Min mor er en veldig syk person og har grep om meg

[AnonymBruker]

Min mor er psykisk veldig syk. Det har tatt meg mange år å komme meg unna det grepet hun har rundt samvittigheten min, og selv om det er flere år siden jeg flyttet ut så har hun et feste enda. Hun hater det at jeg har samboer, hun takler ikke tanken på at jeg er gravid. Hun vil jeg skal flytte ut og flytte hjem til henne igjen. Hun ringer og terroriserer meg, gjør seg svak og liten, følelsene river og sliter i meg. Etter en samtale med henne er ikke livet verdt å leve. Dere tenker kanskje "hvorfor gidder du å ta telefonen, hvorfor snakker du med henne". En del av meg vil henne godt, en del av meg bryr seg, en del av meg er fanget av henne og gir meg verdens dårligste samvittighet når hun føler seg såret. Hva føler hun seg såret av? At jeg har eget liv, at jeg flyttet ut, fikk en kjæreste, at det ikke var meg og henne lenger, slik hun vil det skal være. Dagene er ekstra slitsomme for tiden, jeg er gravid, jeg er sliten, og hun når inn til meg. Svarer jeg ikke på telefon ringer hun familie eller venner av meg, sier stygge ting om kjæresten, og meg, at jeg er en dårlig datter og ikke er der for henne.. Familien min vet ikke hva de skal tro, tror jeg, hun kan være veldig overbevisende. Til og med overbevise meg i blant at forholdet mitt er skadelig, enda jeg elsker ham og vet at jeg er lykkelig. Vet ikke hvor jeg vil med dette, lufte noen tanker, kanskje.. Jeg går jevnlig til terapi og har fremgang,men helt fri er jeg ikke, det jobber vi med.

Er det noen der ute med psykisk sykdom i nær krets som kan relatere seg og har noen innspill....?

Anonymous poster hash: feba2...f40

[AnonymBruker]

Du skal ta kontakt med en psykolog med det samme. Denne vil etter all sannsynlighet råde deg til å kutte all kontakt og la deg ta kontroll over eget liv. Det er nemlig DU som lever dette livet, ikke din mor. Det er en sorg å kutte ut familiemedlemmer, men dersom et tre er angrepet av råte vil man aldri nøle med å fjerne det angrepne området. Din mor er en svulst du ikke trenger. Kutt den bort!

Anonymous poster hash: 62ada...1f8

[AnonymBruker]

Har det akkurat som deg. Etter et år med terapi har vi begrenset min kontakt med min mor til minimalt. Kun samvær med barnebarn. Det et tungt og vanskelig, fordi samvittigheten sliter i meg. Men hun sliter meg fullstendig ut og er veldig slem. Hun er sjalu og ufin. Det har hjulpet meg å holde avstand, selvom det er tungt.

Anonymous poster hash: e866b...5da

[jeppe007]

Kjenner meg godt igjen, men her har vi ikke lenger kontakt.. Er selv gravid.
Savner ikke kontakten - fordi den gav mer smerte enn glede.

[Gjest Eurodice]

Jeg vil anbefale deg på det varmeste å lese disse to bøkene:

Nancy W. Cocola og Arlene M. Matthews: Slik takler du din mor

Susan Forward: Ut av dine foreldres grep.

Jeg vet ikke om disse er i handelen ennå, men kan i hvert fall lånes på bibliotek.

[GammelKaktus]

Jeg kan ikke si noe annet enn at du burde kanskje bare kutte kontakten. Det gjorde jeg gradvis fra jeg var 17 og når jeg var 19 kuttet jeg tvert. Eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde det før, da kunne jeg kanskje hatt en bedre ungdomstid. Men du lærer så lenge du lever

Ellers så er bøkene som Arabella nevnte veldig bra