselen. Jeg støtter enten denne teorien, eller den med at han er sjalu fordi han kanskje føler at du har "stjelt" broren. Tror det må ligge noe dypere bak, en at han har hørt rykter om et eller annet. Endret 9. juni 2014 av lillsunshine
AnonymBruker Skrevet 10. juni 2014 #16 Skrevet 10. juni 2014 Jeg tror fortsatt han misliker meg, jeg har alltid visst det når noen har likt meg godt eller vært forelsket, jeg gjennomskuer folk ganske lett. Men hvem vet, kanskje han er en hard nøtt.. Han har hatt kjæreste i noen år (som sagt ikke nå lenger), det hadde han vel ikke hatt hvis han likte meg. Han gråt og var deppa da hun slo opp, så var tydeligvis glad i henne. Sorgen gikk dog fort over, et par dager. Jeg skal i allefall fortsette å være hyggelig og håpe han mykner opp og til slutt skjønner at jeg ikke er så fål som han tror.Anonymous poster hash: 0f439...336
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå