Mamma snakket stygt om meg til kjæresten min!

[AnonymBruker]

Ikveld skulle jeg skrive en melding til min mor fra kjæresten min sin facebook, siden jeg hadde glemt telefonen min hjemme. Gikk innpå, og så at de hadde hatt en samtale fra før. Kjæresten min hoppet over meg og grep tak i telefonen og sa jeg ikke fikk lese det som sto fra før. Ble jo kjempenysgjerrig, og trodde de hadde snakket om vår framtid sammen eller bursdagen min som er rett rundt hjørnet, eller noe annet koselig. Jeg snek til meg en liten titt, der min mor hadde skrevet at jeg ikke var spesielt voksen, før kjæresten min så det og tok fra meg telefonen igjen.

Da vi kom hjem måtte jeg spørre hva det var de hadde snakket om, og etter mye om og men fikk jeg lese hele samtalen. Min mor har lagt ut i det vide og det brede om hvor grusom jeg er, at jeg er en bortskjemt "diva" som hun ikke er stolt av å ha oppdratt. Hun la mye vekt på at jeg var "ekstremt intelligent og vakker", men veldig manipulerende. Jeg er alenemor (fikk barn i tenårene), og hun sa at jeg nesten aldri har hatt barnet mitt, og sa rett ut at jeg ikke er snill med ham! "Hun er veldig glad i ham, men hun er ikke snill med ham". Hun sa hun mente jeg var manisk depressiv, og at alle rundt meg syntes jeg var kjip å ha med å gjøre. At alle hadde lagt merke til hvordan jeg er. Hun advarte kjæresten min mot en framtid med meg, han burde tenke seg godt om.

Merker at jeg blir helt på gråten av å skrive dette! Jeg er en helt alminnelig jente i midten av 20-årene som holder på med en tøff utdannelse. Jeg har vært avhengig av hjelp fra dag én, da å sjonglere flere jobber, skole og barn samtidig ikke har vært enkelt alene. Mamma har stilt opp. Er fortsatt avhengig av det, er i avstandsforhold med kjæresten. Når jeg har vært usikker på om jeg har tatt riktige valg, og om jeg er en god mor, har hun alltid beroliget meg og sagt at jeg er den beste barnet mitt kunne fått. Hvordan kan hun da si de tingene som hun gjør til kjæresten min?? Jeg er så uendelig såret og skuffet. Kjæresten min hadde lovet å ikke si dette videre til meg, og derfor var han veldig på vakt på telefonen sin..han føler seg veldig dårlig for dette i etterkant og har bedt om unnskyldning for at han ikke stoppet henne eller sa henne imot (selv om jeg på en måte forstår ham, det er jo tross alt svigermor). Har sagt at om hun fortsetter med sånt igjen så burde han be henne ta det med meg isteden.

Jeg er enebarn, og har alltid hatt et trøblete forhold til min stefar, men har alltid trodd at mamma var den som alltid ville være der for meg, støtte meg i tykt og tynt, og alltid stå på min side.

Har grått i flere timer nå.

Hva gjør jeg nå? Vet ikke om jeg takler å snakke mer til henne. men det er all familien jeg har!

Beklager om dette ble langt, men jeg måtte bare få det ut

Anonymous poster hash: e757f...6c4

[Gjest Steamboat]

Er det flere enn moren din som oppfatter deg slik?

[AnonymBruker]

Er det flere enn moren din som oppfatter deg slik?

Ikke som jeg har hørt om.. TS

Anonymous poster hash: e757f...6c4

[AnonymBruker]

Drlig gjort å snakke slik om deg bak din rygg..

Anonymous poster hash: 208e9...8e1

[AnonymBruker]

herregud så fælt! at hun kan gjøre noe sånt :-o jeg synes du burde ta det opp med henne!

Anonymous poster hash: bb42d...f02

[Timza]

Er det en sannhet i det din mor har snakket om da, eller er det jug alt sammen? Er det en sannhet i det så må du jo ta det til deg og bruke det til å bli en bedre person.

[wintergirl]

Det at du jobber og går på skole samtidig er jo bare kjempe bra. Du investerer i ditt og barnets framtid.Hvis hun i tillegg sier at barnet ditt har den beste mora for så i neste øyeblikk gå bak din rygg og til kjæresten din i tillegg er det utrolig falskt gjort av henne. Syns synd på deg der. Må være grusomt at din egen mor sier sånt om deg. Og selv om du ikke helt kommer overens med din stefar, så gjør ikke det deg til et dårlig menneske.Det beste er vel å ta en prat med henne og få ut det som plager henne. For noe må det jo være? Den praten må dere ta før eller senere uansett, så ikke drøy. Men, syns det er simpelt gjort av henne og si sånn. Hun kunne i det minste snakket med deg først hvis hun tenker sånn om deg, det ville vært mer realt. Føler med deg. Klem fra meg

(NB! Er ny her forresten)

Endret 5. juni 2014 av wintergirl

[AnonymBruker]

Takk for mange fine ord.. får ikke sove, jeg bare gråter og gråter. Hun var den jeg alltid har stolt 110% på, og gått til med spørsmål, problemer, og kjærlighetssorg. Nå vet jeg ikke hvor jeg har henne engang!

