Fosterbarn/adoptivbarn som begynner i barnehage

[AnonymBruker]

Vi har et fosterbarn som skal begynne i barnehagen i august, og det tror jeg h*n har godt av. Jeg ser at barnet elsker å være sammen med andre barn og lærer mye av dem, dette er et nysgjerrig og våkent barn som får med seg mye og lærer fort.

Det eneste jeg er usikker på er om barnehagetilværelsen, og det å være så lenge borte fra mamma og pappa i løpet av dagen, kan være negativt for tilknytningen? Til nå har vi levd veldig skjermet og fokusert på å bli kjent og tilbringe tid sammen som familie. Det vil det naturlig nok bli mindre tid til nå. Lurer litt på hva vi kan gjøre for å opprettholde den gode kontakten vi har fått, vet hvor viktig det er for små barn å ha en trygg base... Noen som har egne erfaringer eller historier å komme med om tilsvarende situasjoner?

Anonymous poster hash: 34d26...398

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet og hvor lenge har det bodd hos dere?

Anonymous poster hash: e249c...e4c

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet og hvor lenge har det bodd hos dere?Anonymous poster hash: e249c...e4c

Barnet er under 2 år og har bodd hos oss i 1 år.

Anonymous poster hash: 34d26...398

[AnonymBruker]

Regner med at du har tatt dette opp med barnevernet og at de kan svare på dine spørsmål. Det er vanskelig for oss å gi gode svar når vi verken kjenner dere eller barnet, eller vet noe om barnets forhistorie.

Anonymous poster hash: 8fb12...766

[AnonymBruker]

Jeg synes det er alt for tidlig med barnehagestart når barnet er så lite enda og bare har vært hos dere i så kort tid. Hvorfor må dere starte med barnehage allerede nå?

Anonymous poster hash: 83ba8...1e4

[AnonymBruker]

Regner med at du har tatt dette opp med barnevernet og at de kan svare på dine spørsmål. Det er vanskelig for oss å gi gode svar når vi verken kjenner dere eller barnet, eller vet noe om barnets forhistorie. Anonymous poster hash: 8fb12...766

Ja, vi har jo selvfølgelig en dialog om dette (som alt annet som har med barnet å gjøre), men de kan ikke si så mye konkret bortsett fra at de ønsker at barnehagen skal ha et ekstra fokus på "dette med tilknytning". Så da lurte jeg på om noen vet om hva slags tiltak som evt kan gjennomføres i situasjoner der barnet har opplevd brudd mtp omsorgspersoner.

Anonymous poster hash: 34d26...398

[AnonymBruker]

Da har jo barnet hatt det meste av livet sitt hos dere. I alle fall det h*n kan huske.

Vet jo ikke om det er noe veldig traumatisk før barnet ble plassert hos dere, men hvis du opplever det som et trygt barn, så vil jeg tro at hverdagen med dager i barnehage vil bli likt som for andre barb som begynner. Hvis dere har mulighet ville jeg allikevel begynt forsiktig med kortere dager. Hvis dere erfarer at det går fint, så kan jo lengre dager innføres etterhvert. Tenker også at det er lurt å forberede barnet godt i forkant. Snakke mye om barnehagen. Kanskje reise dit og leke på uteområdene i helger slik at h*n blir fortrolig med selve stedet.

Anonymous poster hash: e249c...e4c

[AnonymBruker]

Da har jo barnet hatt det meste av livet sitt hos dere. I alle fall det h*n kan huske.

