Møtte drømmemannen i dag...

[AnonymBruker]

... og jeg kommer aldri til å se ham igjen! Er så utrolig frustrert nå Det er svært sjelden jeg møter menn jeg er virkelig interessert i, i en alder av 27 har jeg kun vært forelsket én gang, og det var fem år siden. Så møtte jeg altså endelig igjen en mann som umiddelbart fikk meg til å tenke "der er Han!", og så er sjansene omtrent ikke-eksisterende for at jeg kommer til å se ham igjen. Hvorfor i all verden kunne jeg ikke bare ikke ha møtt ham? Det føles som om noen i skjebnevesenet morer seg på min bekostning ved å vise meg hva som finnes der ute, og deretter ta fra meg alle sjanser til å få det...!

Og ja, jeg vet at et ti minutters møte ikke på noen måte er nok til å bedømme om han faktisk er drømmemannen. Men jeg hadde akkurat den samme følelsen to minutter etter jeg hadde møtt han jeg var forelsket i, og han var drømmemannen på omtrent alle måter også etter flere måneders vennskap (sånn sett bort i fra at han ikke var interessert i meg, men i ei anna dame, da...).

Har ingen single venninner å dele singelfrustrasjoner med, så jeg måtte bare få ventilert litt her...

Anonymous poster hash: 905e1...67a

[lillsunshine]

Men kan du ikke bare ta kontakt med han? Vet du ikke navnet? Er det helt umulig å møte han igjen? Prøv å finne en måte å kontakte han på, du har vel en ingenting å tape?

[AnonymBruker]

Jo, jeg vet navnet hans. Men siden jeg fikk det gjennom jobben kan jeg ikke benytte meg av den kunnskapen, det hadde vært for uprofesjonelt. Og sikkert også brudd på en eller annen form for taushetsplikt. Har telefonnummeret hans og alt... Til ingen nytte! Kan ikke en gang trøste meg med at han sikkert har dame, siden jeg vet han er singel... Blæh!

Anonymous poster hash: 905e1...67a

[AnonymBruker]

Jo, jeg vet navnet hans. Men siden jeg fikk det gjennom jobben kan jeg ikke benytte meg av den kunnskapen, det hadde vært for uprofesjonelt. Og sikkert også brudd på en eller annen form for taushetsplikt. Har telefonnummeret hans og alt... Til ingen nytte! Kan ikke en gang trøste meg med at han sikkert har dame, siden jeg vet han er singel... Blæh!

Anonymous poster hash: 905e1...67a

Bra jobba at du ikke utnytter jobben din for å få kontakt med han (Har vært i mange tilfeller der jeg har levert personlia og plutselig fått en venneforespørsel fra mannen, hmm..) Men litt sleip må du være! Har han Facebook og åpen profil? Sjekk det ut og se hva slags interesser/hobbier han har. Mye enklere på den måten! Du har hvertfall nummer og navn!

Anonymous poster hash: 32ac6...b0b

[Gjest Pheel]

Du likte utseendet på en mann og vet ingenting om han. Nei, det er ikke en forelskelse, du er kun betatt av et ytre og get over it.

[AnonymBruker]

Jeg møtte min drømmemann jeg og i helga.. Men jeg får ikke han jeg heller, han ble skilt for 6 mnd siden og trenger å rase litt.

Jeg velger heller å tenke at jeg er glad for at det er fysisk mulig å møte en person som slår deg i bakken, som er kjekk og smart og har like interesser som deg selv. Jeg er glad for at det ikke kun finnes én.

