Å alltid være den som blir utestengt

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg skrev for kort tid siden et innlegg om at jeg var den eneste jenta på avdelingen på jobben som ikke ble invitert til en fest hos en kollega. Men greia er at det stikker dypere enn bare det enkelttilfellet; jeg er mer eller mindre alltid den som ikke blir invitert til fester og selskaper, den som må skynde seg for å rekke å bli med når noen kolleger bestemmer seg for å dra på cafe i en sjelden lang lunsjmulighet, den som ingen setter seg ved siden av men som selv aktivt må finne noen å sette seg ved siden av.

Jeg var mobbeoffer på barneskolen og ungdomsskolen, jeg ble alltid utestengt ut, fryst ut, sett rart og stygt på, hørte hvisking og tisking når jeg kom inn i et rom eller når jeg rakk opp hånden, merket at andre himlet med øynene de gangene jeg sa noe, måtte finne på historier for at mamma og søsknene mine ikke skulle bekymre seg og ane noe.

For noen måneder siden møtte jeg han som for meg er Drømmemannen! En kjekk, fantastisk smart mann -som kysset meg på første date, som tok meg med på kino, gikk tur med meg og endelig trodde jeg at det var min tur. Men nei, han kunne ikke se for seg at vi kunne bli kjærester.

Og nå i det siste har jeg satt det i sammenheng med ja. livet mitt generelt. At jeg alltid virker å være den som folk ikke velger, den som står utenfor. Selv når det gjelder denne mannen, kanskje det er noe ved meg som frastøter folk (eller, han vil ha sex med meg, men jeg er bare ikke en han kan bli kjæreste med).

Har tenkt på det, og lurer på om jeg en dag skal tørre å spørre en kollega om hva det er ved meg som gjør at jeg ikke blir invitert med på noe, om jeg har gjort eller sagt noe galt, om jeg ikke er bra nok på noen måte.

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre, og jeg vet at det er patetisk å synes synd på seg selv.

Når jeg tenker på meg selv og prøver å være så objektiv som mulig, så vet jeg at jeg er intelligent, snill, omtenksom, ansvarsfull, stort sett blid, ganske søt, har en ok kropp og i det hele tatt er det ikke noe ved meg som skiller meg ut på en negativ måte. Men likevel, jeg er den som blir stengt ute, som ikke er bra nok.

Vet snart ikke hva jeg skal gjøre, synes det er så urettferdig og uforståelig. Jeg snakker ikke stygt om noen, er snill, hjelper til, men ingenting er bra nok.

Har noen det på samme måte, har noen kommet seg ut av noe som dette -og i tilfelle hvordan? Hva kan jeg gjøre?

Anonymous poster hash: ae372...079

[AnonymBruker]

jeg hadde det som deg. jeg trodde lenge at jeg bærer på en mystisk kraft som gjør at folk automatisk trekker seg bort fra meg uansett hva jeg gjør, for man kan "se" på meg at jeg har blitt mobbet og utestengt tidligere. Så fikk jeg meg hobbyer, begynte å være mer bevist på hva jeg har på meg og gikk oftere ut. Dette har styrket meg og gitt meg masse selvtillit.

Og selvtillit er nok nøkkelordet her. De glemmer deg fordi du gjør deg selv usynlig.
Jeg har alltid vært den som sitter helt i ro, redd for å si noe som blir oppfattet som dumt eller feil, men til slutt innså jeg at dette er den eneste måten folk kan bli kjent med meg på og kanskje huske meg nok til å invitere meg på fest.

Jeg skjønner deg så utrolig godt, det er sååå stygt å velge å ikke inkludere EN liksom.

Anonymous poster hash: 40fe2...4e7

[AnonymBruker]

jeg hadde det som deg. jeg trodde lenge at jeg bærer på en mystisk kraft som gjør at folk automatisk trekker seg bort fra meg uansett hva jeg gjør, for man kan "se" på meg at jeg har blitt mobbet og utestengt tidligere. Så fikk jeg meg hobbyer, begynte å være mer bevist på hva jeg har på meg og gikk oftere ut. Dette har styrket meg og gitt meg masse selvtillit.

