Bryter med min mor, hva med ungene?

[AnonymBruker]

Etter mange år med vanskeligheter vurderer jeg nå sterkt å bryte kontakten med min mor. Jeg er 35år og orker bare ikke mer, og det virker som om hun også har det bedre om vi ikke har kontakt.

Vi har tre små barn, hvor den eldste er veldig glad i sin bestemor. Hun bor noen timer unna, så vi ser henne ikke så ofte, men når det først skjer er det veldig stas for den eldste (full oppmerksomhet, lek og godter). Men når bestemor blir sliten er det mindre moro, og vi har lært hvor lenge vi kan være på besøk før det går galt. Drar alltid før det blir skikkelig dårlig stemning, så ungene har nok ikke oppfattet situasjonen.

Hva gjør vi om vi bryter kontakten med henne? Gjelder det også ungene? Hun har foreslått at eldstemann kan være hos henne noen dager av og til, men jeg vet ikke helt. Hun er så ustabil, og jeg er redd det kan bli verre for han enn å ikke ha så mye med henne å gjøre før han er større og forstår mer. Nå kan vi aldri si at bestemor snart kommer på besøk osv., for vi vet aldri om hun blir sur og ombestemmer seg. Jeg føler også at hovedfokuset hennes er at barna skal glede henne, og at de er gjenstander som hun skal vise frem og da må de fremstå mest mulig perfekt overfor andre. Og det er mange andre uenigheter som jeg helst ikke vil skrive i fare for å bli gjenkjent.

Samtidig ønsker jeg selvfølgelig at de kan fortsette å ha glede av hverandre selv om jeg og hun ikke klarer å være sammen. Vil ikke bruke ungene i vår konflikt, men føler at hun får det akkurat som hun vil om hun bryter med meg men fortsatt har kontakt med ungen(e). Hun er veldig kontrollerende og ønsker nok å påvirke ungene mest mulig, bl.a med religion som vi er uenige om.

Synspunkter?

Anonymous poster hash: 4a1cb...fa9

[AnonymBruker]

Foreløpig ser jeg ikke nevnt noen punkter jeg synes er forståelig ifht å ta inn barna i denne eksklusjonen.

Med mindre hun har er stort problem med alkohol, er voldelig, sterkt manipulerende(type kan gi barna dårlig selvtillit/spiseforstyrrelser e.l) eller er til fysisk fare for dem så tenker jeg det vil være korttenkt og uheldig av deg å inkludere barn som selv ønsker kontakt inn i dette.

Anonymous poster hash: 71d4a...2c5

[Gjest lurven]

kjenner noen som har brutt kontakten med foreldrene sine, men barna dems har fortsatt kontakt med besteforeldrene, så tror det går fint

[AnonymBruker]

Foreløpig ser jeg ikke nevnt noen punkter jeg synes er forståelig ifht å ta inn barna i denne eksklusjonen.

Med mindre hun har er stort problem med alkohol, er voldelig, sterkt manipulerende(type kan gi barna dårlig selvtillit/spiseforstyrrelser e.l) eller er til fysisk fare for dem så tenker jeg det vil være korttenkt og uheldig av deg å inkludere barn som selv ønsker kontakt inn i dette.

Anonymous poster hash: 71d4a...2c5

Det uthevede, og flere ting, bla.a religion, har ikke så lyst til å utdype det. Noe av det verste synes jeg er at hun fint kan bruke ungene på den måten at hun sier de skal komme, så avlyse like før, plutselig være i dårlig humør når de kommer osv. Og så er det det praktiske ved at vi bor noen timer unna, og barna er små. I tillegg føler jeg at om hun har ingene kan hun fint bruke dem til å si stygge ting om meg og mannen, og ungene kommer i mellom. Vi er selv bevisste på at vi ikke snakker om slikt i ungenes påhør, men hun elsker å konspirere og manipulere, og jeg stoler ikke på henne.

Men det er klart vi kan prøve, og vurdere etterhvert hvordan det går. Merker vi noe slik som jeg frykter er det slutt på den kontakten også.

Lurer veldig på hvordan det skal foregå i praksis.

Anonymous poster hash: 4a1cb...fa9

[heihei123]

To spørsmål du må stille deg selv ang. dette:

- Stoler du på å ha henne alene med barna dine? (Hvis nei, blir det vanskelig at de skal opprettholde kontakten med henne siden de er såpass små)

- Gjør du barna en fordel ved at de ikke skal ha kontakt med sin bestemor?

[Meline37]

Etter mange år med vanskeligheter vurderer jeg nå sterkt å bryte kontakten med min mor. Jeg er 35år og orker bare ikke mer, og det virker som om hun også har det bedre om vi ikke har kontakt.

