stemor

[AnonymBruker]

Vanskelig tema å ta opp men den personen som min pappa fant seg etter at mamma døde, tar veldig med plass.

Hun er dominerende og sier selv at hun ikke er snill.

Jeg ble redd for henne fordi jeg instinktivt oppfattet henne som en sykopat.

Hun tar rett og slett ekstremt mye plass, snakker ut om barndommen sine hele tiden, om privatlivet sitt, jeg har blitt litt redd for henne.

Dessuten ligner hun i mine øyne på en sovende hval.(hvaler tar liksom tilfeldigvis ekstremt stor plass)

Hun oppfører seg som en diva stort sett hele tiden, vi må evakuere kjøkkenet om noen har urter der eller stekos, men før hun skal ut sprayer hun seg med hauger av hårspray. Da er hun ikke allergisk lenger.

Hun har allerede barn som hun er veldig glad i, men hun kan vel oppføre seg hyggelig for det?

Føler hun tar helt over, at hun er et maktmenneske og en baksnakker.

Jeg kan hele livshistorien hennes utenat nå, og jeg er sånn som knytter meg til folk når jeg får høre livshistorien deres, siden vi tilbringer ganske mye tid sammen også.

Føler hun trenger seg på meg ved å fortelle alt privat og personlig, tom om deres sexliv. Er ikke dette litt too much info?

Er hun bare veldig frekk, eller kan jeg unnskylde henne med at hun er litt dum, litt kort kanskje?Mamma var også veldig dominerende person, så jeg merker at dette er et ømt punkt for meg.

Vet at hun ikke bryr seg om barna til pappa, det har vært klart fra dag 1 , da hun har egne. Samtidig er hun veldig snill med å gi litt rådgivning om man tar opp noe med henne.

Hun er veldig opptatt av det hun kaller de sorte, og alle barna hennes er svarthårede og delvis mørke i huden. Er dette bare fordi hun er antikvarisk gammel at hun deler inn på den måten?

Hun elsker de sorte og sigøynere sier hun. Ingen av oss barna er sigøynere eller sorte i huden.

Er hun litt rar?

Eller er dette bare en helt naturlig kræsj av to familier, hvor vi som ble igjen fremdeles savner mammaen vår.

Jeg respekterer henne, men føler ikke det går begge veier.

Og akkurat dette sliter jeg med i livet mitt, å ikke føle meg respektert.

Er det kun det at jeg overtolker pga at jeg allerede har et problem med å ikke føle meg respektert?

Anonymous poster hash: 7b1d3...36c

[AnonymBruker]

Hvis du vrenger ut av deg så mye rart til vanlig som det du gjorde her nå, så er det ikke rart du ikke blir respektert!

Anonymous poster hash: 743c3...62a