Er det en sannhet i det din mor har snakket om da, eller er det jug alt sammen? Er det en sannhet i det så må du jo ta det til deg og bruke det til å bli en bedre person.

Det der kan finnes sannhet i, er at jeg er veldig sta og glad i å få viljen min. Tror ikke jeg ville dratt den så langt og si manipulerende, men jeg kan være veldig sta.

Men at jeg ikke er snill mot mitt eget barn (den som stakk dypest!) er bare løgn, og det sårer fryktelig å høre sånt. Manisk depressiv er jeg heller ikke. Hadde depresjon pga langvarig alvorlig sykdom i tenårene, gikk på antidepressiva i noen år, og det var det.

Om andre oppfatter meg som grusom burde heller min mor stille opp for meg og forsvare meg, istedenfor å rakke enda mer ned på meg?

Anonymous poster hash: e757f...6c4

[Gjest Steamboat]

Men kan du ikke snakke med kjæresten din om dette?

Mormor gjorde forresten noe lignende mot tanten min. Løy om at tanten min hadde vært en dårlig mor, osv. Men mormor har vært sånn hele livet. Merkelig om du ikke har merket noe til det fra moren din tidligere.

Endret 5. juni 2014 av Steamboat

[_Tvillingjenta_]

Mamma har gjort akkurat det samme til to av eksene mine. Ikke bare snakket stygt om meg, men regelrett løyet om ting og tang. Også snakket hun bare dritt om dem til meg.

Nå er riktignok mamma psykisk syk, men lell da. Å ta det opp med henne har jeg helt gitt opp, det kommer bare masse unnskyldninger og bortforklaringer.

Ska'kke være lett gitt!

[AnonymBruker]

Kan det være at du rett og slett er veldig egoistisk og ikke eier selvinnsikt? Moren din virker jo som en god person, som støtter deg.

Anonymous poster hash: c581e...e07

[Gundel Gaukeley]

Kan det være at det ikke er din mor som har skrevet dette?

[ZANET]

Hvis det er sant at moren din har skrevet dette, kan det vært lurt å tenke litt over om du vil ha noen kontakt med henne fremover.

[Gjest Livmora]

Kanskje hun over hode ikke liker kjæresten din, og ønsker at han skal bli usikker på deg?

[kari2]

Ikveld skulle jeg skrive en melding til min mor fra kjæresten min sin facebook, siden jeg hadde glemt telefonen min hjemme. Gikk innpå, og så at de hadde hatt en samtale fra før. Kjæresten min hoppet over meg og grep tak i telefonen og sa jeg ikke fikk lese det som sto fra før. Ble jo kjempenysgjerrig, og trodde de hadde snakket om vår framtid sammen eller bursdagen min som er rett rundt hjørnet, eller noe annet koselig. Jeg snek til meg en liten titt, der min mor hadde skrevet at jeg ikke var spesielt voksen, før kjæresten min så det og tok fra meg telefonen igjen.

Da vi kom hjem måtte jeg spørre hva det var de hadde snakket om, og etter mye om og men fikk jeg lese hele samtalen. Min mor har lagt ut i det vide og det brede om hvor grusom jeg er, at jeg er en bortskjemt "diva" som hun ikke er stolt av å ha oppdratt. Hun la mye vekt på at jeg var "ekstremt intelligent og vakker", men veldig manipulerende. Jeg er alenemor (fikk barn i tenårene), og hun sa at jeg nesten aldri har hatt barnet mitt, og sa rett ut at jeg ikke er snill med ham! "Hun er veldig glad i ham, men hun er ikke snill med ham". Hun sa hun mente jeg var manisk depressiv, og at alle rundt meg syntes jeg var kjip å ha med å gjøre. At alle hadde lagt merke til hvordan jeg er. Hun advarte kjæresten min mot en framtid med meg, han burde tenke seg godt om.