Vi har tre små barn, hvor den eldste er veldig glad i sin bestemor. Hun bor noen timer unna, så vi ser henne ikke så ofte, men når det først skjer er det veldig stas for den eldste (full oppmerksomhet, lek og godter). Men når bestemor blir sliten er det mindre moro, og vi har lært hvor lenge vi kan være på besøk før det går galt. Drar alltid før det blir skikkelig dårlig stemning, så ungene har nok ikke oppfattet situasjonen.

Hva gjør vi om vi bryter kontakten med henne? Gjelder det også ungene? Hun har foreslått at eldstemann kan være hos henne noen dager av og til, men jeg vet ikke helt. Hun er så ustabil, og jeg er redd det kan bli verre for han enn å ikke ha så mye med henne å gjøre før han er større og forstår mer. Nå kan vi aldri si at bestemor snart kommer på besøk osv., for vi vet aldri om hun blir sur og ombestemmer seg. Jeg føler også at hovedfokuset hennes er at barna skal glede henne, og at de er gjenstander som hun skal vise frem og da må de fremstå mest mulig perfekt overfor andre. Og det er mange andre uenigheter som jeg helst ikke vil skrive i fare for å bli gjenkjent.

Samtidig ønsker jeg selvfølgelig at de kan fortsette å ha glede av hverandre selv om jeg og hun ikke klarer å være sammen. Vil ikke bruke ungene i vår konflikt, men føler at hun får det akkurat som hun vil om hun bryter med meg men fortsatt har kontakt med ungen(e). Hun er veldig kontrollerende og ønsker nok å påvirke ungene mest mulig, bl.a med religion som vi er uenige om.

Synspunkter?

Anonymous poster hash: 4a1cb...fa9

Jeg ville ikke brutt helt kontakten med en mor av meg. En mor er alltid en mor. Jeg synes at du bør gjøre det du kan for å bedre situasjonen. Må være noe som kan gjøres uten at kontakten brytes?

Endret 8. juni 2014 av Meline37

[xinnia]

Min far var en skikkelig drittsekk mot meg type manipulerende, jeg var aldri godt nok etc..

.. men han var en super fantastisk bestefar for sine barnebarn, er veldig glad for at jeg klarte å svelge kamelene og la barna få oppleve dette.. han har vært død i noen år nå, og barna mine savner han.. men ikke jeg.

[AnonymBruker]

Det jeg ikke vil utsette meg selv for vil jeg iallfall ikke utsette barna mine for!

Anonymous poster hash: 1a46e...acc

[AnonymBruker]

Hva mener du rundt uenigheter om religion?

Anonymous poster hash: 71d4a...2c5

[Jade]

Kan det hende at det er annerledes for henne å ha eldstemann på besøk enn alle tre + deg? At hun ikke blir så fort sur/stresset/sint av det?

Vanskelig å vite når vi vet så lite. Men det lille jeg har lest her, så hadde jeg vært skeptisk til å sende ungene avgårde til overnatting. Tror heller jeg hadde holdt kontakten selv for barnas del. OM du har tenkt at de skal få holde kontakten. Det sies at blod er tykkere enn vann, men ikke til enhver pris. Og er disse problemene noe din mor kan noe for (at det ikke er noe sykdom som gjør det, f.eks.) så synes jeg ikke du skal strekke deg uendelig langt for å holde kontakten, om ikke hun er villig til å holde seg i skinnet for deres skyld.

[AnonymBruker]

Jeg har brutt med min mor og barna har heller ingen kontakt med henne. Det var ingen lett avgjørelse å ta, men etter 15 år med rus, psykiatri, selvmordforsøk, telefonoppringninger på natta, trusler om politiet, gråt om tilgivelse, utskjellinger og det meste. Jeg klarte ikke mer og måtte bryte for å ikke bli gal og utbrent selv

Mamma kan ikke ha barna alene og jeg stoler ikke på henne (av erfaring, dessverre) til å la henne ha barna.

Anonymous poster hash: 79152...79c

[AnonymBruker]

Vi har et barn på litt under et år og vi kommer til å vente en god stund før vi lar mannens foreldre passe han, gidder ikke legge ut om alt med det har med alkohol og psykiatri å gjøre. Vi brøt nesten kontakten for noen mnd siden da de oppførte seg ganske psyko. Men hadde heller en pause og besøker de sjeldnere enn før. Svigermor er ofte pottesur (mot oss og ikke ungen) når vi er på besøk, slitsomt, men da blir vi ikke lenge. Skulle likte å vite på forhånd når hun var sur, så sånn sett er det greit at din mor er ærlig å forteller det. Selv om det blir trist for barna å avlyse, er jo bare å si at bestemor er syk. Min svigermor vil ikke innrømme at hun er sur (ikke at vi pleier å si det), hun kan klikke, men skal ha besøk av oss eller komme på besøk uansett. Noen ganger har vi rett og slett sagt at en av oss er syk for å slippe unna. Greit å ikke møtes for ofte.