Og selvtillit er nok nøkkelordet her. De glemmer deg fordi du gjør deg selv usynlig.

Jeg har alltid vært den som sitter helt i ro, redd for å si noe som blir oppfattet som dumt eller feil, men til slutt innså jeg at dette er den eneste måten folk kan bli kjent med meg på og kanskje huske meg nok til å invitere meg på fest.

Jeg skjønner deg så utrolig godt, det er sååå stygt å velge å ikke inkludere EN liksom.

Anonymous poster hash: 40fe2...4e7

Takk for svar.

Hvilke hobbyer var det du fikk deg? Kanskje jeg og burde prøve å få noen mer sosiale hobbyer.

Føler også litt som deg at jeg kanskje har noe ved meg som forteller andre at jeg har vært mobbeoffer og utestengt, at jeg har en slags usynlig dårlig "aura" eller noe. Jeg har dårlig selvtillit og er litt innadvendt, så er ikke bare enkelt for meg å gjøre meg mer synlig uten at det blir veldig rart for de andre.

Har tenkt på å kanskje søke jobb andre steder, og begynne "på nytt" -om det er mulig.

Anonymous poster hash: ae372...079

[AnonymBruker]

Sliter med akkurat det samme som deg TS. Har god selvtillitt, men føler likevel at det alltid er jeg som må invitere med på ting dersom noe skal skje, ellers blir jeg ikke invitert med selv.

Anonymous poster hash: 8de97...1ee

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat som dere. Tar i mot gode råd med åpne armer. Har enn mann som forguder meg og menn har ikke noe imot meg, men blir hatet og unngått av alle jenter:(.

Anonymous poster hash: 33cf5...0b4

[Gjest Dude91]

Kanskje du er litt "klein" i flokksammenheng og at det sosiale ikke faller naturlig for deg. Selv takler jeg bare ikke gruppementaliteten.

[AnonymBruker]

Kanskje du er litt "klein" i flokksammenheng og at det sosiale ikke faller naturlig for deg. Selv takler jeg bare ikke gruppementaliteten.

"Klein" på hvilken måte da? Jeg er ikke komfortabel i store grupper generelt, men skjønner ikke hva du mener med at jeg er "klein"?

Anonymous poster hash: ae372...079

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat som dere. Tar i mot gode råd med åpne armer. Har enn mann som forguder meg og menn har ikke noe imot meg, men blir hatet og unngått av alle jenter:(.

Anonymous poster hash: 33cf5...0b4

Du er jo verdens heldigste som har en kjæreste du er lykkelig med da! Jeg skjønner bare ikke hvorfor noen synes det er ok å ekskludere og stenge noen ute, fatter det ikke. Hadde forstått det om jeg hadde gjort noe slemt, sagt stygge ting etc., men å utestenge noen som er snille og gode, noen som ikke gjør noe galt. Skulle ønske det ikke var sånn.

Anonymous poster hash: ae372...079

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Hvilke hobbyer var det du fikk deg? Kanskje jeg og burde prøve å få noen mer sosiale hobbyer.

Føler også litt som deg at jeg kanskje har noe ved meg som forteller andre at jeg har vært mobbeoffer og utestengt, at jeg har en slags usynlig dårlig "aura" eller noe. Jeg har dårlig selvtillit og er litt innadvendt, så er ikke bare enkelt for meg å gjøre meg mer synlig uten at det blir veldig rart for de andre.

Har tenkt på å kanskje søke jobb andre steder, og begynne "på nytt" -om det er mulig.

Anonymous poster hash: ae372...079

Trening, svømming,gruppetimer, startet også på høgskole, som er det største sosiale arena jeg har sett, så det har nok hjulpet .Ny og sterk kropp hjelper også på selvtilliten, det er nok den du må jobbe med.

Fremover burde DU være et prosjekt i ditt liv og du bør bygge deg selv opp,for det høres ut som om du er langt nede.

