Gjest Lalala Skrevet 18. juni 2004 #1 Skrevet 18. juni 2004 Kjæresten min - har null utdannelse. - er leder for en avdeling med ca 20 ansatte - har utelukkende venner uten utdannelse - er opptatt av "det nære" (venner, familie) - er ikke vant til å debattere (og liker det heller ikke) - leser avisen fordi det står bilannonser der - mener det er ingen vits i å betale til innsamlingsaksjoner - mener det ikke er noe poeng å resirkulere - mener alle innvandrere som begår lovbrudd skal kastes ut av landet - mener det er bortkastet plass/rot å ha bøker i et hjem - er utrolig snill, sexy, oppmerksom, morsom Jeg - har høy utdannelse - har ingen venner uten utdannelse - er opptatt av både det nære og det som ikke angår meg direkte - elsker å debattere - leser avisen for å holde meg oppdatert om hva som skjer, få innspill til samtaleemner, diskusjonstemaer++ - mener det er viktig å engasjere seg i samfunnsspørsmål, og ha et sosialt/kollektivt perspektivt på det man gjør. - har store problemer med rasistiske holdninger - mener bøker skal ta stor plass i et hjem - kan bli for seriøs og krass Jeg merker at jeg av og til har problemer med å respektere ham pga manglende utdannelse/engasjement. Samtidig har han mange kvaliteter som mine mer-like-ekskjærester ikke hadde.. Noen ganger tenker jeg at dette aldri kan gå. Som oftest tenker jeg imidlertid at han utfyller meg... Hva tror dere - på et generelt grunnlag?
Gjest GreenSky Skrevet 18. juni 2004 #2 Skrevet 18. juni 2004 Jeg tror det kan funke. Men det er faktisk opp til deg... Dersom du føler at dere er for ulike, så gjør det som føles rett for deg.
Gjest lurven Skrevet 18. juni 2004 #3 Skrevet 18. juni 2004 ja det kan funke men dere må respektere hverandre det er veldig i viktig i et forhold. hvertfall når dere er så forskjellige
Gjest Ethereal Skrevet 18. juni 2004 #4 Skrevet 18. juni 2004 Du er som meg; og for meg personlig hadde noe slikt ikke funket. Jeg prøvde i en periode å være sammen med en person ala han du beskriver, men jeg merket at jeg "nedvurderte" ham inni meg, og tok ham nok ikke fullt på alvor. Selv om det er personligheten som teller, rynker jeg pannen når jeg leser at han ikke bryr seg om nyheter, diskusjoner osv, mens du er motsatt. For å få et forhold til å fungere, er det viktig at man har noen felles holdepunkter utover det å tiltrekkes seksuelt, eller ha det moro sammen. Det er viktig å være sammen med en person man føler at man kan kommunisere med. Hvilke kvaliteter har han som du setter pris på? Du nevner at han er snill, sexy og morsom, og det er i og for seg viktig i et forhold. Hvor viktig er det for deg at du får leve ut alle sidene i deg selv i forholdet ditt? Kanskje du kan få utløp for samfunnsengasjementet og lysten på diskusjoner gjennom venner? Jeg vet sannelig ikke...
Gjest Poirot Skrevet 18. juni 2004 #5 Skrevet 18. juni 2004 Det kan funke, men du burde finne deg andre arenaer der du får gjort en del av det du liker. Da blir det ikke noe savn. Emner man er svært uenige om kan man rett og slet avtale å ikke diskutere sammen, hvis det fører til krangel.
Gjest GreenSky Skrevet 18. juni 2004 #6 Skrevet 18. juni 2004 men dere må respektere hverandre det er veldig i viktig i et forhold. hvertfall når dere er så forskjellige Lurven er inne på noe viktig. For meg høres det ut som du ikke respekterer typen din, ja kanskje til og med ser litt ned på han. Beklager hvis jeg er for rask til å bedømme her, men jeg kan bare forholde meg til det du skriver.
Gjest Anonymous Skrevet 18. juni 2004 #7 Skrevet 18. juni 2004 Jeg kan ikke si hverken ja eller nei, men har vært i et liknende forhold selv, og det fungerte ikke så bra. Man er genuint veldig forskjellige og har interessetyngdepunktet på svært forskjellige arenaer, og det er utrolig trist å ikke kunne dele det som betyr mye for en, samt gir en gleder - med den en er nærmest. Men som overnevnte har sagt, så kommer det an på dere. Om dere er villige til å satse tross forskjeller! Lykke til!
nat26 Skrevet 18. juni 2004 #8 Skrevet 18. juni 2004 Det kan sikkert funke men du må nok forandre din holdning i forhold til han.Og om du vet innerste inne at det ikke kommer til å funke så gjør du det som føles rett for deg.Jeg begynner på høgskole neste år,skal ta 3 år,og 2 år senere.Kjæresten min er rørlegger og har videregående utdanning,ser ikke noe problem i det hele tatt,og jeg respekterer han for den han er.Plager meg ikke i det hele tatt.
Gjest Lalala Skrevet 18. juni 2004 #9 Skrevet 18. juni 2004 Ja, jeg skriver jo at jeg av og til har problemer med å respektere ham. Føler meg utrolig snobbete når jeg tenker sånn. Ville garantert tenkt annerledes om han hadde hatt utdannelse. Fæle meg! :cry: Samtidig er jeg usikker på hva som egentlig betyr noe for meg nå. Det er jo kjempeviktig å ha en kjæreste som bryr seg om meg, er snill mot meg, elsker fantastisk med meg og får meg til å le... Men aller helst skulle jeg ønske at han var alt dette - pluss litt til... JA TIL FULL PAKKE - POSE OG SEKK - DEN PERFEKT MANN Gode råd å få tilfredsstilt mitt engasjement/diskusjonsbehov andre steder, og elske ham for den han er. Helt fornøyd blir man jo aldri med en mann?