Vet jo ikke om det er noe veldig traumatisk før barnet ble plassert hos dere, men hvis du opplever det som et trygt barn, så vil jeg tro at hverdagen med dager i barnehage vil bli likt som for andre barb som begynner. Hvis dere har mulighet ville jeg allikevel begynt forsiktig med kortere dager. Hvis dere erfarer at det går fint, så kan jo lengre dager innføres etterhvert. Tenker også at det er lurt å forberede barnet godt i forkant. Snakke mye om barnehagen. Kanskje reise dit og leke på uteområdene i helger slik at h*n blir fortrolig med selve stedet. Anonymous poster hash: e249c...e4c

Hei, takk for svar! Ja, barnet husker nok ikke mye av tiden "før", men vi vet jo at det kan feste seg ting likevel som kan komme fram i stressede i situasjoner. Vi opplever barnet som rolig og trygt, men det kan jo like gjerne komme av at vi har en ganske rolig og forutsigbar hverdag nå, som går på barnets premisser.

Vi har besøkt barnehagen på "bli kjent"-dag og lekt der om ettermiddagene, så det er jo ikke helt ukjent. Likevel kjenner jeg at jeg er litt nervøs, og er fristet til å spørre om jeg kanskje kan bli frikjøpt på deltid i starten for å gjøre overgangen litt lettere...

Anonymous poster hash: 34d26...398

[absinthia]

Har ingen historier fra samme situasjon, men som barnehagelærer vil jeg anbefale å bruke god tid på tilvenning, samt informere barnehagen om at dette barnet nok har ekstra behov for at de jobber for å få en god tilknytning til en stabil primærkontakt. - Understrek dette N Ø Y E!

God tilknytning til en primærperson i barnehagen, gjør det lettere for barn å bli kjent med nye omgivelser og jeg skulle ønske at det var enda mer fokus på dette enn det er.

I forhold til mange småbarn er det vanlig å bruke 3-4 dager på tilvenning. - I deres tilfelle ville jeg brukt kanskje to uker og at dere bruker god tid på å bli kjent med barnehagen, før hun skal være der lenge alene. Jeg vil anbefale at hun er der under frokost og lunch, den tiden dere er der, selv om dere har kortere dager, fordi måltidene er en god situasjon til å få blitt bedre kjent og at det er typiske rutiner som gjentar seg hver dag og er med på å skape trygghet.

Etter de to ukene, ville jeg ha anbefalt dere å ha litt korte dager - feks fra 8.30- 14 en periode om dere har mulighet for det.

- Egentlig er det slik tilvenningen burde ha vært for alle småttiser, men det er jo dessverre ikke mulig for oss alle. Selv hadde jeg gleden av å få anledning til å bruke så god tid på tilvenning da minstemann byttet barnehage til en mer nærliggende barnehage i vinter og det var godt for oss alle.

Selv om barnet har bodd hos dere i ett år nå, er det nok mer sårbart enn de som har bodd hos foreldrene hele livet, så det er god grunn til å gjøre alt for å skape god tilknytning og tryggest mulig rammer rundt barnehagestart.

Skal komme med en link angående viktigheten og metoder for å skape god tilknytning i barnehagen, må bare finne den.

Her er den: http://www.gausdal.kommune.no/getfile.php/2249153.1852.qywuxcfcea/Microsoft+PowerPoint+-+Tilknytning+i+barnehagen,+May+Britt+Drugli+%5BKompatibilitetsmodus%5D.pdf

Endret 7. juni 2014 av absinthia

[AnonymBruker]

Ja, vi har jo selvfølgelig en dialog om dette (som alt annet som har med barnet å gjøre), men de kan ikke si så mye konkret bortsett fra at de ønsker at barnehagen skal ha et ekstra fokus på "dette med tilknytning". Så da lurte jeg på om noen vet om hva slags tiltak som evt kan gjennomføres i situasjoner der barnet har opplevd brudd mtp omsorgspersoner.

Anonymous poster hash: 34d26...398

Be om et samarbeidsmøte med dere, barnevernet, barnehagen og PPT. Det er et fint fora å snakke om barnet og om hvilken tilrettelegging / oppfølging barnet bør ha i barnehagen.

Anonymous poster hash: 8fb12...766

[AnonymBruker]

Hei, takk for svar! Ja, barnet husker nok ikke mye av tiden "før", men vi vet jo at det kan feste seg ting likevel som kan komme fram i stressede i situasjoner. Vi opplever barnet som rolig og trygt, men det kan jo like gjerne komme av at vi har en ganske rolig og forutsigbar hverdag nå, som går på barnets premisser.

Vi har besøkt barnehagen på "bli kjent"-dag og lekt der om ettermiddagene, så det er jo ikke helt ukjent. Likevel kjenner jeg at jeg er litt nervøs, og er fristet til å spørre om jeg kanskje kan bli frikjøpt på deltid i starten for å gjøre overgangen litt lettere...

Anonymous poster hash: 34d26...398

Syntes det høres ut som en veldig god idé å bli delvis frikjøpt for en liten periode i starten. Kanskje i 3-4mnd. Da vil dere fortsatt for mye tid sammen samtidig som barnet får verdifull tid i barnehagen sammen med andre barn. Og som nevnes over her; pass på at barnet er med på frokost og lunch i barnehagen hver dag. Vi vet jo hvor viktig spisesituasjoner er for sosiale relasjoner.

Anonymous poster hash: e249c...e4c

[AnonymBruker]

Syntes det høres ut som en veldig god idé å bli delvis frikjøpt for en liten periode i starten. Kanskje i 3-4mnd. Da vil dere fortsatt for mye tid sammen samtidig som barnet får verdifull tid i barnehagen sammen med andre barn. Og som nevnes over her; pass på at barnet er med på frokost og lunch i barnehagen hver dag. Vi vet jo hvor viktig spisesituasjoner er for sosiale relasjoner. Anonymous poster hash: e249c...e4c

Ja, det er jo litt todelt dette her synes jeg. Jeg ser jo at barnet stortrives med andre barn, og er ekstremt nysgjerrig på hva de holder på med. Og det er begrenset hvor mye jeg kan lære bort av ferdigheter som å spise, kle på seg osv, det lærer man nok best av å være rundt andre barn. Samtidig har jeg ikke lyst til at andre voksne skal være barnets omsorgsperson i flertallet av barnets våkne timer, ikke ennå iallefall.

Anonymous poster hash: 34d26...398

[AnonymBruker]

Jeg skjønner også at du vil at barnet skal være i barnehagen sammen med andre barn.

Likevel syns jeg (understreker at dette bare er min personlige mening, jeg har ingen utdannelse/erfaring med fosterbarn) at barnet kan ha godt av å være kun delvis i barnehage/ ha kortere dager enn "normalt" f.eks det første året. Altså at barnet ikke begynner fulltid med en gang. Kanskje dere har tenkt dette uansett, så ikke noe om det i teksten.

Det er jo som du sier at barnet husker nok mest å ha bodd hos dere, men bl.a tilknytningsforstyrrelse kan vel oppstå mye tidligere. Om barnet etter hvert er nødt til å være fulltid i barnehagen, så syns jeg det var en meget god ide å foreslå å bli frikjøpt i 3/4 måneder slik at barnet får en mykere overgang.

Anonymous poster hash: 286de...3df

[AnonymBruker]

Jeg skjønner også at du vil at barnet skal være i barnehagen sammen med andre barn.

Likevel syns jeg (understreker at dette bare er min personlige mening, jeg har ingen utdannelse/erfaring med fosterbarn) at barnet kan ha godt av å være kun delvis i barnehage/ ha kortere dager enn "normalt" f.eks det første året. Altså at barnet ikke begynner fulltid med en gang. Kanskje dere har tenkt dette uansett, så ikke noe om det i teksten.