Anonymous poster hash: bf93c...9f5

[AnonymBruker]

Du likte utseendet på en mann og vet ingenting om han. Nei, det er ikke en forelskelse, du er kun betatt av et ytre og get over

Vel, nå har jeg ikke sagt at jeg er forelsket i ham, har jeg vel? Dessuten la jeg jo inn en disclaimer om at ja, jeg vet at en ti minutters samtale ikke er nok til å bedømme om han faktisk er drømmemannen. Min frustrasjon går mest ut på at jeg ikke får sjansen til å finne ut om han faktisk kan være det! Sist jeg hadde samme følelsen viste det seg å stemme fullstendig når jeg ble kjent med mannen. Og det går faktisk an å lære noe om folk på en ti minutters samtale, og det jeg lærte var absolutt forenelig med å være min drømmemann

Han har ikke åpen facebookprofil. Egentlig syns jeg det er bra, siden jeg selv er ganske privat av meg og ikke helt forstår behovet noen har for å dele alt uten begrensninger, men akkurat her hadde det vært fint med åpen profil

Anonymous poster hash: 905e1...67a

[Gjest Pheel]

Vel, nå har jeg ikke sagt at jeg er forelsket i ham, har jeg vel? Dessuten la jeg jo inn en disclaimer om at ja, jeg vet at en ti minutters samtale ikke er nok til å bedømme om han faktisk er drømmemannen. Min frustrasjon går mest ut på at jeg ikke får sjansen til å finne ut om han faktisk kan være det! Sist jeg hadde samme følelsen viste det seg å stemme fullstendig når jeg ble kjent med mannen. Og det går faktisk an å lære noe om folk på en ti minutters samtale, og det jeg lærte var absolutt forenelig med å være min drømmemann Han har ikke åpen facebookprofil. Egentlig syns jeg det er bra, siden jeg selv er ganske privat av meg og ikke helt forstår behovet noen har for å dele alt uten begrensninger, men akkurat her hadde det vært fint med åpen profil Anonymous poster hash: 905e1...67a

Hadde han følt det samme hadde han kommet tilbake eller gjort noe mer ut av det der og da. Gjør han ikke det, så bør du bare la det gå.

[Thorn]

Jeg er glad for at det ikke kun finnes én.

Anonymous poster hash: bf93c...9f5

Det er et godt poeng, men hvis det skal gå fem år mellom hver gang jeg møter en sånn mann og det er like vanskelig å få en sjanse med alle disse drømmemennene, så kan jeg likegodt skaffe meg abbonnement på katter med en gang

Haha, der røk den anonymiteten...

Endret 5. juni 2014 av Thorn

[AnonymBruker]

... og jeg kommer aldri til å se ham igjen! Er så utrolig frustrert nå Det er svært sjelden jeg møter menn jeg er virkelig interessert i, i en alder av 27 har jeg kun vært forelsket én gang, og det var fem år siden. Så møtte jeg altså endelig igjen en mann som umiddelbart fikk meg til å tenke "der er Han!", og så er sjansene omtrent ikke-eksisterende for at jeg kommer til å se ham igjen. Hvorfor i all verden kunne jeg ikke bare ikke ha møtt ham? Det føles som om noen i skjebnevesenet morer seg på min bekostning ved å vise meg hva som finnes der ute, og deretter ta fra meg alle sjanser til å få det...!

Og ja, jeg vet at et ti minutters møte ikke på noen måte er nok til å bedømme om han faktisk er drømmemannen. Men jeg hadde akkurat den samme følelsen to minutter etter jeg hadde møtt han jeg var forelsket i, og han var drømmemannen på omtrent alle måter også etter flere måneders vennskap (sånn sett bort i fra at han ikke var interessert i meg, men i ei anna dame, da...).

Har ingen single venninner å dele singelfrustrasjoner med, så jeg måtte bare få ventilert litt her...

Anonymous poster hash: 905e1...67a

SÅ har du valgt å være annonymbruker slik at hvis han skulle være her inne så har du iallefall gjort det vansklig for deg selv...

Anonymous poster hash: ea41c...cf8

[Thorn]

Hadde han følt det samme hadde han kommet tilbake eller gjort noe mer ut av det der og da. Gjør han ikke det, så bør du bare la det gå.

Pssh, jeg var jo profesjonell på jobb, sant. Gikk i uniform og hadde fokus på ham, ikke meg selv, så han fikk jo ikke vite at jeg kunne være drømmedama hans Hadde jeg møtt ham et annet sted og hatt muligheten til å vise personlighet hadde det nok vært mye lettere å la det gå. Nå vet jo ikke han at vi har flere felles interesser!

