Jeg er en idiot...

[AnonymBruker]

Nå sitter jeg her, dumpet over tlf av jenta som sa hun elsket meg, og ville ha barn med meg for bare noen dager siden. Dumpet fordi jeg ikke har greid å kontrollere følelsene mine, og fordi jeg har reagert veldig irrasjonelt på dagligdagse ting. Vi er begge i 30 årene, og har vært sammen i nesten 1 år. Skulle til å flytte sammen, og starte livet sammen. Vi var så lykkelige, og hadde alle muligheter. Var så like, og alt føltes så riktig.

Men.. Jeg har en veldig syk far. Som ble veldig mye dårligere på samme tid som jeg møtte henne. Jeg har måttet slutte skolen pga for høyt fravær, og jeg går da hjemme. Hjelper mamma og pappa hver eneste dag, og har vært i en smørje av negative og triste følelser mens jeg har sett pappa visne bort. Lunta mi har blitt så kort, og jeg har vært så sliten. Dette har gått utover forholdet. Jeg skjønner henne så godt! Det er slitsomt å forholde seg til en som er utslitt og trist. Så selv om jeg nå de siste mnd har greid å godta situasjonen med min pappa, og jeg merker at jeg blir meg selv igjen, så går hun nå. Nå som vi bare har hatt det fint. Skal jeg sørge over henne? Når hun gir slipp på dette, selv om hun vet at jeg jobber med meg selv? Det var en episode som fikk det til å vippe over. Vi krangler ikke, men det er mer at jeg blir sur og overfølsom. Jeg går til samtaler, jeg har gjort alt for at hun skal ha det bra. Utslettet meg selv både hjemme og for henne føler jeg. Gjort alt jeg kan for at hun skal bare ha det fint. Men jeg har taklet mye dårlig og blitt sur for småting, jeg har brukt opp all min energi på å holde familien min sammen. Burde ikke hun sett mine kvaliteter? Sett at jeg trengte en plass hvor jeg kunne få lov til å være svak.. Jeg vet at det er kort tid, og det har vært mye..Men det er usigelig vondt å få beskjed om at jeg blir dumpet fordi sykdommen i familien har forandret meg. Det har ikke vært lett å gå fra å hjelpe pappa på do, til å være kjempelykkelig fordi jeg hadde henne. En berg og dalbane av følelser. Fra sykehus og tristhet, til bankende varme følelser når jeg møtte henne noen timer etterpå.

Men nå er det slutt da, og jeg får ikke gjort noe. Alt føles bortkastet. Jeg har ikke greid å legge de vonde følelsene mine vekk, og latt det gå utover henne. Så nå er jeg sint. Sint på meg selv, og sint på faren min. Sint på henne, som ga meg opp når jeg var på rett vei. Sint fordi det ble gjort over tlf. Hun har også en historie bak seg med selvmordsforsøk for 5 år siden..Så det er kanskje derfor hun takler dette så dårlig? Nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal snu meg for å finne pusterom. Jeg håper jeg i fremtiden kan finne noen som setter pris på at jeg er som jeg er, og som ikke går fordi jeg faktisk gjør alt for å hjelpe de jeg bryr meg om.??

Hva tror dere?

Dette ble nok rotete, men det var godt å få ut litt.

Anonymous poster hash: 808bf...d0a

[Gjest Evel]

Hvis din far er så syk, hvorfor er han ikke på sykehus eller noe?

[munkis]

Hvis din far er så syk, hvorfor er han ikke på sykehus eller noe?

Han har vært mye inn og ut av sykehus. Dette er ikke en dødelig sykdom, men en sykdom man dør MED. En sykdom hvor han må ha hjelp til alt, og hallisunerer stort sett hele dagen.

[AnonymBruker]

Jeg har også en syk forelder, så jeg skjønner deg veldig godt. Det er som du sier, ikke så lett å komme fra å ha hjulpet sin syke forelder på do og direkte hjem og være lykkelig. Det er sent å si det nå, men det er ting man kan gjøre. Når min forelder var innlagt kjørte jeg alltid ca 30-90 minutters turer etter jeg hadde vært hos henne for å "lande" følelsene før jeg kom hjem. Jeg ba om tid og satt meg heller med noe på pcen i sofaen for å ikke la det gå ut over samboeren min.

Samtidig, er det ikke alltid så lett å skygge unna. Innimellom kommer det likevel. Og det bør en partner vise forståelse for etter min mening. Jeg vet ikke hvor mye sur eller hva slags ting det er snakk om, men jeg syns det virker dårlig gjort å gå fra deg i en sånn tid. Samtidig så tenker jeg litt sånn... Kanskje hun har "holdt ut" litt for lenge i den dårlige perioden og når det da går bra - skjønt at hun ikke lenger har følelser for deg? Sikkert vondt å tenke sånn, men sånn er livet.

Du kommer nok til å finne deg en flott kjæreste som forstår og lytter til deg i fremtiden. Ønsker deg og den syke faren din alt godt! <3

Anonymous poster hash: f35ef...939

[AnonymBruker]

Hvis din far er så syk, hvorfor er han ikke på sykehus eller noe?

Er du klar over hva slags land vi lever i eller???

Er man ikke dødsens avhengig av nødvendig behandling for å overleve blir man sendt hjem til ektefelle/familie, alene eller på sykehjem for 90-åringer med demens om man er 20 eller 40 selv!!!!!!

Skulle gjerne brettet ut detaljer fra min syke forelders historie, men blir for rasende av å tenke på det.

Anonymous poster hash: f35ef...939

[Gjest Evel]

Han har vært mye inn og ut av sykehus. Dette er ikke en dødelig sykdom, men en sykdom man dør MED. En sykdom hvor han må ha hjelp til alt, og hallisunerer stort sett hele dagen.

Har han ikke rett på å få avlastning og pleie? For det er urimelig at du og din mor skal sette hele deres liv på vent pga dette. Selv om din far er så syk, burde du kunne klare å ha et forhold, så du får se på hvordan det kan løses, og du burde snakke med henne om dette. Du kan ikke slippe alt og gå hjemme, du trenger noe positivt, og jeg tviler på at din far vil at du skal dytte alt unna fordi han er syk. Jeg ville ikke ønsket at mine barn dyttet unna kjærligheten bare fordi jeg hadde blitt syk.

Så, snakk med foreldrene dine og jenta, og lykke til!

[Gjest Evel]

Er du klar over hva slags land vi lever i eller???

Er man ikke dødsens avhengig av nødvendig behandling for å overleve blir man sendt hjem til ektefelle/familie, alene eller på sykehjem for 90-åringer med demens om man er 20 eller 40 selv!!!!!!

Skulle gjerne brettet ut detaljer fra min syke forelders historie, men blir for rasende av å tenke på det.

Anonymous poster hash: f35ef...939

Jo takk, jeg vet dette inderlig godt.

[AnonymBruker]

Dere svarer på mye som ikke er relevant her. Hvor mye hjelp faren hans kan få andre steder er jo ikke hva han spør om!

Du TS, du må slutte å slette deg selv ut for å tilfredsstille andre mennesker.

Men at du hjelper faren din er fantastisk, du er en veldig fin person. Og det skulle bare mangle! Hvilket samfun lever vi i om alt vi ikke kan takle skal sendes bort? Skal bli stelt av noen andre osv? Men igjen, det er viktig at du ikke bruker så mye tid på dette at du mister ditt eget liv helt. Prøv å kom inn i en rutine der du er flink til å sette av tid for deg selv.

Om kjæresten din ikke hadde forståelse for at dette var vanskelig for deg, så er hun rett og slett ikke noe å samle på! Virkelig!

Jeg hadde beundret kjæresten min om han var som deg, du er fantastisk!

Anonymous poster hash: 0c949...7d7

[AnonymBruker]

Når hun gir slipp på dette, selv om hun vet at jeg jobber med meg selv? Det var en episode som fikk det til å vippe over.

Anonymous poster hash: 808bf...d0a

Du skriver ikke hva som skjedde, men jeg gjetter på at denne episoden nok var dråpen som fikk det til å flyte over!

Det var dårlig gjort av henne å gjøre det slutt over telefon, og kanskje burde hun ha gitt deg en sjanse til å vise at du var på rett vei nå, men samtidig virker det ikke som om du ser at dette også har vært belastende tid for henne.

Du sier du har gjort alt du kan for at hun skal ha det bra, men samtidig sier du at du har vært sinna, sur og irritabel mot henne, og at du har latt de vonde følelsene gå ut over henne.

Du trenger en trygg havn der du kan vise sårbarhet, men det er også slik at det er forskjell på å bli kjeftet til, og å bli kjeftet på.

I det første tilfellet er det snakk om å få utløp for frustrasjoner og negative følelser til en person, i det andre tilfellet får du utløp for frustrasjoner og negative følelser på en person. Slik du beskriver det, har du kjeftet på henne, ikke til henne, og det skjønner jeg at hun ikke holder ut i lengden.

Men igjen, hun kunne også gjort ting på en annen måte.

Jeg ønsker deg lykke til videre! Du virker som en snill og omsorgsfull person, men omstendighetene har gjort ting vanskelig for deg.

Når omstendighetene ligger til rette for det, vil du helt sikkert finne den personen du fortjener å ha i livet ditt.

Anonymous poster hash: e87e4...cab

[Gjest Heartbeat]

Kan hende at for mye depresjon og tristhet fra deg, kan få henne til å tenke tilbake på sitt eget selvmordforsøk før i tiden. Derfor må hun for sin egen del , gjøre det slutt med deg. For unngå og få slike følelser som kan gi tilbakefall, kanskje?

Du får bare snakke med henne og forklare det du har sagt her og la det være opp til henne. Noe mer kan du faktisk ikke gjøre. Og IKKE mas på henne, da blir hun iallefall lei

KLem til deg

[AnonymBruker]

Han har vært mye inn og ut av sykehus. Dette er ikke en dødelig sykdom, men en sykdom man dør MED. En sykdom hvor han må ha hjelp til alt, og hallisunerer stort sett hele dagen.

Han burde fått hjemmesykepleie. Du har tatt altfor mye ansvar, så mye at det gikk ut over din egen helse - og dermed forholdet.

Anonymous poster hash: 26c08...e70

[AnonymBruker]

Dere svarer på mye som ikke er relevant her. Hvor mye hjelp faren hans kan få andre steder er jo ikke hva han spør om!

Du TS, du må slutte å slette deg selv ut for å tilfredsstille andre mennesker.

Men at du hjelper faren din er fantastisk, du er en veldig fin person. Og det skulle bare mangle! Hvilket samfun lever vi i om alt vi ikke kan takle skal sendes bort? Skal bli stelt av noen andre osv? Men igjen, det er viktig at du ikke bruker så mye tid på dette at du mister ditt eget liv helt. Prøv å kom inn i en rutine der du er flink til å sette av tid for deg selv.

Om kjæresten din ikke hadde forståelse for at dette var vanskelig for deg, så er hun rett og slett ikke noe å samle på! Virkelig!

Jeg hadde beundret kjæresten min om han var som deg, du er fantastisk!Anonymous poster hash: 0c949...7d7

Jo, det er relevant, for han har ikke klart å sette grenser. Han har som du sier, utslettet seg selv og samtidig blitt psykisk ustabil av belastningen med faren. Dette har igjen trolig ført til bruddet.

Da burde man heller fått til hjemmesykepleie som kan følge han på do osv. Jeg synes man skal slippe å bli følgt på do av sin egen sønn. Vi har et helsevesen i dette landet.

Anonymous poster hash: 26c08...e70

[AnonymBruker]

Er du klar over hva slags land vi lever i eller???Er man ikke dødsens avhengig av nødvendig behandling for å overleve blir man sendt hjem til ektefelle/familie, alene eller på sykehjem for 90-åringer med demens om man er 20 eller 40 selv!!!!!!Skulle gjerne brettet ut detaljer fra min syke forelders historie, men blir for rasende av å tenke på det. Anonymous poster hash: f35ef...939

Hørt om hjemmesykepleie?

Anonymous poster hash: 26c08...e70

[Apehjerne]

Hørt om hjemmesykepleie? Anonymous poster hash: 26c08...e70

Hjemmesykepleie eller ei så har man fremdeles en syk far og det tærer både på energi og psyke. Been there done that

[Ferny]

Hjemmesykepleie eller ei så har man fremdeles en syk far og det tærer både på energi og psyke. Been there done that

Ja, enig. Folk her virker svært trangsynte. Selvfølgelig tærer det på dersom en av foreldrene dine er syke, uansett om du slipper å "pleie" de selv.

Når det er sagt, så har damen i saken her tatt grep for seg selv, og det må hun få lov til. Dersom trådstarter sliter så mye at det går ut over de rundt han, så bør han søke hjelp. Jeg skjønner hennes side av saken også, dersom det har skjedd "episoder" som ikke taler i hans favør, og kanskje i så stor grad at det var lurt av henne å gå.

[AnonymBruker]

Hørt om hjemmesykepleie?

Anonymous poster hash: 26c08...e70

Det er ikke alle som får det da...

Anonymous poster hash: f35ef...939

[AnonymBruker]

Du skriver at dere hadde det finere den siste tiden, og at det er rart hun valgte å bryte akkurat nå.

Kanskje det nettopp er den nye nærheten og forpliktelsene som følger av et normalisert forhold som ble skremmende når det kom til stykket. Når det ble alvor måtte hun ta stilling til forholdet på en annen måte enn da det var unntakstilstand.

Uansett synes jeg ikke du skal klandre deg selv for mye. Når du får ting litt på avstand og kommer mer i balanse, kan det hende du ser at hun ikke var den rette for deg.

Anonymous poster hash: 46c6b...e7b

[AnonymBruker]

Synes eksen din er egoistisk

Anonymous poster hash: 65d85...e9d

[Raven Emerald]

Lurer på hvilken episode som fikk det til å vippe over, som du skrev, jeg...

[AnonymBruker]

Ja, enig. Folk her virker svært trangsynte. Selvfølgelig tærer det på dersom en av foreldrene dine er syke, uansett om du slipper å "pleie" de selv.

Når det er sagt, så har damen i saken her tatt grep for seg selv, og det må hun få lov til. Dersom trådstarter sliter så mye at det går ut over de rundt han, så bør han søke hjelp. Jeg skjønner hennes side av saken også, dersom det har skjedd "episoder" som ikke taler i hans favør, og kanskje i så stor grad at det var lurt av henne å gå.

Man får faktisk ikke hjelp pga det der. Jeg har søkt 2 ganger og fått avslag begge.

Anonymous poster hash: f35ef...939