AnonymBruker Skrevet 6. juni 2014 #1 Skrevet 6. juni 2014 Jeg vurderer å finne et nytt sted å bo. Bor sammen med en jente og det har stort sett gått greit, men jeg er ikke helt komfortabel. Hun eier leiligheten og jeg vet hun betaler ned lån med det jeg betaler i leie. Jeg bor jo i "hennes hjem" og til tross for at jeg betaler mye klager hun stadig vekk på småting. Hun er en "neat freak" og har kjeftet på meg for mindre ting som smuler på benken... Noe av dette er muligens kulturforskjeller også. Hun har veldig ofte folk over så leiligheten kan bli stappfull og jeg må holde meg på rommet mitt. Hun har t.o.m. husjet meg ut av stuen noen ganger hun har hatt med menn hjem. Jeg har en måneds oppsigelsestid og har ikke sagt opp enda. Hun reiser mye med jobben og jeg mistenker at hun vil bli sur og stresset når jeg sier opp fordi det er stressende for henne å finne en ny, spesielt hvis hun ikke er i byen for å holde visninger. Men jeg trives ikke veldig når hun er hjemme og vil faktisk heller bo trangere, på et studio - alene. Men jeg gruer meg. Redd hun blir sur, vanskelig eller skal prate om hvorfor i et håp om at jeg skal bli. Vurderer å si noe annet som at jeg rent praktisk må flytte mer mot sentrum ift. jobben. Jeg vet at svaret her er "bare si det", selvsagt. Men jeg lurer på om andre har hatt samme situasjon og kanskje sympatiserer? Anonymous poster hash: dc062...6ab
Gjest Gjest Skrevet 6. juni 2014 #2 Skrevet 6. juni 2014 Si opp og finn deg et sted for deg selv. Lykke til. 5
Per Ivar Skrevet 6. juni 2014 #3 Skrevet 6. juni 2014 Du trenger vel ikke oppgi noen som helst grunn til at du flytter ut. Si at du flytter ut om en måned og om hun spør deg hvorfor så kan du alltids svare at det er privat. 2
bergen2 Skrevet 6. juni 2014 #4 Skrevet 6. juni 2014 Enig over, du har ingen opplysningsplikt for å avslutte leieforholdet. Jeg har alltid bare sendt en mAil der jeg underlegger om at jeg sier opp kontrakten.
missioncomplete Skrevet 6. juni 2014 #5 Skrevet 6. juni 2014 Skjønner egentlig ikke dilemmaet. Du burde ikke føle at du skylder henne noe eller bekymre deg for at hun kan bli stresset av å finne en ny roomie. Hvis jeg var deg ville jeg sagt det som det er - 'Du er vanskelig å leve sammen med og jeg takker dermed for meg. Lykke til. '' 4
tratrins Skrevet 6. juni 2014 #6 Skrevet 6. juni 2014 Skjønner at du synes det er ubehagelig å si i fra og risikere en forsurnet måned framover.....men det må gjøres! Du skylder henne ingenting utover hva som står i kontrakten. Si opp og finn et nytt sted å bo! Lykke til!
Frisørdama Skrevet 6. juni 2014 #7 Skrevet 6. juni 2014 Bare mann deg skikkelig, skikkelig opp og hopp i det. Det føles så bra når du endelig er ferdig og ikke behøver bekymre deg mer!! Snart er du ute av den kjipe situasjonen 1
mara2012 Skrevet 6. juni 2014 #8 Skrevet 6. juni 2014 Er vel best å bare si det. Tror hun setter pris på å få vite det så tidlig som mulig, så hun kan finne en ny leieboer. Det er ikke ditt problem at hun kan bli stresset av det, hun har selv vslgt å bo på denne måten å leie ut til en person for å klare seg selv økonomisk. Og man kan jo ikke være roomies for alltid. Bare snakk med henne!
Gjest Skrevet 6. juni 2014 #9 Skrevet 6. juni 2014 Husk at oppsigelser er fra den første i måneden. Om du sier opp nå, så har du hele juni og juli som oppsigelsestid. Om du sier opp siste dag i juni, så har du kun juli. 3
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2014 #10 Skrevet 6. juni 2014 Jeg har heldigvis aldri bodd med venner, så jeg har ikke vært borti dette, men jeg kan godt forstå at det er ubehagelig. Det er vel kanskje en spesiell type mennesker som gjør det her til et problem, men om du først er som meg er det vanskelig å "bare si det". Jeg er mann i tillegg, så jeg skal vel liksom være enda mindre ukomfortabel med å ta denne typen samtaler. Men jeg forstår ubehaget, det gjør jeg. Samtidig er det vel dessverre ikke så mange andre løsninger enn nettopp å "bare si det", samme hvor mye man forstår ubehaget du kjenner. Jeg kan føle med deg, men noen annen praktisk løsning enn å bare ta denne samtalen finnes ikke. Du trenger rent formelt selvsagt ikke begrunne dette, men du kan jo selv tenke på om du har noen god forklaring hvis hun først spør. Du plikter ikke å gi noen, men det kan være greit hvis du føler at det ellers blir veldig ubehagelig. Anonymous poster hash: fd95d...8c2
The Kitten Skrevet 6. juni 2014 #11 Skrevet 6. juni 2014 Jeg skjønner ikke problemet. Om hun sliter blir sur eller sliter med å finne en ny leietager, så er det da ikke ditt problem. Du må jo gjøre det som er best for deg. 1
Ferny Skrevet 7. juni 2014 #12 Skrevet 7. juni 2014 (endret) Haha, jeg var i en nesten identisk situasjon. Jeg gruet meg sånn til å si opp, at jeg utsatte det til absolutt siste dag i den måneden. Da tenkte jeg bare - jeg må vekk herfra. Det er viktig å bo i et hjem du trives i. Jeg vet ikke om dere deler utgiftene likt, men i så fall har du like stor rett til å "smule" og henge i stuen som henne. Greit at man kan ha ulike grenser for sånne ting som rot, men sånn er det å leve med andre mennesker. Nå for eksempel, bor jeg med en annen venninne. Og selv om jeg kanskje har litt "støv på hjernen", så gidder jeg ikke henge meg opp i at hun ikke har det. Da tørker jeg heller av benken litt oftere på vegne av begge, og synes det er flott at hun kjøper blomster og panter flasker. Gi og ta. Når det gjelder å si ifra om at du flytter, så er det nok best å gi beskjed så snart som mulig. Sånn at venninnen din kan høre rundt etter en ny leieboer. Kan hende hun blir sur for at du flytter, men dersom du gir beskjed i god tid, så har du faktisk gitt henne mer enn kontrakten tilsier. Og siden dere er venninner, så ville jeg gjort det sånn. Du kan jo uansett pakke det inn litt, for vennskapets skyld. Si at du vil finne et sted med lavere leie. Dersom du tror situasjonen kan endre seg, så er det jo også et forslag å si det som det er - si hva du er misfornøyd med, og si at hvis det endrer seg, så kan du bli boende. Men dette vet du best selv hvordan hun evt. vil takle, så du får velge selv. Endret 7. juni 2014 av Ferny 1
Ferny Skrevet 7. juni 2014 #13 Skrevet 7. juni 2014 Jeg skjønner ikke problemet. Om hun sliter blir sur eller sliter med å finne en ny leietager, så er det da ikke ditt problem. Du må jo gjøre det som er best for deg. De er jo venninner - på hvilken måte er det et godt råd for å bevare vennskapet? Greit at de ikke fungerer i forhold til å bo sammen, men det betyr ikke at man slutter å bry seg om vennene sine. Hvis hun har mulighet til å gi henne mer enn en måned til å finne ny leietager, så gjør hun jo selvfølgelig det.
Gjest stian86 Skrevet 7. juni 2014 #14 Skrevet 7. juni 2014 Bodde sånn som du og var helt jævlig. Bodde med en vennine, men no er hun ikke det lenger. Fikk se alle dårlige side. Og kor sleip hun var. Så gi beskjed i dag du at du flytter. Er hennes problem. Bare vent til du kommer til deg sjøl. Utrolig deilig og slippe og bo sånn som det
Kjempeliten Skrevet 7. juni 2014 #15 Skrevet 7. juni 2014 Flyttet selv ut fra et kollektiv der vi jo var gode venner, men jeg hadde fått tilbud om egen hybel og var litt lei kollektiv-livet. Uansett hvor gode venner man blir så blir det alltid noe småkrangling og unødvendige kommentarer. Nå eide ingen av de leiligheten, men jeg måtte jo si ifra uansett. Det ble jo spørsmål, men jeg pyntet bare litt på sannheten og sa at jeg ønsket å bo nærmere kjæresten (hybelen var nærmere han). Ingen som har noe med grunnen til hvorfor du flytter, så hvis du ikke tør å si hvorfor så bare finn på noe som ikke høres alt for dumt ut. Og når du først har sagt opp innen fristen (lag den gjerne skriftlig om du er redd for problemer) så er det heller ingenting noen kan gjøre uansett hvor mye de maser.
