Stadig pengesnakk - eier ikke nåla i veggen selv..

[AnonymBruker]

Eks'en min, som jeg har ett barn med, irriterer vettet ut av meg med pengesnakket sitt!
Det er nå 1,5 år siden jeg gikk fra han og flyttet for meg selv, og vi har barnet (4 år) 50/50. Han har i tillegg tre barn fra før, som han er feriepappa for, så han betaler nok i bidrag..
For å gjøre det enda "bedre", har han en skade i beinet, som gjør at han nå mottar AAP, hvilket betyr at han ikke har all verdens å rutte med i mnd.
I likhet med meg, som har måtte krype til korset å få sosialhjelp en stund mens jeg nå er aktiv jobbsøker.

Vi har hatt noen diskusjoner om penger. Både i forholdet og i ettertid. Han eier ikke økonomisk sans. Han tror at så lenge man har mat i huset og penger i lommeboka, er det bare velstand og samme faen om regningene ikke blir betalt. Han har flere hundre tusen i gjeld etter å ha drevet egne firmaer til avgrunnen, men ser lite brydd ut av det. Ett av disse firmaene sto i mitt navn når vi var sammen, og for å gjøre en lang historie kort, er nå JEG skyldig ca. 200.000,- fordi han ikke prioriterte å betale regninger også, mens han lekte butikk..

I det siste har det vært pengesnakk ifm. ferie med barnet vårt.

Jeg tok initiativ til å bestille en 3-dagers tur til en fornøyelsespark lavsesongen(mai), da det var billig, og vi skulle dele utgiftene likt. Dette var i orden og billettene ble bestilt nesten 5-6 uker før avreise. Dagen før, når jeg vil avtale avreisetid med han, begynner han å bable om dårlig vær og at vi skulle utsette turen. Senere i samtalen kommer det frem at han var blakk.
Jeg måtte dog bruke 2 mnd på å legge av penger til turen, mens han derimot endte med å utsette å betale husleien sin, fordi han ikke har evnen til å planlegge "så langt" fram i tid.
Når vi kommer fram, er det bare klaging fra han, om at turen ikke var verdt pengene, han kunne reist til syden for samme pris, overnattingsstedet var ikke bra nok og han prøvde å overtale meg til å reise hjem etter første dagen å heller selge de resterende billettene vi hadde. Det er aldri "bra nok".
Jeg klarte heldigvis å snakke han ut fra det og overbevise han om at vi er der for barnet som en familie, og ikke for oss selv.

I ettertid har han sagt ting som at dette ikke var noe "verdig" ferie, og at han skal ta med barnet til syden istedet, og Tusenfryd, Sommarland i Bø osv. i sommer og jeg tenker i mitt stille sinn, at han må jo bare tro at det kommer til å skje. Men når han sitter der i juli/august, med 4 barn som skal aktiviseres, ha mat, klær og kjøres rundt i alle Norge's fornøyelsesparker, så vil han se hvor fort pengene går.
Det er derimot ikke noe i veien for at jeg kan ta med barnet på en dagstur på f.eks Tusenfryd el. Jeg mener jo ikke at vi skal sitte hjemme hele sommeren, men at han skal slutte å være så kjepphøy hva penger angår og sette pris på den lille turen vi fikk sammen i sommer og at nå kan vi gjøre andre hyggelige ting i sommer, hver for oss.

Nå har det gått noen uker siden turen vår, og nå har han funnet billig syden-tur som han vil ta med barnet vårt på, før de andre barna kommer. Dette er som alt annet ved han, veldig impulsivt og skal helst skje om ett par dager.

Han har flere ganger også tatt helgeturer på båt til Køben ol. med barnet, og ringer meg som regel for å spørre om jeg vil bli med.

I utgangspunktet er jeg ikke så keen på å reise for mye rundt med han, men problemet er at han blir sur når jeg sier nei, med begrunnelsen at jeg ikke har råd til sånne impuls-turer bare for "moro skyld". Det har vel strengt tatt ikke han heller, egentlig, men det går på bekostning av andre viktigere ting, som husleie, matpenger, bensin.

Noen ganger forstår jeg ikke hvor han får alle pengene fra og hvordan han får det til å gå rundt, for jeg har selv sett papirer fra Nav på hvor mye han har i mnd'en og det er faktisk noe mindre enn meg. Likevel sitter han der, cocky som faen, å spør meg: "Hva skal du gjøre i sommer da? Bare sitte hjemme?" Akkurat som om det ikke er en million andre ting å finne på, utenom å dra til syden..

Senest idag, i snakk om denne sydenturen, som jeg sa at jeg ikke hadde råd til å bli med på, sier han: "Hvorfor har du aldri penger? Husker du hvor bra vi hadde det når vi bodde sammen? Vi manglet aldri noe.." Så sier jeg: "Nei, det merkes jo idag, med 200.000,- i gjeld.." Det får han som regel til å holde kjeft..

Jævla idiot! Drittlei av at han skal snakke nedlatende til meg og å få meg til å føle meg "mindre" enn han fordi jeg ikke kan ta meg råd til å dra på "fancy" ferier..

Hvordan gir man sånne arrogante mannfolk en lærepenge?

Anonymous poster hash: 98851...cea

[AnonymBruker]

Syns ikke du var veldig smart økonomisk sett du heller når du nå har 200.000,- i gjeld fordi du har hatt HANS firma i DITT navn.
Ellers er nok det beste å bare ignorere preiket hans, er nok ikke så mye du kan si eller gjøre for å gjøre det bedre.

Anonymous poster hash: d6aee...cd9

[AnonymBruker]

Oi. Gratulerer med å ikke være sammen med ham lengre, iallefall :s Råd har jeg dessverre ikke, men lykke til!

Anonymous poster hash: 727ee...37f