Merker at jeg blir helt på gråten av å skrive dette! Jeg er en helt alminnelig jente i midten av 20-årene som holder på med en tøff utdannelse. Jeg har vært avhengig av hjelp fra dag én, da å sjonglere flere jobber, skole og barn samtidig ikke har vært enkelt alene. Mamma har stilt opp. Er fortsatt avhengig av det, er i avstandsforhold med kjæresten. Når jeg har vært usikker på om jeg har tatt riktige valg, og om jeg er en god mor, har hun alltid beroliget meg og sagt at jeg er den beste barnet mitt kunne fått. Hvordan kan hun da si de tingene som hun gjør til kjæresten min?? Jeg er så uendelig såret og skuffet. Kjæresten min hadde lovet å ikke si dette videre til meg, og derfor var han veldig på vakt på telefonen sin..han føler seg veldig dårlig for dette i etterkant og har bedt om unnskyldning for at han ikke stoppet henne eller sa henne imot (selv om jeg på en måte forstår ham, det er jo tross alt svigermor). Har sagt at om hun fortsetter med sånt igjen så burde han be henne ta det med meg isteden.

Jeg er enebarn, og har alltid hatt et trøblete forhold til min stefar, men har alltid trodd at mamma var den som alltid ville være der for meg, støtte meg i tykt og tynt, og alltid stå på min side.

Har grått i flere timer nå.

Hva gjør jeg nå? Vet ikke om jeg takler å snakke mer til henne. men det er all familien jeg har!

Beklager om dette ble langt, men jeg måtte bare få det ut

Anonymous poster hash: e757f...6c4

Herregud, så forferdelig! Skjønner ikke hvordan hun kan få seg til å gjøre noe sånt. Jeg ville spurt henne rett ut, om hvorfor hun skrev de tingene om deg, og om hun mente dem. Skjønner at du er helt ødelagt nå. Sender deg en stor klem! Håper du har kjæresten din sin støtte nå.

[Gjest Knuse]

Ikveld skulle jeg skrive en melding til min mor fra kjæresten min sin facebook, siden jeg hadde glemt telefonen min hjemme. Gikk innpå, og så at de hadde hatt en samtale fra før. Kjæresten min hoppet over meg og grep tak i telefonen og sa jeg ikke fikk lese det som sto fra før. Ble jo kjempenysgjerrig, og trodde de hadde snakket om vår framtid sammen eller bursdagen min som er rett rundt hjørnet, eller noe annet koselig. Jeg snek til meg en liten titt, der min mor hadde skrevet at jeg ikke var spesielt voksen, før kjæresten min så det og tok fra meg telefonen igjen.

Da vi kom hjem måtte jeg spørre hva det var de hadde snakket om, og etter mye om og men fikk jeg lese hele samtalen. Min mor har lagt ut i det vide og det brede om hvor grusom jeg er, at jeg er en bortskjemt "diva" som hun ikke er stolt av å ha oppdratt. Hun la mye vekt på at jeg var "ekstremt intelligent og vakker", men veldig manipulerende. Jeg er alenemor (fikk barn i tenårene), og hun sa at jeg nesten aldri har hatt barnet mitt, og sa rett ut at jeg ikke er snill med ham! "Hun er veldig glad i ham, men hun er ikke snill med ham". Hun sa hun mente jeg var manisk depressiv, og at alle rundt meg syntes jeg var kjip å ha med å gjøre. At alle hadde lagt merke til hvordan jeg er. Hun advarte kjæresten min mot en framtid med meg, han burde tenke seg godt om.

Merker at jeg blir helt på gråten av å skrive dette! Jeg er en helt alminnelig jente i midten av 20-årene som holder på med en tøff utdannelse. Jeg har vært avhengig av hjelp fra dag én, da å sjonglere flere jobber, skole og barn samtidig ikke har vært enkelt alene. Mamma har stilt opp. Er fortsatt avhengig av det, er i avstandsforhold med kjæresten. Når jeg har vært usikker på om jeg har tatt riktige valg, og om jeg er en god mor, har hun alltid beroliget meg og sagt at jeg er den beste barnet mitt kunne fått. Hvordan kan hun da si de tingene som hun gjør til kjæresten min?? Jeg er så uendelig såret og skuffet. Kjæresten min hadde lovet å ikke si dette videre til meg, og derfor var han veldig på vakt på telefonen sin..han føler seg veldig dårlig for dette i etterkant og har bedt om unnskyldning for at han ikke stoppet henne eller sa henne imot (selv om jeg på en måte forstår ham, det er jo tross alt svigermor). Har sagt at om hun fortsetter med sånt igjen så burde han be henne ta det med meg isteden.

Jeg er enebarn, og har alltid hatt et trøblete forhold til min stefar, men har alltid trodd at mamma var den som alltid ville være der for meg, støtte meg i tykt og tynt, og alltid stå på min side.

Har grått i flere timer nå.

Hva gjør jeg nå? Vet ikke om jeg takler å snakke mer til henne. men det er all familien jeg har!

