Dere som ikke har barn: Hvor ofte...

[AnonymBruker]

...går dere ut med venner, uten at kjæresten er med?

Har det vært slik helt fra begynnelsen av, eventuelt når skjedde endringen?

Anonymous poster hash: 73fd8...f07

[Rainbow]

Ekstremt sjelden. Drar som oftest sammen på det meste, og det har vært sånn hele tida, som er fire år. Men vi er to jenter, så det er ikke et naturlig skille med jente- og guttegjeng.

[Anglofil]

Ikke så veldig ofte for min del, men han treffer sine venner et par ganger hver uke. Jeg treffer mine kanskje månedlig.

Mvh Yvonne

[Gjest alegria]

Ikke så alt for ofte den siste tiden. Har skjerpet meg nå og er blitt veldig flink til å ta initiativ til å be med venninner på ting

[Sillicious]

Jeg gjør det flere ganger i uken imens han er med kompisene sine en gang i uka ca for å se fotballkamp.

Men nå er det litt aldersforskjell på oss da.. fleste på hans alder har etablert seg med familie osv

[MissStiles]

Så ofte jeg har mulighet. Jeg treffer mine venner oftere enn han. Jeg synes det er hyggelig å finne på noe med venninner både etter jobb og i helgene, mens han synes det er bedre å sette av tid til sine kamerater i helgene.

[Kolibrii]

Treffer venner nesten hver dag. Ofte bare for en lunsj eller en joggetur, men det er viktig for meg å ta vare på vennene mine, de blir ikke nedprioritert

[AnonymBruker]

Alle våre venner har barn eller bor langt unna og har derfor ikke tid til å treffes annet enn for en kort lunsj nå og da. De er opptatt med å henge sammen med de andre mødrene og diskutere farge på diare og ph-verdien på gulp, så det selskapet er jeg egentlig bare glad for å ikke være innlemmet i. Blir mer kjærestetid og vi koser oss sammen med felles hobbyer eller med ulike prosjekter hver for oss.

Anonymous poster hash: ec786...307

[Tabris]

Et par ganger i måneden. Men så har jeg også en samboer som jobber annenhver helg (skiftarbeid, syv dager på og syv dager av), så da har jeg annenhver helg hvor vi ikke kan finne på noe sammen uansett.

[blondien]

jaa! :-)

[AnonymBruker]

Jeg har flyttet fem timers kjøring fra mine få veninner, og i de helgene vi er i mine hjemtrakter, blir som regel familie prioritert. Jeg har ikke fått noen nye venner her enda(sjenert og heller innadvendt, har vi hatt en hel dag ute blant kjærestens venner og familie er jeg ofte helt matt på kvelden), annet enn at jeg går godt overens med hans søster og mor. (Jeg blir jo kjent med både hans og søsterens venner også, for all del. Men har ingen venner som er "mine egne".) Så som oftest er det han som er ute med sine venner mens jeg har "spakveld" hjemme, eller reiser bort til svigermor eller svigerinne for en kopp kaffe eller en spasertur.

I starten var vi sjeldent ute uten hverandre. Etter det første halvannet året var vi ute litt oftere uten hverandre, og så ble det litt mer igjen etter at vi flyttet til hans hjemsted. Han spør alltid om jeg har lyst til å være med, da.

Anonymous poster hash: 15665...bbf

[Athene]

1-4 ganger i uka. Innimellom møtes vi i løpet av kvelden, og både felles, hans og mine venner kommer og går hos oss.

Vi er begge veldig sosiale. Og mine/dine/våre venner/kollegaer kjenner både begge oss og hverandre.

Jeg trur også det å bare være "jeg/han" og ikke "oss" hele tiden, og ha et avslappet forhold til hva den andre bruker tiden på er en av hovedgrunnene til at vi har hatt et veldig godt samliv og er like forelska etter over 10 år sammen.

[AnonymBruker]

Ofte for min del, både når vi ble sammen i tidlig 20 år og senere i 30 årene.

Og nå som vi faktisk har barn også.

Anonymous poster hash: 3d41c...9c7

[LexSuperior]

Et par ganger i uken så sant det lar seg gjøre ifht. jobb.

[skyflakes]

Jeg er jo student, så jeg treffer jo stortsett vennene mine hver dag på skolen. Finner vel på ting som å lage middag/spise lunsj, ta en kaffe, alt fra 1-4 ganger i uka. I helgene er vi som regel ute "sammen" - altså jeg tar med et par venner på vors, han tar med et par venner på vors, også er vi sammen i en stor gjeng.