Kontrollbehov.

[AnonymBruker]

Jeg er samboer med en mann som har et voldsomt kontrollbehov. Nesten tvang på ting.

Han må ha det på sin måte ellers låser han seg helt og klarer ikke å slappe av.

Jeg blir ofte provosert av denne oppførselen og gjør noen ganger det stikk motsatte av hva jeg vet han ønsker.

Og da er det klaging og rettelser som må til, før han er i balanse igjen.

SLITSOMT!

Eksempler er: Om jeg vil lufte og åpner et vinu, kan du være sikker på at det er feil vindu. Han ber meg da om å lukke det jeg har åpnet og åpne det han vil åpne. Noe jeg selvsagt ikke gidder lenger, men han gjør det selv.

Parkere bilen i gården er ikke tilfeldig, den må stå akkuratt der han vil ellers tror jeg verden ender. For ikke å snakke om når jeg kjører.

Måten jeg henger opp klær eller stiller ting i kjøleskapet, hvordan jeg sier ting, osv...

Han er sosial og utadvent og viser ikke disse sidene andre steder enn hjemme. Og er ikke sint eller oppfarende på noen måte. Derimot er dette gått meg fullstendig på nervene. Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: b2c82...a0f

[AnonymBruker]

Han kommer ikke til å forandre seg, faren min er akkurat lik, samme med hans mor igjen. Det handler om nerver, nevrotisk.

Anonymous poster hash: 67b5c...d6a

[Gjest Solsmil]

Jeg synes det høres mer ut som tvangstanker. I motsetning til brukeren over så tror jeg at han kan forandre seg, men det krever selvsagt at han klarer å innse problemet selv, først og fremst.

[AnonymBruker]

OCD kanskje?

Anonymous poster hash: 3bee9...349

[Gjest Blomst83]

Jeg er samboer med en mann som har et voldsomt kontrollbehov. Nesten tvang på ting.

Han må ha det på sin måte ellers låser han seg helt og klarer ikke å slappe av.

Jeg blir ofte provosert av denne oppførselen og gjør noen ganger det stikk motsatte av hva jeg vet han ønsker.

Og da er det klaging og rettelser som må til, før han er i balanse igjen.

SLITSOMT!

Eksempler er: Om jeg vil lufte og åpner et vinu, kan du være sikker på at det er feil vindu. Han ber meg da om å lukke det jeg har åpnet og åpne det han vil åpne. Noe jeg selvsagt ikke gidder lenger, men han gjør det selv.

Parkere bilen i gården er ikke tilfeldig, den må stå akkuratt der han vil ellers tror jeg verden ender. For ikke å snakke om når jeg kjører.

Måten jeg henger opp klær eller stiller ting i kjøleskapet, hvordan jeg sier ting, osv...

Han er sosial og utadvent og viser ikke disse sidene andre steder enn hjemme. Og er ikke sint eller oppfarende på noen måte. Derimot er dette gått meg fullstendig på nervene. Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: b2c82...a0f

Stryk nesten.Samboeren har det ikke godt.Det du kan gjøre er å prøve å motivere og støtte han til å be om hjelp.