Sosial angst og introverjson - veien videre?

[AnonymBruker]

Jeg vil først nevne at dette er vel så mye "utblåsing" som det er rop om hjelp.

Jeg har hele livet slitt med sosial angst og sterk introversjon. Jeg sier lite, generelt spesielt i grupper, og bruker lang tid på å bli kjent og trygg på folk på folk. De siste årene har jeg blitt mer oppmerksom på den sosiale angsten og min ekstreme introversjon, og har prøvd å bearbeide de negative følelsene knyttet dette og bli gi litt mer av meg selv. Dette har dog gått veldig sakte.

Men dager som dette setter meg helt ut. Det var et par jenter på ungdomsskolen som mobbet meg litt, men utenom det har folk stort sett kommentert at jeg er stille uten å mene noe negativt med det, og dette i en alder av 23 år. I dag var jeg på fest med en et par venner og den nye kjæresten til en av dem. Hun har jeg kun vært på 2 andre fester med, så vi kjenner hverandre knapt. Jeg hadde et godt inntrykk av henne fra tidligere, da hun virket hyggelig og smilte mye. Men i dag fikk hun det for seg å si rimelig direkte at jeg hadde sterk mangel på sosial IQ, at jeg hadde ansiktsuttrykk som en statue, og at hvis jeg skulle han noen som helst sjanse til å finne meg en kjæreste må jeg vise mer følelser og snakke mer. Jeg skjønner selv at deler av det hun sa var sant, til tross for at måten hun la dette frem på tilsa at hun selv også mangler visse sosiale antenner. Det skal dog sies at hun var dritings i øyeblikket, noe hun skjeldent er, selv om det ikke er noen unnskyldning. Men det var tøft å høre for første gang etter ca 10 år. Folk viser vel sitt sanne jeg når de er dritings...

I løpet av de siste årene har jeg vært hos psykolog ( kun 2 ganger da vi ikke "klaffet"), prøvd SSRI preparater (uten noen effekt) og gått i angstringen det siste halve året (uten noen nevneverdig nytte). Bor en veldig liten by så frivillige tiltak og programmer er begrenset.

Jeg tenker at å finne en psykolog jeg "klaffer" godt med er siste utvei, men vil gjerne høres andre erfaringer med psykologer generelt, da det er dyrt og ventetiden på offentlige tilbud er lang.

Anonymous poster hash: 1ef93...e6e

[AnonymBruker]

Ikke tenk så mye på om det klaffer med psykolog, dere trenger ikke å være et forhold. Han eller hun skal bare hjelpe deg. Som regel pleier folk å bli veldig takknemmelig og få et forhold til dem, selv om de egentlig bare er professionelle og vil hjelpe.

Jeg vil anbefale deg kognitiv terapi. Årsaken til at du føler deg som du gjør er nok automatiske tanker, som igjen påvirker følelser, handling og så videre. Det er din tolkning av virkeligheten og hva som skjer rundt deg, og hvordan folk tenker. Helt sikkert pga dårlige opplevelser. Gjennom en slik behandling vil du bli lært opp til å forstå hvordan følelser, tanker og handlinger påvirker hverandre, slik at du forstår deg selv mye bedre. Og kan derfor kanskje komme deg ut av angsten gjennom din egen forståelse. Du er din behandler på mange måter, og det er jo best. For folk er jo egentlig ikke onde, bare de som mobbet deg. Ellers bare missforståelser og slikt.

Håper det går bra

Anonymous poster hash: 61ea4...e87

[AnonymBruker]

Det er faktisk utrolig viktig å føle at det klaffer. Man skal tross alt velte ut om livet sitt og alt man tenker, det har man ikke lyst til om man ikke føler at man kan stole på den som lytter, eller at han er interessert. Umulig å få hjelp av noen man ikke liker

Anonymous poster hash: 9f9ab...48a

[Mrs Smith]

Kognitiv terapi ja, gjerne hos en psykiater hvis du har mulighet til det. Da kombineres gjerne flere typer behandling som kan være effektfullt. Jeg anbefaler deg å prøve antidepressiva igjen, over lengre tid samtidig med samtalebehandling. Jeg har selv hatt stor effekt av dette.

Er det noe du liker å drive med, eller likte å drive med som omhandler folk? Det kan være fint for å holde den sosiale treningen i gang.

[AnonymBruker]

Sosiale antenner er ikke noe du bør legge på introversjon; vi har da sosiale antenner og har sosial intelligens.

Om du er som du sier så klarer du også å tenke deg til at denne du skal prate med kun bryr seg om hva den kan gjøre for å hjelpe deg.

Dette er veldig vanlig for oss introverte; vi fokuserer på saken foran oss. Den skal "analyseres", og vi skal hjelpe, forbedre. Ha kunnskap om og kunne bruke det på det vi har interesse for.Det er det vi er så gode på. Kanskje du kan bruke din egen kunnskap om dette til å speile på psykologen? De er også fokusert på å hjelpe deg, løsninger, du er ekte for dem.

Hvis det skulle vise seg at dere ikke klaffer helt så kan du jo også si ifra. Dette skal tas profesjonelt.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 1017d...5e4