Beklager om dette ble langt, men jeg måtte bare få det ut

Anonymous poster hash: e757f...6c4

For det første, så var det svært tafatt av kjæresten din. For det andre. En mor som sier slikt om sitt barn er ikke helt god. Tro hva annet dritt hun slenger av seg om deg? Synes du bør vurdere om hun bør passe barnet ditt. Hadde det vært min mor, så hadde jeg brytt kontakten med henne.

[AnonymBruker]

Har moren din ment dette, burde hun ha snakket med DEG om det! Fatter ikke at en mamma kan sitte å si sånt bak ryggen på sitt eget barn?

Snakk med moren din! Hvorfor skal du ikke fortelle at du så mld? Er kjæresten din mer opptatt av å ha et godt forhold til moren din enn at du skal ha det bra?

Kanskje du har spurt om for mye hjelp? Kanskje hun synes du har tatt henne som en selvfølge i studietiden din?

At du fikk barn tidlig er kun ditt og barnefaren sitt ansvar, så om hun har hjulpet deg veldig mye, kan jeg forstå henne litt, men forstår IKKE at hun tar det opp med kjæresten din og ikke deg.

Jeg har selv studert i fem år, først tatt voksengym og så høgskole, har ikke hatt noe hjelp i det hele tatt, bortsett fra at faren hadde de en gang i uken og annenhver helg. Jeg klarte meg, og det er kanskje det moren sin mente du burde gjort også?

Snakk med henne du, det høres ut som dere trenger det! Og du, hør på hva hun har å si, ikke gå i forsvar og bli sur! Vis at du er voksen og kan høre på henne, og vis vilje til forandring der det er naturlig

Lykke til, jeg er sikker på det ordner seg, og jeg er sikker på du er en god mamma, og at din mamma mener det samme.

Anonymous poster hash: 0d79c...ee8

[AnonymBruker]

Min mor er på samme måte med alle barna. Hun sa til min mann (som jeg nettopp hadde blitt sammen med, og som hun ikke kjente) at han bare måtte komme seg bort, for jeg var ikke god nok for ham. Min mors problem er at hun ikke klarer å unne noen noe som helst. Hvis noen har noe fint som hun ikke har (hun er skilt) så prøver hun å ødelegge det. Det er sårende, i alle fall når hun kommer med ting etter ting, men man må rett og slett bare stengehenne ute. Jeg og min mann giftet oss i fjor, etter ti år sammen. Han hadde nok ikke fridd til meg om han mente at jeg ikke var god nok for ham :-)

Anonymous poster hash: bcfeb...ddc

[Gjest Atheena]

Ut fra hva du skriver så tenker jeg to scenarioer.

Enten så tenker jeg at moren din lyver bevisst til han for at dere ikke skal være sammen. Hun ønsker kanskje at du skal være singel. Det kan forsåvidt være "gode" hensikikter bak det ved at hun mener at du ikke burde ha kjæreste i det stadiet du er i nå og at hun skriver det "for ditt beste". Det andre kan være at hun ikke ønsker du skal ha kjæreste fordi hun ikke er personlig tjent med det, da kan det jo ligge mange grunner bak som at hun ikke ønsker en stefar til barnebarnet, vil ha et avhengigsforhold til deg hvor du må er avhengig av henne osv.

En mor skal ikke gjøre slik uansett hensikt. Det er bare helt grunnleggende feil av en mor å gjøre mot datteren sin uansett om du var slik hun beksrev deg. Hennes lojalitet skal ligge hos deg.

Er moren din manipulerende? Prøv å les litt om manipulasjon og vær våken å se etter om det kan være tilfelle. Kan hun ligge bak det dårlige forholdet du har til familie eller stefar? Når hun faktisk er kapabel til å sende en slik melding til en du er glad i så er hun kanskje i stand til mye annet også? Hun har jo også klart på en finuerlig måte å få han til ikke å ta dette opp med deg. Jeg ville gått bak i tid og ransaket forholdet.

Huff dette er ikke bra av en mor å gjøre. Jeg skjønner veldig godt at du har blitt såret.

[Gjest Atheena]

Er det en sannhet i det din mor har snakket om da, eller er det jug alt sammen? Er det en sannhet i det så må du jo ta det til deg og bruke det til å bli en bedre person.

Sannhet eller ikke. Lojaliteten til en mor skal ligge hos datteren. Hvis dette kommer som et sjokk på TS er det tydelig at moren ikke har gjort en god nok jobb i å snakke med datteren om sin adferd i såtilfelle. Ut fra innlegget så sier dette mye mer om morens dårlige dømmekraft. Det er jo pil råttent å skrive noe slikt om sin egen datter "skyldig" eller ikke.