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2014 #16 Skrevet 8. juni 2014 Jeg har heldigvis aldri bodd med venner, så jeg har ikke vært borti dette, men jeg kan godt forstå at det er ubehagelig. Det er vel kanskje en spesiell type mennesker som gjør det her til et problem, men om du først er som meg er det vanskelig å "bare si det". Jeg er mann i tillegg, så jeg skal vel liksom være enda mindre ukomfortabel med å ta denne typen samtaler. Men jeg forstår ubehaget, det gjør jeg. Samtidig er det vel dessverre ikke så mange andre løsninger enn nettopp å "bare si det", samme hvor mye man forstår ubehaget du kjenner. Jeg kan føle med deg, men noen annen praktisk løsning enn å bare ta denne samtalen finnes ikke. Du trenger rent formelt selvsagt ikke begrunne dette, men du kan jo selv tenke på om du har noen god forklaring hvis hun først spør. Du plikter ikke å gi noen, men det kan være greit hvis du føler at det ellers blir veldig ubehagelig. Anonymous poster hash: fd95d...8c2 Takk for svar. Jeg synes også det er ubehagelig men det er også fordi jeg et par ganger har opplevd henne som brysk. Hun er stort sett veldig hyggelig og positiv men et par ganger har hun blitt sur over ingenting, som en gang hun var sliten etter jobb og var forbanna over noen absolutte småting og jeg faktisk lurte på om hun hadde PMS eller var sint over noe annet og lot det gå utover meg. Derfor er jeg selvsagt redd for at noe slikt skal skje igjen, at hun blir irrasjonell og plutselig begynner å ta opp masse småting fra tiden vi har bodd sammen. Vi har ikke delt leilighet veldig lenge. Ja det er flere ting som bidrar til at jeg vil ut, så det er flere ting jeg kan si. Det er ganske dyrt her og selv om utvalget rimeligere boliger er noe begrenset ville jeg nok revurdert det om jeg fikk en veldig god deal her. Etterhvert må jeg selv begynne å betale avdraget på boliglånet mitt slik hun gjor (eier bolig annet sted) og da vil jeg helst ha litt til overs hver måned. Det er også et stykke fra sentrum der jeg jobber nå og jeg bruker lang tid hver måned. Det er dyrt i sentrum også men da får jeg mindre vei å farte for pengene. Men uansett hvordan man vrir og vender på det er trivsel en faktor og hun vet vel at jeg ikke ville planlagt det hvis vi kom supert overens. Jeg er nok noe bortskjemt med å ha bodd alene men jeg har faktisk ingenting imot en roommate eller to. Jeg er ikke en "nitpicker" med småting der jeg irriterer meg, skaper ikke krangler av hvem som handler dopapir og slikt. Jeg tror bare dette er litt ekstra vanskelig fordi vi har ulike livssitasjoner og hun eier leiligheten og at jeg derfor blir mer en "gjest". Dersom begge leier er det nok mer "jevnt". Leiligheten er også utformet slik at det er ett stort fellesrom (der hun er mesteparten av tiden) og soverommene er små. Det er veldig lite privatliv, spesielt når hun er hjemme og alltid er i stuen. Anonymous poster hash: dc062...6ab
Gjest alegria Skrevet 8. juni 2014 #17 Skrevet 8. juni 2014 Hvorfor bor du ikke i din egen leilighet?
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2014 #18 Skrevet 8. juni 2014 Hvorfor bor du ikke i din egen leilighet? Ulike grunner, den er et annet sted og jeg er nå knyttet til byen jeg bor i. I fremtiden kan jeg bo der, men ikke i år. Anonymous poster hash: dc062...6ab
Timza Skrevet 8. juni 2014 #19 Skrevet 8. juni 2014 "Mann opp" og si opp. Hvorfor skal du bry deg om hennes reaksjon på det? Har du planer om å omgåes henne senere i livet? Hvis ikke, kjør på. Dessuten er det bare greit at du møter konflikter fem på ettersom du virker til å være ganske konfliktsky og da er det greit å få seg et litt hardere ytre slik at du ikke blir overkjørt resten av livet ditt. 2
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2014 #20 Skrevet 8. juni 2014 Jeg vurderer å finne et nytt sted å bo. Bor sammen med en jente og det har stort sett gått greit, men jeg er ikke helt komfortabel. Hun eier leiligheten og jeg vet hun betaler ned lån med det jeg betaler i leie. Jeg bor jo i "hennes hjem" og til tross for at jeg betaler mye klager hun stadig vekk på småting. Hun er en "neat freak" og har kjeftet på meg for mindre ting som smuler på benken... Noe av dette er muligens kulturforskjeller også. Hun har veldig ofte folk over så leiligheten kan bli stappfull og jeg må holde meg på rommet mitt. Hun har t.o.m. husjet meg ut av stuen noen ganger hun har hatt med menn hjem. Jeg har en måneds oppsigelsestid og har ikke sagt opp enda. Hun reiser mye med jobben og jeg mistenker at hun vil bli sur og stresset når jeg sier opp fordi det er stressende for henne å finne en ny, spesielt hvis hun ikke er i byen for å holde visninger. Men jeg trives ikke veldig når hun er hjemme og vil faktisk heller bo trangere, på et studio - alene. Men jeg gruer meg. Redd hun blir sur, vanskelig eller skal prate om hvorfor i et håp om at jeg skal bli. Vurderer å si noe annet som at jeg rent praktisk må flytte mer mot sentrum ift. jobben. Jeg vet at svaret her er "bare si det", selvsagt. Men jeg lurer på om andre har hatt samme situasjon og kanskje sympatiserer? Anonymous poster hash: dc062...6ab Er det sånn at hun har sex med det typene hun har med hjem mens du er der? Hvor i leiligheten er de de har seg? Jeg flytta etter to måneder når jeg var i en lignende situasjon uten å si fra før rett etter jeg hadde flytta inn i ny bolig. Det er viktig å trives der man bor. Men om du er ukomfortabel så bare flytt da du har 1 mnd oppsigelse. Om dere ikke har et godt forhold og ikke kommer til å omgås senere så bare finn en ny hybel og pakk sakene og stikk og legg igjen et notat om at du har flytta. Anonymous poster hash: 0998e...fef
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå