sorg etter tap av mor og bestevenninne

[AnonymBruker]

Etter at den personen jeg satte høyest i verden døde i en ulykke for snart 16 år siden og mamma døde for 6 år siden har jeg ikke hatt lyst til å leve.

Jeg har alltid vært deprimert så kanskje jeg bare lager unnskyldninger for meg selv med disse dødsfallene.

Har prøvd å tenke at de ikke var så bra mennesker allikevel, men det går bare ikke over uansett hvordan jeg prøver å sette mamma og den personen jeg satte høyest i verden i et dårligere lys. Jeg er helt stuck.

Når jeg i tillegg fant ut at den perfekte mannen har fått barn og giftet seg og at jeg oppdaget ham 26 år for seint så ble depresjonen min enda dypere.

Hva skal eller kan man gjøre for at det skal gå over?

I mitt tillfelle går det bare ikke over.

Jeg kan spise og sove fremdeles og ha litt glede i hverdagen, men jeg føler meg aldri BRA lenger.

Det hjalp litt med omgang med venner før, men nå hjelper ikke det heller.

Hmmm.

Anonymous poster hash: 1d144...d96

[Zafkiel]

Det er helt naturlig at du ikke har det bra etter å ha opplevd dette. Kanskje det finnes noen her på forumet som du kan sende PM med? Det kan hjelpe litt å ha noen andre å snakke med, som sliter med det samme som deg.

Det er også helt normalt å bli "sint" på de personene man har mistet. Det er nesten sånn at man føler seg sviktet og forlatt av dem, selv om det egentlig ikke er sånn i det hele tatt.

Noen ganger blir man tvunget til å være sterkere enn man egentlig er, og det føles veldig ubehagelig. Man blir revet i stykker av situasjonen og føler seg maktesløs.

Om du liker å lese bøker, kanskje det finnes noe litteratur som kan inspirere deg? Det finnes bøker om sorg, som kanskje kan gjøre situasjonen litt lettere. Jeg synes ihvertfall det er en god følelse å lese andres formuleringer over ting som kan være vanskelig. Det føles på en måte som om de har klart å sette ord på det som er utfordrende, som jeg ikke klarer å ordlegge selv.

Klem til deg

Endret 7. juni 2014 av Zafkiel

[Japp]

Anbefaler en tur til legen. Legg frem hvordan du har det der.

[Solstrålemamma]

Jeg har det som deg selv. Jeg har forsøkt antidepressiva uten effekt. Har vurdert sorggruppe som finnes noen steder. Har ikke prøvd det selv men verdt et forsøk. Dele sorgen med andre kan være en trøst. Stor klem !

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!

Anonymous poster hash: 1d144...d96

[Solstrålemamma]

Send meg gjerne en pm om du vil

Klem

[LivLaga]

Kjære deg! -ditt innlegg er veldig sterkt å lese, og jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne gjøre noe for deg!

Og det jeg hvertfall vet jeg KAN gjøre er å be deg oppsøke hjelp. Gå via fastlegen og be om en henvisning. Om ikke legen tar deg på alvor så anbefaler jeg å bytte. Legelisten.no kan da være nyttig.

Kan bare forestille meg hvor dyp sorg du har etter venninnen og moren din.

Og savnet etter dem vil nok alltid være der.

Du må bare finne din måte og leve med det på. Det kan du få hjelp til, og det er mulig, uansett hvor umulig det føles nå!

Har du et godt forhold til familie og venner?

Jeg vet noen har veldig utbytte av å arrangere en minnestund for den de har mistet, hvor de kan sørge, gråte og le sammen, og minnes den som er borte.

Så kan du tillate deg å gå inn i sorgen og savnet i planleggingen og selve minnestunden. Så kan du legge det litt fra deg og forsone deg med at de er borte.

For noen som har mistet noen nære, så er ikke nødvendigvis en begravelse nok, man ser andre rundt gå videre med livene sine mens den selv føler det aldri går over.

Jeg har en fetter som mistet sin forlovede ikke lenge før bryllupet, og han har arrangert slike minnestunder. Første var ett år etter hun døde, så fem år osv.

Han sier dette har vært veldig viktig for ham. Man kan jo ikke forvente at noen skal komme over den viktigste personen i livet sitt, på en dag, en uke etter dødsfallet.

Håper dette var til hjelp. Og du må bare sende pm om det er noe du vil snakke om