Glad i 2 menn?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en kvinne på 26, har et barn på 4 år og er ikke sammen med den biologiske barnefaren som det ble slutt med i starten av svangerskapet. Under hele svangerskaet hadde jeg en kompis som støttet meg. I starten var han veldig snill og hjalp meg praktisk. Etter min datter ble født gikk det noen måneder og vi ble sammen. Rett før graviditeten gikk jeg på AAP og jeg hadde mye fritid. Mitt liv forandret seg mye etter min datter ble født. Jeg fullførte VGS og går nå andre året på en bachelorutdannelse. Jeg ble opptatt hele tiden og min daværende kjæreste jobbet mye. Det ble mye hverdagsansvar og stress. Og min kjæreste begynte etter hvert å bli ganske stygg i munnen. Begynte å slenge dritt over ingenting. Spesiellt hvis han ble stressa. Jeg ble kaldt idiot og hore og alt mulig. Han er veldig kontrollerende og beskylte meg for å gjøre ting jeg ikke hadde gjort. Han likte ikke flere av vennene jeg hadde. For ca 6 mnd siden spredte noen et stygt rykte om at jeg hadde hatt sex med noen som er barsjef i byen.Det er tydeligvis noen som er ute etter han /meg fordi vi har en god framtid utad materiellt sett. Uansett, da han hørte om dette gikk jeg gjennom en mnd med helvete. Han terroriserte meg og hver gang vi var uenige om noe så kom den "gå å pul han da hore" helt ut fra det blå. Han kunne vekke meg midt på natten og si "hvordan har du samvittighet til å sove?" osv. Han fant imidlertidig ut av at ryktet ikke var sant. En venn av han som hadde kjent barsjefen i mange år spurte han direkte om vi hadde gjort noe og da sa han at han ikke engang viste hvem jeg var. Etter dette roet typen seg en del, men ikke helt. Men jeg følte at det hadde ødelagt forholdet. Jeg kunne ikke glemme det stygge han sa og at han ikke stolte på meg. Følte meg så såra. Jeg hadde vært trofast i 3 år. Hadde ikke kysset noen engang. Ved et tilfelle kuttet jeg opp armen min fordi jeg hadde så mye emosjonell smerte pga alt han sa. Jeg hadde aldri gjort det før og har ikke gjort det igjen. Men det fikk meg til å tenke "hva skjer". Det gikk c 6 mnd. Jeg begynte å lukke meg emosjonellt. N¨år han kjefta lata jeg som ingenting. Men han var veldig flink med datra mi og de er veldig glade i hverandre. Han er flink å ta ansvar sånn sett og jobbe. Jeg føler jeg ble med han pga datra og dessuten er han motiverende på den måten at han står opp tidlig og han motiverer meg til å studere og sånt. Jeg føler at jeg er glad i han, men føler ikke at jeg vil ha sex med han. Han dro for 3 mnd siden til broren sin i 3 uker. Da var jeg ute en helg med noen fra skolen. Vi var på nasj hos en. Jeg følte jeg fikk god kontakt med en, jeg var litt brisen også begynte vi å snakke om kjæresten min. Jeg fortalte hvordan jeg hadde det, det kom bare ut og jeg trengte noen å snakke med. Det endte da med at han kysset meg. Vi pratet hele natten, i 12 timer i strekk! Vi pratet og kysset men hadde ikke sex.

