Han vil ta ting rolig, jeg vil kjøre på..

[AnonymBruker]

What to do? Jeg tør ikke ta det opp med han heller.

Hva er problemet liksom? Så lenge ikke barn og familie blir innblandet så er det vel bare og prøve? Eller?

Jeg har så lyst på kjæreste. Og jeg liker han veldig godt. Han gir meg de samme tilbakemeldinger og komplementer. Så noe må det vel være der?

Jeg vet. Valgene jeg har er og stå på siden og vente, snakke med han om det og håpe at han vil prøve eller bare gi opp hele fyren. Så vet ikke helt hva jeg vil med innlegget. Sikkert bare klage litt! :-/

Hilsen kjærestesyke frøken ensom! <\3

Anonymous poster hash: be56a...b96

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere datet?

Anonymous poster hash: 0801e...b4e

[AnonymBruker]

Gi ham den tiden han trenger. Du får ikke kjæreste noe fortere av å dumpe han som liker deg.

Anonymous poster hash: c9619...fb5

[Gjest Evel]

Hvis du ikke tør å snakke med han om det hvorfor date han i det hele tatt? Det virker som dere vil to forskjellige ting.

[Lennhy]

Haha kjenner meg så godt igjen, helst flytte sammen i dag

Men desverre så fungerer det ikke slik, så nyter bare hver dag jeg har med han å ser positivt på fremtiden

[AnonymBruker]

Du må kanskje bare si rett ut det du føler. Men ett lite tips, ikke si til han at du er kjærestesyk! xP
Da vil han muligens se på deg som litt desperat..

Anonymous poster hash: 45e1d...e8c

[tussi84]

Her spørs dere hvor lenge dere har datet og hva dere begge ser på som lang nok tid før det blir dere to? Er dere all inclusive? Har du møtt venner eller familie av han eller har det bare Vært dere to hele tiden?

For noen er to tre mnd en grei periode med dating. I løpet av den tiden mener jeg man bør ha funnet ut om det er noe å satse på eller ikke? Men man har jo de som gjerne dater en i et år også da Før man blir sammen..

alt er en fin balanse gang men ikke mas. Da rygger han unna isteden

[AnonymBruker]

Du må bare klare å roe ned kjønnet ditt.

Anonymous poster hash: 99c3c...dd3

[AnonymBruker]

Her spørs dere hvor lenge dere har datet og hva dere begge ser på som lang nok tid før det blir dere to? Er dere all inclusive? Har du møtt venner eller familie av han eller har det bare Vært dere to hele tiden?

For noen er to tre mnd en grei periode med dating. I løpet av den tiden mener jeg man bør ha funnet ut om det er noe å satse på eller ikke? Men man har jo de som gjerne dater en i et år også da Før man blir sammen..

alt er en fin balanse gang men ikke mas. Da rygger han unna isteden

Haha! All inclusive? At man inkluderer alle man finner, eller at man inkluderer alle typer sex? Hihi.

Regner med det var en autocorrect av exclusive.

Anonymous poster hash: 2b6f6...545

[AnonymBruker]

Hvor motivert hadde du blitt hvis fyren du møtte var "veldig kjærestesyk"?

Tipper du hadde blitt litt skeptisk og lurt på om det var deg eller "noen" han ville ha. Så hadde du kanskje villet ta det litt med ro...

Anonymous poster hash: 4cf51...bd8

[Sylvari]

Må du roe deg ned litt. Bare fordi DU føler deg klar for hele pakka, kan du ikke anta at han føler det samme. Jeg små dater en fyr som allerede etter en måned er klar til å flytte sammen og jeg føler jeg holder på å kveles. Jeg liker han godt, men jeg trenger mer tid. Det har jeg sagt til han også, og han prøver så godt han kan å respektere det, men jeg ser han vil veldig gjerne at dette går mye fortere enn det gjør.

Så jeg tenker dette kommer til å ende, for jeg føler meg stresset fordi han vil alt så fort, mens han stresser fordi jeg trenger mere tid.

[smartbimbo]

Vil du virkelig ha han så klarer du å vente..... Respekter at han vil ta det sakte.

[Worcy]

What to do? Jeg tør ikke ta det opp med han heller.

