Livet mitt går for fort!

[AnonymBruker]

Og jeg henger ikke med lengre.

Så mye jeg MÅ gjøre som jeg ikke klarer. Har fått en depresjon, men har ikke noe å bli sykemeldt fra, driver for meg selv. Så nå går alt rett vest. Hvordan klare å trekke pusten og nøste sammen ting her?

Jeg vet jeg må ta meg sammen, ta en ting om gangen, men hodet mitt føles som bomull og jeg klarer snart ikke tenke.

Anonymous poster hash: efad0...185

[Red-Ruby]

Livet går ikke fort! Det er det lengste tingen som kommer til å vare for deg ever!

Når jeg føler at live går fort gjør jeg tre ting:

1. Først ser jeg tilbake på alt jeg har oppnådd, følt, og opplevd. Så mye har skjedd på den tiden jeg har levd, og hvis jeg har like mye tid igjen,så går det vel bra!

2, Finn noe å se frem til. Investerer i en ferie eller noe annet gøy,for da vil du at tiden skal gå fort.

3. Sett deg ned med problemene og skriv det ned. Lag timeplan for hva du vil oppnå for feks denne mnd.

Jeg pleier å ta store ting, og bryte de ned i mindre handlinger.

Poenget mitt er,bare slå av pcen,tven og radioen, sett deg ute i sola eller hvor enn du har lyst til å sitte og prøv å roe deg selv ned. Tenk over hva som egentlig skjer. Du er stresset og deprimert, det har gjort deg blind. Dette må du innse. Du ser ikke nødvendigvis ting klart akkurat nå..

[Gjest Svampebob1]

Jeg driver selv firma.... og jeg skjønner veldig godt hva det er du sliter med. Veldig mange som driver firma har en arbeidsmoral som rett og slett går på helse og familieliv. Så du er ikke alene der.

Du må begynne med å fokusere på litt annet. Jobben din er ikke så viktig som du tror... Jeg satt i samme situasjon for ca. 7 år siden. Da var alt helt mørkt for meg og jeg var fullstendig utbrent på alle mulige måter, uten mulighet for å sykemelde meg.

Jeg fant meg en livsveileder/coach som har hjulpet meg en masse. Det har vært mye fokus på å bremse ned og finne seg selv. Lære seg å leve i nuet, til å jobbe mer effektivt og til å drive med litt annet enn jobb. Det har hjulpet meg opp av sølen.

Jeg vil anbefale deg å søke hjelp til å mestre dette. Finn deg noen som kan lære deg litt om stressmestring. Jeg vet det tilbys kurs på dette. I tillegg vil jeg anbefale deg å oppsøke legen din. Se om han kan gi en henvisning til en egnet psykolog eller noe annet som passer for deg.

Lykke til! :-)

[spektralkatt]

Hm. det er vanskelig å si noe utifra det du skriver.... men jeg kjenner meg forsåvidt igjen i situasjonen din. og det er slitsomt og frusterende.

kanskje det blir riktig å kalle det en slags livskrise, en periode da måten en lever på har gått utover behov og spist på energi og overskudd så lenge at en smeller i veggen? ( depresjon)

så... jeg liker ikke setningen "ta seg sammen" selv om det ofte er den en får høre og det en føler en bør gjøre.

ja, på en måte må en det.

Men, når en sier "ta seg sammen" så kan det være lett å tenke at en bare må skyve sine egne behov enda lenger bak i bevisstheten og fokusere på alt en skal gjøre og være "flink"

Men det som skjer da, tror jeg, er at kroppen protesterer enda mer og en sitter igjen med dyprere depresjon og dårligere helse på sikt.

ordet "depresjon" har sin opprinnelse i det greske ordet deppressio, som betyr å trykke ned, undertrykke.

og når vi tenker over denne betydningen, finnner vi også svar på hva vi må gjøre for å komme opp igjen. Finne ut hvilke følelser og behov som blir neglisjert, og hva en må gjøre for å ivareta disse behovene.

så rent konkret tenker jeg at når en opplever livet slik, er det flere ting en må finne ut.

1. hvilke deler av livet mitt er ute av balanse? ytre liv og følelsesliv.

2. Hva trenger jeg for å få balanse i livet mitt?

Hva er nødvendig for meg å gjennomføre for at jeg skal få et sunt og balansert liv på lengre sikt?

hva må jeg prioritere for at arbeid og økonomi skal fungere?

i hvilke situasjoner har jeg tidligere følt glede, og hva har normalt sett gitt meg overskudd?

3. hvem kan hjelpe og støtte meg gjennom denne vanskelige prosessen jeg går igjennom nå?

hvem stoler jeg på? har jeg venner, familie, lege, terapeut, rådigvere på diverse kontorer, etc etc som kan lytte og gi med råd og støtte?

Det er ofte enklere for andre mennesker å se det store bildet, når en føler livet blir kaotisk.

det å bygge opp relasjoner til personer som kan støtte deg i arbeidet om å stå stødigere i ditt eget liv ( om du velger venner eller profesjonelle) bidrar på sikt til at du får et tryggere fundament i deg selv og dermed økt kapasitet, overskudd til å gjøre det du føler du ønsker utav livet ditt, og en sunnere livsstil på lang sikt. ( tror jeg. )

merk: jeg skiver kun utav hvordan jeg selv ser, og opplever livet, så ta det for det det er, og plukk ut om du finner noe av det nyttig

lykke til.

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine svar Blue-Jean og Svampebob.

Svampebob: Jeg fikk henvisning til DPS av legen, men fikk avslag av de, siden det ikke var fare for å miste jobben??? De hjalp bare folk i et ' raskere tilbake i jobb' program, og siden jeg drev for meg selv, falt jeg ut av dette???Så da får jeg nok sette meg på venteliste og håpe jeg ikke har gått personlig konkurs innen det har gått et halvt år (siden det ofte er ventetid på kommunale psykologer)

Vet jeg kanskje høres litt sutrete ut for de som ikke har vært i samme situasjon, men tro meg, jeg er normalt en ganske sterk og oppegående person, og er like overrasket som alle rundt meg på hvordan jeg takler dette. Jeg har altså havnet et sted jeg aldri trodde jeg skulle havne. Har alltid vært en positiv person som har sett lyst på det meste. Men så gikk lyset, etter litt for mye vanskelige ting i livet mitt, totalt mørke ble det. Og her, i mørket vaser jeg rundt og ikke finner fram

Anonymous poster hash: efad0...185

[AnonymBruker]

Hm. det er vanskelig å si noe utifra det du skriver.... men jeg kjenner meg forsåvidt igjen i situasjonen din. og det er slitsomt og frusterende.

kanskje det blir riktig å kalle det en slags livskrise, en periode da måten en lever på har gått utover behov og spist på energi og overskudd så lenge at en smeller i veggen? ( depresjon)

så... jeg liker ikke setningen "ta seg sammen" selv om det ofte er den en får høre og det en føler en bør gjøre.

ja, på en måte må en det.

Men, når en sier "ta seg sammen" så kan det være lett å tenke at en bare må skyve sine egne behov enda lenger bak i bevisstheten og fokusere på alt en skal gjøre og være "flink"

Men det som skjer da, tror jeg, er at kroppen protesterer enda mer og en sitter igjen med dyprere depresjon og dårligere helse på sikt.

ordet "depresjon" har sin opprinnelse i det greske ordet deppressio, som betyr å trykke ned, undertrykke.

og når vi tenker over denne betydningen, finnner vi også svar på hva vi må gjøre for å komme opp igjen. Finne ut hvilke følelser og behov som blir neglisjert, og hva en må gjøre for å ivareta disse behovene.

så rent konkret tenker jeg at når en opplever livet slik, er det flere ting en må finne ut.

1. hvilke deler av livet mitt er ute av balanse? ytre liv og følelsesliv.

2. Hva trenger jeg for å få balanse i livet mitt?

Hva er nødvendig for meg å gjennomføre for at jeg skal få et sunt og balansert liv på lengre sikt?

hva må jeg prioritere for at arbeid og økonomi skal fungere?

i hvilke situasjoner har jeg tidligere følt glede, og hva har normalt sett gitt meg overskudd?

3. hvem kan hjelpe og støtte meg gjennom denne vanskelige prosessen jeg går igjennom nå?

hvem stoler jeg på? har jeg venner, familie, lege, terapeut, rådigvere på diverse kontorer, etc etc som kan lytte og gi med råd og støtte?

Det er ofte enklere for andre mennesker å se det store bildet, når en føler livet blir kaotisk.

det å bygge opp relasjoner til personer som kan støtte deg i arbeidet om å stå stødigere i ditt eget liv ( om du velger venner eller profesjonelle) bidrar på sikt til at du får et tryggere fundament i deg selv og dermed økt kapasitet, overskudd til å gjøre det du føler du ønsker utav livet ditt, og en sunnere livsstil på lang sikt. ( tror jeg. )

merk: jeg skiver kun utav hvordan jeg selv ser, og opplever livet, så ta det for det det er, og plukk ut om du finner noe av det nyttig

lykke til.

Anonymous poster hash: efad0...185

[AnonymBruker]

Hm. det er vanskelig å si noe utifra det du skriver.... men jeg kjenner meg forsåvidt igjen i situasjonen din. og det er slitsomt og frusterende.

kanskje det blir riktig å kalle det en slags livskrise, en periode da måten en lever på har gått utover behov og spist på energi og overskudd så lenge at en smeller i veggen? ( depresjon)

så... jeg liker ikke setningen "ta seg sammen" selv om det ofte er den en får høre og det en føler en bør gjøre.

ja, på en måte må en det.

Men, når en sier "ta seg sammen" så kan det være lett å tenke at en bare må skyve sine egne behov enda lenger bak i bevisstheten og fokusere på alt en skal gjøre og være "flink"

Men det som skjer da, tror jeg, er at kroppen protesterer enda mer og en sitter igjen med dyprere depresjon og dårligere helse på sikt.

ordet "depresjon" har sin opprinnelse i det greske ordet deppressio, som betyr å trykke ned, undertrykke.

og når vi tenker over denne betydningen, finnner vi også svar på hva vi må gjøre for å komme opp igjen. Finne ut hvilke følelser og behov som blir neglisjert, og hva en må gjøre for å ivareta disse behovene.

så rent konkret tenker jeg at når en opplever livet slik, er det flere ting en må finne ut.

1. hvilke deler av livet mitt er ute av balanse? ytre liv og følelsesliv.

2. Hva trenger jeg for å få balanse i livet mitt?

Hva er nødvendig for meg å gjennomføre for at jeg skal få et sunt og balansert liv på lengre sikt?

hva må jeg prioritere for at arbeid og økonomi skal fungere?

i hvilke situasjoner har jeg tidligere følt glede, og hva har normalt sett gitt meg overskudd?

3. hvem kan hjelpe og støtte meg gjennom denne vanskelige prosessen jeg går igjennom nå?

hvem stoler jeg på? har jeg venner, familie, lege, terapeut, rådigvere på diverse kontorer, etc etc som kan lytte og gi med råd og støtte?

Det er ofte enklere for andre mennesker å se det store bildet, når en føler livet blir kaotisk.

det å bygge opp relasjoner til personer som kan støtte deg i arbeidet om å stå stødigere i ditt eget liv ( om du velger venner eller profesjonelle) bidrar på sikt til at du får et tryggere fundament i deg selv og dermed økt kapasitet, overskudd til å gjøre det du føler du ønsker utav livet ditt, og en sunnere livsstil på lang sikt. ( tror jeg. )

merk: jeg skiver kun utav hvordan jeg selv ser, og opplever livet, så ta det for det det er, og plukk ut om du finner noe av det nyttig

lykke til.