Dårlig selvtillit er som en liten djevelmonster som sitter på din skuldre og hvisker HELT IDIOTISKE TING sånn som at du er dømt til å være venneløs, og at du kanskje har "dårlig aura" . du må lære deg å drepe den jævelen. Det er 100% ikke sånn at folk kan "se" at du har dårlig aura", djevelmonster er kjent for å fare med idiotiske løyner. Vær sterkere enn den.

Anonymous poster hash: 40fe2...4e7

[Gjest BettyBoop]

Hei.

Jeg skrev for kort tid siden et innlegg om at jeg var den eneste jenta på avdelingen på jobben som ikke ble invitert til en fest hos en kollega. Men greia er at det stikker dypere enn bare det enkelttilfellet; jeg er mer eller mindre alltid den som ikke blir invitert til fester og selskaper, den som må skynde seg for å rekke å bli med når noen kolleger bestemmer seg for å dra på cafe i en sjelden lang lunsjmulighet, den som ingen setter seg ved siden av men som selv aktivt må finne noen å sette seg ved siden av.

Jeg var mobbeoffer på barneskolen og ungdomsskolen, jeg ble alltid utestengt ut, fryst ut, sett rart og stygt på, hørte hvisking og tisking når jeg kom inn i et rom eller når jeg rakk opp hånden, merket at andre himlet med øynene de gangene jeg sa noe, måtte finne på historier for at mamma og søsknene mine ikke skulle bekymre seg og ane noe.

For noen måneder siden møtte jeg han som for meg er Drømmemannen! En kjekk, fantastisk smart mann -som kysset meg på første date, som tok meg med på kino, gikk tur med meg og endelig trodde jeg at det var min tur. Men nei, han kunne ikke se for seg at vi kunne bli kjærester.

Og nå i det siste har jeg satt det i sammenheng med ja. livet mitt generelt. At jeg alltid virker å være den som folk ikke velger, den som står utenfor. Selv når det gjelder denne mannen, kanskje det er noe ved meg som frastøter folk (eller, han vil ha sex med meg, men jeg er bare ikke en han kan bli kjæreste med).

Har tenkt på det, og lurer på om jeg en dag skal tørre å spørre en kollega om hva det er ved meg som gjør at jeg ikke blir invitert med på noe, om jeg har gjort eller sagt noe galt, om jeg ikke er bra nok på noen måte.

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre, og jeg vet at det er patetisk å synes synd på seg selv.

Når jeg tenker på meg selv og prøver å være så objektiv som mulig, så vet jeg at jeg er intelligent, snill, omtenksom, ansvarsfull, stort sett blid, ganske søt, har en ok kropp og i det hele tatt er det ikke noe ved meg som skiller meg ut på en negativ måte. Men likevel, jeg er den som blir stengt ute, som ikke er bra nok.

Vet snart ikke hva jeg skal gjøre, synes det er så urettferdig og uforståelig. Jeg snakker ikke stygt om noen, er snill, hjelper til, men ingenting er bra nok.

Har noen det på samme måte, har noen kommet seg ut av noe som dette -og i tilfelle hvordan? Hva kan jeg gjøre?

Anonymous poster hash: ae372...079

jeg hadde det slik som deg før, men ble bedre etter jeg flytta for 5 år siden. Men er likevel stadig redd for å være den som blir utestengt. Er en ekkel følelse. På mannefronten har jeg det likt som deg ennå.

[Gjest Dude91]

Jeg er ikke komfortabel i store grupper generelt

Anonymous poster hash: ae372...079

Det er vel egentlig det jeg mener her, og det var jo ment som et spørsmålstegn. Mente ikke å foreslå at du er helt "freak" i sosiale sammenhenger, men jeg innbiller meg at introverte personer utstråler en energi som veldig kjapt blir avslørt at andre.

Endret 8. juni 2014 av Dude91

[AnonymBruker]

Det er vel egentlig det jeg mener her, og det var jo ment som et spørsmålstegn. Mente ikke å foreslå at du er helt "freak" i sosiale sammenhenger, men jeg innbiller meg at introverte personer utstråler en energi som veldig kjapt blir avslørt at andre.