Hva er problemet liksom? Så lenge ikke barn og familie blir innblandet så er det vel bare og prøve? Eller?

Jeg har så lyst på kjæreste. Og jeg liker han veldig godt. Han gir meg de samme tilbakemeldinger og komplementer. Så noe må det vel være der?

Jeg vet. Valgene jeg har er og stå på siden og vente, snakke med han om det og håpe at han vil prøve eller bare gi opp hele fyren. Så vet ikke helt hva jeg vil med innlegget. Sikkert bare klage litt! :-/

Hilsen kjærestesyke frøken ensom! <\3

Anonymous poster hash: be56a...b96

Dette er vel en personelig sak, og hvordan psyka til noen andre er. Selv sliter jeg psykisk, angst og diverse - og vil derfor ikke gå fort med en fyr. Det at jeg sliter litt er ikke noe jeg forteller med en gang, og da SKAL de respektere at jeg vil gå sakte - ellers er det ut.

[AnonymBruker]

Kansje han ikke er klar for barn enda?

Anonymous poster hash: c653c...2ed

[AnonymBruker]

De fleste menn som vil "ta det sakte" er ikke nok interessert. De liker sexen og samværet, men satser ikke fordi de faktisk ikke er interessert i det.

Anonymous poster hash: c69d1...abd

[Wiola]

Det er viktig at du ikke presser ham til noe han ikke føler seg klar for. Å stille et ultimatum, eller på andre måter "presse" ham til å godta at "nå er vi kjærester" tror jeg lett kan føre til at det slår tilbake i senere tid ettersom han føler at det ikke var hans valg, men ditt.

Er det ikke bedre å heller la ham få ta den tiden han trenger? Da vet du iallefall at han virkelig ønsker å være kjæresten din når han først tar initiativ til det selv, han vet jo hvor han har deg. Jeg skjønner at det kan være frustrerende at han ikke er helt "der" enda selv om du er det. Men husk at dersom han skulle gi etter og akseptere at dere definerer dere, betyr ikke det nødvendigvis at han automatisk føler mer for deg. Prøv heller å fokusere på at ting er bra mellom dere, "lev" det å være i et forhold istedenfor å være så opptatt av definisjonen. Dersom ting går i riktig retning vil han nok føle seg klar etterhvert, men det tar som regel litt tid å opparbeide slike følelser. Folk er forskjellige, og et forhold handler om å akseptere og respektere slike forskjeller, som i dette tilfellet er at han trenger mer tid.

Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg synes dere som ber TS om å ta det med ro, ikke stresse osv er hjerteløse. Mannen er åpenbart ikke nok interessert i henne til å ville ha et forhold. Hun bør bare gå videre.

Anonymous poster hash: c69d1...abd

[SoftKitty]

Det går an å ønske å ta ting litt rolig selv om man er veldig interessert. Det kan være mange grunner til det, at man har blitt såret før, at man vil være sikker, at man er en forsiktig person osv osv...

[Gjest Gjest]

What to do? Jeg tør ikke ta det opp med han heller.

Hva er problemet liksom? Så lenge ikke barn og familie blir innblandet så er det vel bare og prøve? Eller?

Jeg har så lyst på kjæreste. Og jeg liker han veldig godt. Han gir meg de samme tilbakemeldinger og komplementer. Så noe må det vel være der?

Jeg vet. Valgene jeg har er og stå på siden og vente, snakke med han om det og håpe at han vil prøve eller bare gi opp hele fyren. Så vet ikke helt hva jeg vil med innlegget. Sikkert bare klage litt! :-/

Hilsen kjærestesyke frøken ensom! <\3

Anonymous poster hash: be56a...b96

Vel, hvis dere allerede puler så trenger ikke han å bli ilag med deg, ganske snart så får du beskjeden om at du er for needy for ham.

[Gjest brutal_mann]

Du må kjenne på din egen styrke TS og se om dette er noe du ønsker og klarer å være tålmodig med. Ingen kan lese hans sinn, men du står nærmere enn alle oss andre. Det kan være så forskjellig hva som gjør at han vil ta det sakte. Det kan være alt fra liten ekte interesse til såpass mange sår på sjelen at han ikke tør.

Hva som er sannheten i ditt tilfelle er det bare du og han som kan finne utav sammen.