Dagen etterpå ble vi enige om at han skulle komme til meg. Vi ble bedre kjent og var sammen hver dag i 1-2 uker. Så kom kjæresten hjem. Vi bor ikke sammen men han kom til meg og viste meg et brev fra legen der det stod at han var deprimert og sånt og trengte støtte fra kjæresten! Jeg sa jeg ikke orket mer og sånt, at det var slutt. Etterpå hadde jeg kontakt med både han og den nye.. Den gamle kjæresten viste om han nye og motsatt. De var klar over at det var slutt mellom meg og den gamle, men alt gikk jo veldig fort. Han nye er veldig snill med meg, han er rolig og snakker ordentlig, men desverre gikk han på dagpenger og har litt sånn uansvarlig holdning med at det ikke er viktig med penger og sånt. Han nye behandler datra mi bra, men han tar ikke så mye ansvar for hun som han gamle. Når vi har sex er det himmelsk. Vi er som bestevenner og elskere på en gang. Det eneste som bekymrer meg er fremtiden, siden jeg er ferdig på universitetet neste år, og da skal han begynne 2 året og har 2 år igjen! Pluss at han har gått på dagpenger men fikk seg sykepleierjobb i går. Min gamle kjæreste har jeg hatt kontakt med et par ganger i uka. Han har fått møtt datra mi og de savner hverandre. Jeg har pratet med han og han sier til meg "Jeg hadde planlagt framtiden for oss, jeg hadde ordnet de rette kontaktene som du kunne bruke når du skal ut i jobb. tenk når du er ferdig utdanna så kan vi med vårres inntekt tjene minst 70 tusen kr i året og mer senere, vi kan kjøpe et fint hus. Du må tenke på framtiden din, hvis du henger med han der så mister du status", og masse sånne ting. Jeg blir veldig usikker! Noen ganger blir jeg trist og får bilder av det som var bra mellom meg og min gamle kjæreste. han gav meg trygghet på en måte, for han stilte opp men han var ikke snill verbalt. Og han nye har jeg sterke følelser for og han behandler meg bra men har kanskje ikke alle ressursene. Hva skal jeg gjøre?! Trenger hjelp og råd! Jeg vil finne ut av følelsene mine og alt men vet ikke hvordan Er så redd for å gjøre noe feil

Anonymous poster hash: 1fc13...f09

[AnonymBruker]

Når det gjelder utroskap så var jeg ikke det de 3 første årene inntil Jeg møtte han jeg forteller om ovenfor. Jeg følte ikke at jeg brydde meg i starten heller. Jeg følte at jeg mista respekt for min kjæreste. Hvorfor skulle jeg bry meg når han trodde jeg var utro uansett. Da hadde det ikke noe å si liksom. Og følte kanskje også at jeg ville "hevne" meg pga at han såra meg så mye. Litt sånn javel hvis du tror det så værsego! Var vel derfor jeg "ikke brydde meg", men var ikke derfor jeg var utro. Jeg ble glad i han jeg møtte. Og nå er jeg glad i begge på forskjellige måter. Hvordan skal jeg vite hva som blir rett for meg og min datter å gjøre nå?! Skulle uansett ønske alt gikk saktere men det er jo for sent.

Anonymous poster hash: 1fc13...f09

[AnonymBruker]

Det skulle stå over 70 tusen i mnd. ikke året hehe

Anonymous poster hash: 1fc13...f09

[Gjest Evel]

Helt ærlig så syns jeg at du skal kutte kontakten med begge to. Du trenger å bygge opp deg selv, ikke kjærestene dine.

[AnonymBruker]

Synes xen din virker syko. Ikke rart du fant en ny. Virker på meg som xen din ble paranoid over at han kunne miste deg - er det veldig stor aldersforskjell mellom dere eller noe?

Han var sikkert så redd for å miste deg at det må ha klikket for han. Har han skadet forhold til hunkjønn?

Ord kan såre mye, så skjønner godt at du fant en ny.

Alle lukker seg emosjonelt overfor kjeftere. Kinda goes with the terrortory.

Jeg har vært utsatt for sånne selv og ja man lukker seg.

Lykke til!

Håper det ordner seg for deg!

Anonymous poster hash: 4ba27...32f

[AnonymBruker]

Helt ærlig så syns jeg at du skal kutte kontakten med begge to. Du trenger å bygge opp deg selv, ikke kjærestene dine.

Ok hva kan jeg gjøre da for å bygge opp meg selv?

Anonymous poster hash: 1fc13...f09

[Gjest Evel]

Ok hva kan jeg gjøre da for å bygge opp meg selv?