Gjest Poirot Skrevet 18. juni 2004 #10 Skrevet 18. juni 2004 Ikke sikkert du ville tenkt annerledes om han var utdannet. Pappa har yrkesutdannelse, men følger mye med i mediaer, aviser osv. En del av mine gode bra utdannede venner gidder ikke lese aviser. Jeg ser mer ned på disse enn min far mht deres tilnbærming til verden. For meg er det mao et større problem at han ikke leser aviser (for slik å forstå en del sammenhenger her i verden..) enn at han ikke er utdannet.
nat26 Skrevet 18. juni 2004 #11 Skrevet 18. juni 2004 Ingen er perfekt her i verden Lalala.Hva mener du med perfekt?Ser du på deg selv som perfekt eller?Jeg bare lurte jeg,jeg tror nok ikke du finner noen som er helt perfekt!
Gjest Lalala Skrevet 18. juni 2004 #12 Skrevet 18. juni 2004 Nei, det er mulig du har rett... Men jeg merker at jeg noen ganger tenker "Det er ikke rart du sier sånt, du som ikke har utdannelse, og derfor aldri har lært verken å argumentere eller se ting fra flere sider". Fikk meg en oppvekker da en av mine nærmeste venninner for en tid tilbake kom med et nøyaktig likt utsagn som kjæresten min hadde kommet med kort tid i forveien. Mens hans utsagn fikk meg til å gå i været av irritasjon, reagerte jeg ikke på hennes i det hele tatt - for "hun hadde sikkert gode argumenter for det hun sa". Følte meg som en idiot da jeg plutselig innså hvilke holdninger dette avslørte hos meg..
Gjest lurven Skrevet 18. juni 2004 #13 Skrevet 18. juni 2004 jeg har ikke høy utdannelse.. men følger med hva som skjer rundtomkring likevel.. har intrykk at jeg mer en mange med høy utdannelse også.. høy utdannelse er ikke synonymt med høy intelligens
Gjest Lalala Skrevet 18. juni 2004 #14 Skrevet 18. juni 2004 .. og det over var et svar til Poirot.. Dere er så kjappe!?
Gjest Lalala Skrevet 18. juni 2004 #15 Skrevet 18. juni 2004 nat 25, jeg ser absolutt ikke på meg selv som perfekt, men når man søker etter en kjæreste, så håper man vel likevel å finne den mest perfekte?
Gjest GreenSky Skrevet 18. juni 2004 #16 Skrevet 18. juni 2004 Jeg kan egentlig ikke si at jeg liker den tankegangen, Lalala. Men vi er jo alle forskjellige, og hvis dette er av stor betydning for deg, så synes jeg at du først og fremst skal tenke på hva som er viktig for deg.
Gjest Lalala Skrevet 18. juni 2004 #17 Skrevet 18. juni 2004 Nei, lurven, jeg vet at høy utdannelse ikke er synonymt med intelligens, og jeg vet at det finnes mange flinke, smarte, engasjerte folk uten utdannelse. Likevel har jeg altsp tanker om dette knyttet til kjæresten min. Jeg kan ikke helt forklare dette. Det er holdninger hos meg selv som jeg ikke liker. Kanskje det er derfor jeg har lyst til å fortsette å ha ham som kjæreste? Fordi jeg føler han representerer noe annet enn det jeg selv og mine snobbevenner gjør??
Gjest lurven Skrevet 18. juni 2004 #18 Skrevet 18. juni 2004 Nei, lurven, jeg vet at høy utdannelse ikke er synonymt med intelligens, og jeg vet at det finnes mange flinke, smarte, engasjerte folk uten utdannelse. Likevel har jeg altsp tanker om dette knyttet til kjæresten min. Jeg kan ikke helt forklare dette. Det er holdninger hos meg selv som jeg ikke liker. Kanskje det er derfor jeg har lyst til å fortsette å ha ham som kjæreste? Fordi jeg føler han representerer noe annet enn det jeg selv og mine snobbevenner gjør?? ja du er inne på noe der.. jeg tror du trenger venner som ikke er snobbete også man kan godt bli trangsynt av å ha bare en type venner.. litt variasjon er bra.. jeg tror du kan lære ting av folk som ikke er snobbete også
Gjest Anonymous Skrevet 18. juni 2004 #19 Skrevet 18. juni 2004 Du sa: "Det er ikke rart du sier sånt, du som ikke har utdannelse, og derfor aldri har lært verken å argumentere eller se ting fra flere sider". Unnskyld meg, men folk uten utdannelse kan da argumentere og se ting fra flere sider de like mye som de med utdannelse. Kanskje noen er flinkere til det enn andre, uavhening av utdannelse eller ikke!! Å par med forskjellige bakgrunner og oppfatninger av livet kan funke fint sammen, Så lenge man har respekt for hverandres meninger osv....
Gjest Lalala Skrevet 18. juni 2004 #20 Skrevet 18. juni 2004 Ja, Grren Sky.. det er nok viktig å definere hva som virkelig er viktig for en, og kanskje også prioritere ulike egenskaper hos en mann opp mot hverandre. Hvis man ikke kan finne den perfekte mannen, må man finne den mannen som har flest av de kvalitetene som betyr mest....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå