Vet ikke om jeg vil mer...

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg orker å være sammen med kjæresten min mer. Vi har vært sammen i to år, og når vi først har det bra har vi det utrolig bra. Men jeg har kjempet mye for dette forholdet, felt mange tårer, gir og gir og føler jeg ikke får like mye tilbake. Jeg elsker han fortsatt, men føler jeg har gitt mer opp. Er mer lilegyldig. Han skuffer meg mye, nedprioriterer meg osv. Sier alltid han skal skjerpe seg, har det fint noen uker så er det påan igjen. Jeg er ensom i forholdet, føler meg nesten singel da vi sees sjeldent. Jeg har gitt han en siste sjangse nå, men har egentlig lyst å bare gå.... Men elsker han, og han har så mange gode kvaliteter at jeg er redd for å angre....

Anonymous poster hash: 10c52...5a8

[AnonymBruker]

Hvorfor har han sånn makt over deg, er han en pen badboy som mange vil ha? Dump han hvis han ikke vil være i et FORHOLD.

Anonymous poster hash: ff666...ac2

[kareen]

Oi, akkurat som å lese om mitt eget forhold. Jeg bestemte meg for å gå, jeg orket ikke være siste prioritet lenger. Det er vondt, men jeg hadde tenkt på det såpass lenge og kjenner i tillegg at jeg ikke er tiltrukket av han på samme måte som før pga hvordan han behandler meg. Det finnes noen der ute som er en bedre match og som vil prioritere deg. Når man er mer trist enn glad i et forhold, så går det i minus og er ikke verdt investeringen. Du klarer deg kjempebra alene også

[misslie]

Hva med å ha litt tid bare for deg selv, hvis du er usikker?

Nå vet jeg ikke hva han skuffer deg med, men hvis det er løgner o.l så er det ikke noe man skal finne seg i. Selv hatt den følelsen i mitt nåværende forhold, men vi har kjempet oss igjennom det, og kommunikasjon er nøkkelen for at ting skal bli bedre.

[AnonymBruker]

Ikke fortvil, gå ut i verden å prøv å finne han som fortjener deg! Skjønner hvordan du må ha det nå, har det på samme måte.

Anonymous poster hash: c8cf8...8d9

[AnonymBruker]

Han er ikke noen badboy alle liker nei. Men vi har en veldig bra kjemi, og det har vært oss siden første stund. Men nå tar han meg for gitt... Det er småting som blir store. Han pynter på sannheten, feks sier at han er mye opptatt mens han egentlig bare vil slappe av. Så prioriterer han alt annet forrann meg, og så er han veldig flink til å love og snakke, mens handlingene gjør noe helt annet. Han blir irritert når jeg spør om han ikke liker meg lenger, fordi han sier det til meg ofte at han elsker meg osv. Men når han aldri tar seg tid til meg så virker jo det ikke sånn... Jeg blir forvirret, og lei meg. Så unnskylder jeg meg for at jeg kanskje blir sint og sier at han er en dust osv. Han vet nøyaktig hvor han har meg... Han er ikke utro eller noe, jeg stoler på han. Jeg tror han egentlig når han sier han er glad i meg og men.... Da burde jo han prioritere meg?

Ts

Anonymous poster hash: 10c52...5a8

[Alja]

Vet du, du kunne vært meg. Skal jeg si deg hva som hjalp? Jeg sluttet å være så kontaktsøkende, jeg sluttet å være intens og hele tiden ville ha kos. Jeg trakk meg selv litt unna, og etter en stund så ba jeg han om å reise opp til sin mor noen dager, fordi jeg ville ha litt alenetid. Han dro, og da han kom tilbake etter tre dager, dro jeg til en veninne i to-tre dager dagen etter.

Avstand er undervurdert. Det er utorlig viktig med pusterom. Gi han muligheten til å savne deg. Gjør deg selv opptatt med andre ting. Slå litt tilbake med samme mynten rett og slett. Hvorfor skal dere alltid være sammen når det passer han?

Du kan også, dersom du føler dette nesten er nytteløst, foreslå en pause fra hverandre over lengre tid fordi du vil ha tid for deg selv og tenke litt over ting. Kanskje du setter en liten støkk i han. For du skjønner det, folk sier at de ikke kan forandre seg når de har oppfrt seg slik lenge Men det kan man faktisk. Noen trenger bare en real oppvekker.