Takk for mange fine råd Spektralkatt

Jeg får sette meg opp en liste over hva som er viktigst å ordne opp i framover, og så jobbe meg tilbake

Anonymous poster hash: efad0...185

[Gjest Svampebob1]

Tusen takk for fine svar Blue-Jean og Svampebob.

Svampebob: Jeg fikk henvisning til DPS av legen, men fikk avslag av de, siden det ikke var fare for å miste jobben??? De hjalp bare folk i et ' raskere tilbake i jobb' program, og siden jeg drev for meg selv, falt jeg ut av dette???Så da får jeg nok sette meg på venteliste og håpe jeg ikke har gått personlig konkurs innen det har gått et halvt år (siden det ofte er ventetid på kommunale psykologer)

Vet jeg kanskje høres litt sutrete ut for de som ikke har vært i samme situasjon, men tro meg, jeg er normalt en ganske sterk og oppegående person, og er like overrasket som alle rundt meg på hvordan jeg takler dette. Jeg har altså havnet et sted jeg aldri trodde jeg skulle havne. Har alltid vært en positiv person som har sett lyst på det meste. Men så gikk lyset, etter litt for mye vanskelige ting i livet mitt, totalt mørke ble det. Og her, i mørket vaser jeg rundt og ikke finner fram

Anonymous poster hash: efad0...185

Ja, det er typisk det der. Og DPS er vel på bærtur. Ingen fare for å miste jobben, men fare for å gå konkurs i stedet teller ikke? Doh! :-P

Jeg vet noen har løst det problemet med ventelister ved å være pågående mot legen. Dvs. du må virkelig stå på og presisere alvoret i forhold til dette ovenfor legen din for å finne en løsning. Gå konstruktivt til verks her.

Hva med privat psykolog? Jeg mener du vil få deler av utgiftene dekket hvis du får henvisning av legen.

Og du er ikke den første ressurssterke personen som havner i den situasjonen. Det er faktisk mer vanlig enn du tror. De som gir mye av seg selv er og gjerne de som går tomme. Hvis du i tillegg har mistet noen av forutsetningene du trengte for å gå i pluss, så er det nok ikke så rart.

[spektralkatt]

jeg ser svampebob allerede har forslått det jeg tenkte på nå, når det offentlige er trøblete, privat psykolog.

det er lett å bli litt motløs i møte med det offentlige, når en får en slik tilbakemelding som du har fått, men slik jeg opplever det er privat psykolog, selv om det koster en del vel verdt det, fordi jeg føler at på den måten får jeg være den som tar avgjørelser i mitt eget liv og ikke må "ta til takke" med det det offentlige tilbyr.

jeg får jo inntrykk av at du er en ressurssterk person som vanligvis har et godt grep om ditt eget liv, og er vant til å være selvstendig.

Økonomi er jo ofte en begrensende faktor i forhold til å kjøpe private tjenester, men jeg for min del har funnet ut at det å svi av en tusenlapp i mnd på en psykologtjeneste er en såpass god investering at jeg heller bortprioriterer andre ting.

og selv om oppfølgingen ikke er intensiv, og det kan høres "lite ut" så er det mange fordeler med å fordele den på en lengre tidsperiode, slik jeg opplever det.

f eks at det gir rom for å lufte det jeg føler har vært utfordrende, og det jeg har tenkt på og opplevd siste mnd, at jeg får tid til å reflektere over det vi har kommet fram til etter hver time, og faktisk arbeide for å endre på uheldige mønstre, og diskutere hvordan det har gått neste mnd.

og når jeg har diskutert det med psykologen mener også hun at det ofte kan være en god løsning, da hun også blir kjent med meg gjennom et lengre tidsrom, og etter hvert lettere ser mønster i mitt liv som kan være vanskeligere å oppdage i et kortere perspektiv.

men det kan jo være mange andre løsninger som fungerer bedre for deg, jeg tenker at det ofte kan lønne seg å tenke litt utenfor den offentlige boksen, for det finnes mange tjenester en kan benytte seg av utenom dette, som sikkert kan gi like gode resultater.