[AnonymBruker]

Som mann så må jeg jo bare kommentere her....

Det er nesten helt umulig å "lukte" seg frem til om en kvinne er interessert eller ei når interaksjonen bare

er tilfeldig og dagligdags.

De fleste oppfører seg jo kun utfra godt humør og legger ikke noe i det overhode ...så det har ihvertfall jeg gitt opp å spekulere i.

Anonymous poster hash: ea41c...cf8

[AnonymBruker]

Pssh, jeg var jo profesjonell på jobb, sant. Gikk i uniform og hadde fokus på ham, ikke meg selv, så han fikk jo ikke vite at jeg kunne være drømmedama hans Hadde jeg møtt ham et annet sted og hatt muligheten til å vise personlighet hadde det nok vært mye lettere å la det gå. Nå vet jo ikke han at vi har flere felles interesser!

Du ligger ihvertfall iforkant av å skjønne det jeg opplyser deg om..hehe

Anonymous poster hash: ea41c...cf8

[Thorn]

Som mann så må jeg jo bare kommentere her....

Det er nesten helt umulig å "lukte" seg frem til om en kvinne er interessert eller ei når interaksjonen bare

er tilfeldig og dagligdags.

De fleste oppfører seg jo kun utfra godt humør og legger ikke noe i det overhode ...så det har ihvertfall jeg gitt opp å spekulere i.

Anonymous poster hash: ea41c...cf8

Nei, ikke sant? I en kundebehandlersituasjon hvor man skal opptre profesjonelt samtidig som kunder gjerne snakker om seg selv, er det vanskelig å få vist interesse skikkelig. Jeg forsøker i hvert fall å holde meg fra å flørte med kunder, med mindre det er faste kunder jeg har en spesielt god tone med. Som regel er disse kundene eldre herrer som tulleflørter med alle damene på jobben, så jeg tror ikke det er fare for at noen feiltolker det

Egentlig, når jeg tenker meg om, virket jeg sikkert enda mindre interessert i denne mannen enn jeg gjør i kunder til vanlig. Jeg er til vanlig veldig blid, og får ofte komplimenter fra kunder at det er hyggelig å handle hos meg siden jeg er så smilende og positiv, men med denne mannen hadde jeg mer enn nok med å holde meg nøytral og ikke stamme eller bli knallrød... Så om noe må jo han tro jeg var anti-interessert!

Endret 5. juni 2014 av Thorn

[Gjest Steamboat]

Den største fisken er alltid den man ikke fikk.

[Gjest Evel]

Hvorfor er det helt umulig å sende han en melding på face når du sier du ikke kommer til å se han igjen? Jeg regner med det var i forbindelse med jobb du ikke kom til å få se han?

Send nå en melding, og se hva det fører til..

[Thorn]

Den største fisken er alltid den man ikke fikk.

Jeg håper jeg en gang finner en fisk som er større enn den som slapp, håpløs romantiker som jeg er

Vil ikke sende melding på facebook siden jeg ikke hadde møtt ham hvis det ikke var for jobben. Han bor en times kjøretid unna, så det er ikke store sjanser for at jeg kommer til å møte på ham tilfeldig. Hadde jeg møtt ham på en annen måte, skulle jeg klart å rote sammen nok guts til å sende ham en melding, det har jeg klart før for mindre interesse enn jeg har nå. Men det var med en jeg møtte gjennom studiene, det syns jeg blir noe helt annet. Da er man jo begge privatpersoner. Dessuten er jeg som sagt ganske sikker på at det ville brutt en eller annen form for taushetsplikt å bruke navn jeg har lært gjennom jobben til personlig vinning... For ikke å nevne at jeg sikkert hadde skremt den stakkars fyren halvt i hjel

[smartbimbo]

Du møter han garantert igjen hvis dere er meant to be da