Ok, skjønner. Ja, du er kanskje inne på noe. Jeg er og generelt dårlig på "smalltalk" og å dele private ting. Jeg er kanskje ikke interessant nok, jeg aner ikke.

Anonymous poster hash: ae372...079

[Gjest Dude91]

Ok, skjønner. Ja, du er kanskje inne på noe. Jeg er og generelt dårlig på "smalltalk" og å dele private ting. Jeg er kanskje ikke interessant nok, jeg aner ikke.

Anonymous poster hash: ae372...079

Selv er jeg ganske flink på det, men helst når det kun er to personer eller i høyden tre. Hvis det blir mange, så blir det plutselig helt annerledes. Vet ikke hvorfor. Kanskje prestasjonsangst.

[Gjest Gjest]

Det er vel egentlig det jeg mener her, og det var jo ment som et spørsmålstegn. Mente ikke å foreslå at du er helt "freak" i sosiale sammenhenger, men jeg innbiller meg at introverte personer utstråler en energi som veldig kjapt blir avslørt at andre.

Å være introvert er ikke det samme som å være antisosial.

[Betasuppe]

Tror du er inne på noe... Denne kraften du snakker om er reell.

Det kalles selvtillit. Hvis du oppfører deg skvetten, usikker og er redd for å ta plass så ser man det ganske fort. Hvordan er kroppsholdningen din? Sier du noe interessant? Har du egne meninger?

[AnonymBruker]

Tror du er inne på noe... Denne kraften du snakker om er reell.

Det kalles selvtillit. Hvis du oppfører deg skvetten, usikker og er redd for å ta plass så ser man det ganske fort. Hvordan er kroppsholdningen din? Sier du noe interessant? Har du egne meninger?

Kroppsholdningen min er normal, bra? Rak rygg, prøver ikke å skjule meg sånn fysisk sett. Kler meg og ganske bra tror jeg, og har veldig fint hår, pent ansikt. Men dårlig selvtillit, og tør ikke helt snakke fritt og uhindret når det er flere samlet. Som en annen skriver her, er jeg mer komfortabel når det er to-tre stykker som snakker sammen, da kan jeg gjerne si litt personlige ting. Har likevel meninger jeg kan si i plenum, om jobbrelaterte ting men ikke personlige og private ting.

Anonymous poster hash: ae372...079

[Gjest Dude91]

Å være introvert er ikke det samme som å være antisosial.

Regner med at du mener asosial. Antisosial har jo å gjøre med ikke å ta hensyn til andre.

[Gjest Gjest]

Regner med at du mener asosial. Antisosial har jo å gjøre med ikke å ta hensyn til andre.

Stemmer det.

[Betasuppe]

Kroppsholdningen min er normal, bra? Rak rygg, prøver ikke å skjule meg sånn fysisk sett. Kler meg og ganske bra tror jeg, og har veldig fint hår, pent ansikt. Men dårlig selvtillit, og tør ikke helt snakke fritt og uhindret når det er flere samlet. Som en annen skriver her, er jeg mer komfortabel når det er to-tre stykker som snakker sammen, da kan jeg gjerne si litt personlige ting. Har likevel meninger jeg kan si i plenum, om jobbrelaterte ting men ikke personlige og private ting.

Anonymous poster hash: ae372...079

Man er ikke nødt til å utlevere seg selv noe veldig for å bli sosialt akseptert. Helst burde man unngå det. Har du humor da? Hvordan er det i lunchen? Går de andre uten å si fra?

[AnonymBruker]

Man er ikke nødt til å utlevere seg selv noe veldig for å bli sosialt akseptert. Helst burde man unngå det. Har du humor da? Hvordan er det i lunchen? Går de andre uten å si fra?

Det er ikke ofte vi har muligheten til å gå fra arbeidsplassen for å spise lunsj, vanligvis spiser man i et felles lunsj/pauserom. Men ja, de andre pleier bare å gå, jeg blir aldri spurt. Men det er heldigvis ikke kun kolleger fra min avdeling som spiser der, er også andre der og flere av dem er det enklere å snakke med.

Anonymous poster hash: ae372...079