Veldig synd at dette går ut over barnet vårt, men det tærer veldig på oss foreldre. Skulle ønske svigerforeldrene mine var normale og oppegående, dere er kjempe heldige som har oppegående foreldre/svigerforeldre! Mine foreldre er det men bor langt unna så en dagstur går ikke.

Anonymous poster hash: d490d...e7e

[AnonymBruker]

Vi har et barn på litt under et år og vi kommer til å vente en god stund før vi lar mannens foreldre passe han, gidder ikke legge ut om alt med det har med alkohol og psykiatri å gjøre. Vi brøt nesten kontakten for noen mnd siden da de oppførte seg ganske psyko. Men hadde heller en pause og besøker de sjeldnere enn før. Svigermor er ofte pottesur (mot oss og ikke ungen) når vi er på besøk, slitsomt, men da blir vi ikke lenge. Skulle likte å vite på forhånd når hun var sur, så sånn sett er det greit at din mor er ærlig å forteller det. Selv om det blir trist for barna å avlyse, er jo bare å si at bestemor er syk. Min svigermor vil ikke innrømme at hun er sur (ikke at vi pleier å si det), hun kan klikke, men skal ha besøk av oss eller komme på besøk uansett. Noen ganger har vi rett og slett sagt at en av oss er syk for å slippe unna. Greit å ikke møtes for ofte.

Veldig synd at dette går ut over barnet vårt, men det tærer veldig på oss foreldre. Skulle ønske svigerforeldrene mine var normale og oppegående, dere er kjempe heldige som har oppegående foreldre/svigerforeldre! Mine foreldre er det men bor langt unna så en dagstur går ikke.

Anonymous poster hash: d490d...e7e

Altså den setningen var ikke rettet mot deg TS, men andre som leser med oppegående foreldre/svigerforeldre.

Anonymous poster hash: d490d...e7e

[AnonymBruker]

To spørsmål du må stille deg selv ang. dette:

- Stoler du på å ha henne alene med barna dine? (Hvis nei, blir det vanskelig at de skal opprettholde kontakten med henne siden de er såpass små)

- Gjør du barna en fordel ved at de ikke skal ha kontakt med sin bestemor?

Svaret på begge spørsmålene er at jeg vet virkelig ikke.

Jeg ville ikke brutt helt kontakten med en mor av meg. En mor er alltid en mor. Jeg synes at du bør gjøre det du kan for å bedre situasjonen. Må være noe som kan gjøres uten at kontakten brytes?

Jeg har prøvd og prøvd... Vi er veldig ulike, og hun vil at jeg skal forandre meg og være enig med henne i alt. Om ikke blir hun kjempesur, og truer med å bryte kontakten. Jeg har prøvd å bare være enig i alt hun sier, men da provoserer hun så mye hun kan, og klarer alltid å få til en konflikt uansett. Hun har sagt flere ganger at hun har det bedre uten meg, men sier etterpå at hun "selvfølgelig ikke mente det slik". Jeg blir veldig sliten av dette dramaet, og lurer altså på å ta henne på ordet. I forrige diskusjon inviterte jeg henne med på mor-datter-terapi, det måtte hun tenke på.

Hva mener du rundt uenigheter om religion?

Anonymous poster hash: 71d4a...2c5

Hun er medlem av en sekt, og liker å presse troen sin på andre. Vi har gjort det helt klart at vi ikke vil høre noe om det, og at barna ikke skal utsettes for det heller. Men vi stoler ikke på at hun klarer å la være om hun er alene med dem.

Anonymous poster hash: 4a1cb...fa9

[AnonymBruker]

TS over

Anonymous poster hash: 4a1cb...fa9

[Jus sanguinis]

Min far var en skikkelig drittsekk mot meg type manipulerende, jeg var aldri godt nok etc..

.. men han var en super fantastisk bestefar for sine barnebarn, er veldig glad for at jeg klarte å svelge kamelene og la barna få oppleve dette.. han har vært død i noen år nå, og barna mine savner han.. men ikke jeg.

Ja, det er merkelig det der hvordan et menneske kan ha nærmest en helt annen personlighet overfor barnebarna. Bestemoren min var sånn. Hun var ofte vanskelig og oppfarende mot datteren sin og faren min. Dette så jeg og forstod jeg selv etter hvert som jeg ble eldre. Men mot oss barnebarna var hun en eksemplarisk bestemor som hun aldri kunne gjøre godt nok for.