Det er jo som du sier at barnet husker nok mest å ha bodd hos dere, men bl.a tilknytningsforstyrrelse kan vel oppstå mye tidligere. Om barnet etter hvert er nødt til å være fulltid i barnehagen, så syns jeg det var en meget god ide å foreslå å bli frikjøpt i 3/4 måneder slik at barnet får en mykere overgang.Anonymous poster hash: 286de...3df

Hei, jeg er helt enig meg deg, og har egentlig tenkt å jobbe litt redusert "på privaten" uansett, men hvis det er snakk om mye tid så bør vi nok ta det opp med barnevernet. Planen har liksom hele tiden vært at det skulle være 100% barnehagestart nå til høsten, men det er nok mer fordi det virker logisk (fra barnevernets side) enn at de kjenner barnet såpass godt at de vet det vil være en god ide. Så da føler jeg at det er opp til oss fosterforeldre å lufte den muligheten...

Anonymous poster hash: 34d26...398

[Stjernenatt]

Jeg har erfaring både som adoptivmor og fostermor.

Det er ikke riktig som det blir skrevet over her at barnet kan likestilles med andre barn. Her handler det ikke om hvor vidt barnet har bevisste minner om tidligere omsorgspersoner. Barnet har byttet omsorgspersoner og det må man ta hensyn til.

I utgangspunktet sier man som en tommelfingerregel at barna må minst doble sin alder i forhold til alderen da man fikk de, før man kan regne med at en trygg tilknytning er på plass. Siden dere har hatt barnet i ett år og barnet er under 2 år har dere jo doblet tiden, og det er jo bra. Allikevel er det ingen garanti for at tilknytningen er 100 % på plass.

Joachim Haarklou som er spesialist på tilknytning beskriver barnet utvikling og behov på en god måte synes jeg. Han tegner opp et hus med 3 etasjer.

• i 1 etg/grunnmuren er barnets tilknytning og trygghet
• i 2 etg er sosial utvikling
• i 3 etasje er kognitiv utvikling

Dette symboliserer at tilknytning og trygghet er pri 1. Er ikke dette på plass skal man ikke stresse sosial utvikling. Og uten disse 2 etasjene på plass kan det være vanskelig å oppnå kognitiv utvikling. Joachim sier at barnehage er et flott sted - for trygge barn. Utrygge barn uten solid tilknytning har ingen ting i en barnehage å gjøre.

Nå vet jeg jo ikke hvilken kunnskap dere har om tilknytning og om dere har vurdert grundig om tiknytningen er virkelig på plass slik at barnehage er riktig nå.

Noen testspørsmål rundt tilknytning er:

• søker barnet alltid til dere dersom det trenger trøst og omsorg (fremfor tanter, onkler, besteforeldre osv)
• er barnet kritisk til fremmede personer (skiller på kjente og ukjente)
• har dere god blikkontakt med barnet
• er barnet fortrolig med tett kroppskontakt
• osv

Et annet nyttig spørsmål er om dere har opplevd at barnet har separasjonsangst, noe som er ganske vanlig for barn som har byttet omsorgspersoner. Dette gjør også en for tidlig start i barnehage sårbart.

Hvis jeg var usikker på om barnet var klar for barnehage, ville jeg heller valgt en åpen barnehage dersom det er tilgjengelig der dere bor.

Velger dere å la barnet starte i barnehage, ville jeg definitivt krevd av barnevernet at de frikjøper deg fortsatt på full tid inntil dere ser at det går bra i barnehagen. Dette kan ta tid å konkludere med da reaksjoner kan komme etter en tid. Jeg støtter også 100 % innspillet om å be personalet om en primærkontakt for barnet.

Selv brukte vi 2,5 måned på innkjøring da vårt eldste barn skulle begynne i bhg. Da var vi foreldre tilstede hele tiden i denne perioden. Så begynte vi veldig forsiktig å trene på å si ha det. Var bare borte i 10 minutter i starten. Vårt barn trengte å erfare igjen og igjen at vi kom tilbake. Fortsatt etter 2 år i bhg kan h*n være anspent ved levering og ha vanskelig for å ta farvel.

For å konkludere, better safe than sorry er en veldig god regel. Vår erfaring er at barnevernet er opptatt av barnas beste og dersom vi som foreldre kommer med reflekterte innspill har vi alltid blitt hørt.