[AnonymBruker]

Han er ikke noen badboy alle liker nei. Men vi har en veldig bra kjemi, og det har vært oss siden første stund. Men nå tar han meg for gitt... Det er småting som blir store. Han pynter på sannheten, feks sier at han er mye opptatt mens han egentlig bare vil slappe av. Så prioriterer han alt annet forrann meg, og så er han veldig flink til å love og snakke, mens handlingene gjør noe helt annet. Han blir irritert når jeg spør om han ikke liker meg lenger, fordi han sier det til meg ofte at han elsker meg osv. Men når han aldri tar seg tid til meg så virker jo det ikke sånn... Jeg blir forvirret, og lei meg. Så unnskylder jeg meg for at jeg kanskje blir sint og sier at han er en dust osv. Han vet nøyaktig hvor han har meg... Han er ikke utro eller noe, jeg stoler på han. Jeg tror han egentlig når han sier han er glad i meg og men.... Da burde jo han prioritere meg?

Ts

Anonymous poster hash: 10c52...5a8

Du er jo ulykkelig i dette forholdet. Han lyver til deg. Han vil heller være alene enn å være sammen med deg. Har du virkelig så dårlig selvtillit at du tror du ikke kan finne deg noe bedre?

Anonymous poster hash: 8f54f...254

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk jeg kan finne noen bedre. Men jeg er jo utrolig glad i han, og vi har det utrolig fint når vi først har det fint...

Ts

Anonymous poster hash: 10c52...5a8

[AnonymBruker]

Vet du, du kunne vært meg. Skal jeg si deg hva som hjalp? Jeg sluttet å være så kontaktsøkende, jeg sluttet å være intens og hele tiden ville ha kos. Jeg trakk meg selv litt unna, og etter en stund så ba jeg han om å reise opp til sin mor noen dager, fordi jeg ville ha litt alenetid. Han dro, og da han kom tilbake etter tre dager, dro jeg til en veninne i to-tre dager dagen etter.

Avstand er undervurdert. Det er utorlig viktig med pusterom. Gi han muligheten til å savne deg. Gjør deg selv opptatt med andre ting. Slå litt tilbake med samme mynten rett og slett. Hvorfor skal dere alltid være sammen når det passer han?

Du kan også, dersom du føler dette nesten er nytteløst, foreslå en pause fra hverandre over lengre tid fordi du vil ha tid for deg selv og tenke litt over ting. Kanskje du setter en liten støkk i han. For du skjønner det, folk sier at de ikke kan forandre seg når de har oppfrt seg slik lenge Men det kan man faktisk. Noen trenger bare en real oppvekker.

Det er akkurat den erfaringen jeg har. Jeg maset så etter oppmerksomhet, uten å få det. Når jeg stoppet med det, da kom oppmerksomheten.

Anonymous poster hash: 53760...cfb

[Alja]

Det er akkurat den erfaringen jeg har. Jeg maset så etter oppmerksomhet, uten å få det. Når jeg stoppet med det, da kom oppmerksomheten.

Anonymous poster hash: 53760...cfb

Og da er det viktig å holde hodet kaldt, og ikke tippe over til det gamle mønsteret hvor man er den som må trygle om det. Menn liker å jakte litt, og de vil ha det de ikke kan få. Tror også det handler litt om at de kanskje tenner mer og viser mer interesse ovenfor en jente med bein i nesa som ikke bare dasser etter hit og dit.

[Kyrre]

Og da er det viktig å holde hodet kaldt, og ikke tippe over til det gamle mønsteret hvor man er den som må trygle om det. Menn liker å jakte litt, og de vil ha det de ikke kan få. Tror også det handler litt om at de kanskje tenner mer og viser mer interesse ovenfor en jente med bein i nesa som ikke bare dasser etter hit og dit.

Feil.... Gir dama f i meg gir jeg totalt blanke. Gidder ikke slikt tull!

[Alja]

Feil.... Gir dama f i meg gir jeg totalt blanke. Gidder ikke slikt tull!

Det er det som må til for å vekke interessen hos dem som in the first place gir totalt blanke. Mange menn skjønner ikke en dritt før de blir behandlet med samme mynten.

[AnonymBruker]

Husk at alle par har gode stunder. Det betyr IKKE at dere bør være sammen. Han har jo enda de kvalitetene som gjorde at du ble forelsket i han i utgangspunktet.

Anonymous poster hash: b53b5...9df

[Kyrre]

Det er det som må til for å vekke interessen hos dem som in the first place gir totalt blanke. Mange menn skjønner ikke en dritt før de blir behandlet med samme mynten.

Jo, dette kan faktisk virke helt mot sin hensikt

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk jeg kan finne noen bedre. Men jeg er jo utrolig glad i han, og vi har det utrolig fint når vi først har det fint...

Ts

Anonymous poster hash: 10c52...5a8

Sikker på at du ikke bare er vant til han og ikke vil miste de få gode stundene dere har? Han behandler deg som en fjern venn, ikke som sitt livs kjærlighet. Tro meg, det er noen der ute som vil det.

Anonymous poster hash: e2b48...08b