Anonymous poster hash: 1fc13...f09

Du må se på deg selv og hva du innerst inne ønsker av livet ditt. Hvordan vil du leve, hvordan vil du ha det. Du må bli trygg på at det er ok å si stopp og sette deg selv først. I tillegg har du barnet ditt som trenger deg. Om du syns det er vanskelig å sortere tanker, forsøk å skrive det ned eller snakk med noen som du vet er gode på å se helheten i ting. Og så må du slutte med å unnskylde andre for sine dårlige valg og oppførsel mot deg. Krev å få respekt, samtidig som du gir respekt.

Det vanskeligste er når en har følelser og ønsker så hardt at ting skal bli bedre, og en ønsker å tro på hva den andre sier. Men ett sted må grensen gå for hva du skal finne deg i. Og den grensen er det du som må finne ut hvor den går for deg. Og så må du leve etter den grensen.

Det er ikke enkelt, det er ikke gjort på en dag, men det er viktig at du setter deg selv først for å finne ut av dette.

[AnonymBruker]

Du virker redd for å være alene. Den første kjæresten din er ikke noe å samle på. Mange som er deprimerte, men de kaller ikke kjæresten sin for hore fordi om. Han behandler deg som dritt helt enkelt. At han er snill med datteren din er virkelig ikke nok. Det er også de som jobber i barnehagen for å si det sånn. Du kom nok inn i et nytt forhold litt for tidlig. Sex og vennskap er viktig, men skal du dele et helt liv så må det meste klaffe. Er du usikker i forhold til hans "ressurser" som du sier så ta det iallefall litt med ro.

Hvorfor ikke tenke bare på deg selv og datteren din, være litt alene og gi deg selv tid til å finne noen du liker alle sidene ved? Klart du har følelser for begge så lenge du har kontakt med de, men med tiden går det over.

Dette er bare noe du kan finne ut av, men dette var litt av det jeg tenkte på i fht det du har forklart.

Anonymous poster hash: c9f74...43f

[AnonymBruker]

Hvis jeg er redd for å være alene, hva kan jeg gjøre for å ikke være det?

Anonymous poster hash: 1fc13...f09

[AnonymBruker]

Hvis jeg er redd for å være alene, hva kan jeg gjøre for å ikke være det? Anonymous poster hash: 1fc13...f09

Ta deg sammen da, jente. Du kan ikke ha kjæreste bare for å ha det. Tenk på deg selv og datteren i første omgang og ta det derfra.

Anonymous poster hash: 7c22d...dc0

[Gjest Corto Maltese]

Hvis jeg er redd for å være alene, hva kan jeg gjøre for å ikke være det?

Anonymous poster hash: 1fc13...f09

Skaff deg en hund

[smartbimbo]

kuren: (prate, drikke god vin med venner, ta til deg komplimenter, le og shoppe. rett og slet nyte livet som singel) vil føre til løsningen: (du vil føle deg fresh! og klar til å virkelig forelske deg i en som fortjener det)

Dette kommer sannsynligvis til å ta en stund da!

[smartbimbo]

Hvis jeg er redd for å være alene, hva kan jeg gjøre for å ikke være det?

Anonymous poster hash: 1fc13...f09

Være alene....

[Gjest brutal_mann]

Nå er jeg trøtt og hodet er bommull, men, det som er sikkert er at han første overhode ikke er noe å samle på. Han planter kun negative tanker hos deg for sin egen del. Det er ingentign av det han sier og gjør som handler om å bygge deg opp. Kvitt deg med han for godt!

[plix]

Enig, høres ut som du trenger å være alene med din datter over lang tid alene, for å bygge opp din egen selvstendighet både fysisk og psykisk. Hvor lang tid du trenger har ingen fasit, men tiden bør være lang nok til at du både har kommet deg over begge, gjenvunnet selvsikkerheten og selvstendigheten, og det kan fort ta mer enn et år minst.

Fokuset ditt bør være på din datter og deg selv Hun har sikkert også godt av å ikke bli introdusert for en ny på en stund, håper du finner din egen styrke og at dere sammen får en selvstendig familie Med tiden vil det nok dukke opp en flott mann, men jeg ville ikke hatt det som mål i første omgang. Håper du tar til deg de rådene gitt her, og lykke til.