Føler ingen ting...

[AnonymBruker]

Er i et nytt forhold med en mann som har "alt".

Problemet er at jeg føler ingen ting, annet enn at det er hyggelig å møtes og at jeg bedre liker å være med han enn med de fleste andre jeg kjenner. Savner sterke følelser, som jeg har hatt for tidligere kjærester. Kjenner bitte litt hvis vi kysser forsiktig på et offentlig sted når vi ikke har møtt hverandre på lenge, men det er alt.

Tror det stopper opp for min del fordi han aldri sier noe om hva han føler for meg. Uten det blir det så rart. Når pleier menn å gi uttrykk for følelser? Han er veldig oppmerksom og omtenksom og viser det fysisk, men jeg trenger tydeligvis å "settes i gang" med ord og sånne intense alvorlige øyeblikk hvor man føler at den andre virkelig vil og at det er noe spesielt og sterkt.

Ellers bruker jeg mye tid på å bekymre meg for hva han gjør når han ikke er med meg. Jeg er redd for å oppleve utroskap igjen (blitt stygt bedratt av tidligere kjærester, fått følelsene mine gjort til latter og blitt veldig nedbrutt, men det er lenge siden nå). Glemmer liksom å ha det gøy selv, blir mer fokusert på å tenke på hva han gjør og at han kanskje treffer noen han liker bedre.

Blir så sliten av dette. Noen kloke hoder som har gode råd å komme med?

Anonymous poster hash: 1bee5...642

[Cascade]

Skjønner deg, ikke lett å håpe på alt og være redd på samme tid.

Tror vel du bør åpne deg litt for han, ved leilighet, bare si der er noe du gjerne vil forklare.

Tror vel de fleste menn liker man er ærlig og vil sette pris på åpenhet om følelser. At dine følelser har blitt gjort til latter tyder vel på latterlige partnere vil jeg si.

Kanskje der går litt tid før man uttrykker hva man føler, kanskje han også er redd for å bli skuffet. Om han sier han elsker deg er det et slag i ansiktet på han om du ikke reagerer på samme måte. Normalt starter man vel med komplimenter, uttrykker man har det bra, koseligt osv, senere kommer de sterke ord.

Tror vel ellers du er nødt til å gi det litt mere tid.

[AnonymBruker]

Skjønner deg, ikke lett å håpe på alt og være redd på samme tid.

Tror vel du bør åpne deg litt for han, ved leilighet, bare si der er noe du gjerne vil forklare.

Tror vel de fleste menn liker man er ærlig og vil sette pris på åpenhet om følelser. At dine følelser har blitt gjort til latter tyder vel på latterlige partnere vil jeg si.

Kanskje der går litt tid før man uttrykker hva man føler, kanskje han også er redd for å bli skuffet. Om han sier han elsker deg er det et slag i ansiktet på han om du ikke reagerer på samme måte. Normalt starter man vel med komplimenter, uttrykker man har det bra, koseligt osv, senere kommer de sterke ord.

Tror vel ellers du er nødt til å gi det litt mere tid.

Hei! Tusen takk for godt svar. Jeg har fortalt litt om at tidligere kjærester har såret meg veldig, og at jeg ikke vet hvordan jeg skal slippe noen helt inn på meg. Samtidig har han egentlig backet litt unna. Jeg vet ikke om det kan ha noen sammenheng med det jeg har sagt. Før anstrengte han seg, men nå treffes vi bare et par ganger i uka og han prioriterer kompiser.

Derfor er jeg redd han vil trekke seg enda lenger bort, hvis jeg går så langt som å si at jeg ikke har fått til å utvikle følelser, men ønsker å gjøre det, men at det sannsynligvis forutsetter at han er mer åpen om sine.

Har du noen forslag?

Å være åpen om at jeg bruker mye tid på å bekymre meg for hva han gjør når han ikke er med meg, vil ikke det bli litt mye tror du?

Anonymous poster hash: 1bee5...642

[Cascade]

Hmm, kjenner jo ikke dere, men du må ikke fortelle han at du ikke har utviklet følelser for han.

Litt forvirrende dette, men du skriver dere er i et forhold, men når det er nytt er det gjerne de små tegnene man må se etter istedet for å høre ord.

At han prioriterer kompiser lyder litt rart for meg men det er kanskje en vane han har, og man kan jo ikke bare kutte de ut heller.

Om du merker han kanskje er litt usikker på deg, da er kanskje en god middag med god vin en anledning til å nerme seg litt hverandre, når man blir litt beruset er det forbavsende som man kan tømme hodet for tanker.

Det er jo litt viktigt at du vet hvor du har han, og hvor han har deg.

Kjenner meg igjen i det du skriver om at du er litt redd for hva han gjør når han ikke er med deg, vi der har blitt bedratt, være det siste uke eller 25 år siden, vi glemmer aldrig dette svik og det kan desverre ødelegge forhold vi er i nå. Sånn er det bare, vi kan ikke glemme, og vi ser helt automatisk etter tegn på utroskap når vi merker noe uvanligt.

[AnonymBruker]

Hmm, kjenner jo ikke dere, men du må ikke fortelle han at du ikke har utviklet følelser for han.

Litt forvirrende dette, men du skriver dere er i et forhold, men når det er nytt er det gjerne de små tegnene man må se etter istedet for å høre ord.

At han prioriterer kompiser lyder litt rart for meg men det er kanskje en vane han har, og man kan jo ikke bare kutte de ut heller.

Om du merker han kanskje er litt usikker på deg, da er kanskje en god middag med god vin en anledning til å nerme seg litt hverandre, når man blir litt beruset er det forbavsende som man kan tømme hodet for tanker.

Det er jo litt viktigt at du vet hvor du har han, og hvor han har deg.

Kjenner meg igjen i det du skriver om at du er litt redd for hva han gjør når han ikke er med deg, vi der har blitt bedratt, være det siste uke eller 25 år siden, vi glemmer aldrig dette svik og det kan desverre ødelegge forhold vi er i nå. Sånn er det bare, vi kan ikke glemme, og vi ser helt automatisk etter tegn på utroskap når vi merker noe uvanligt.

Tror jeg begynner å bli litt klokere. Jeg har definitivt følelser for han, og får ikke til å la han gå, men usikkerheten blir så stor at jeg blir helt nummen.

Tror du har rett i at det er tegnene man må se etter tidlig, men de er både sterkt positive, og negative - av ukjent omfang (han bortprioriterer meg, og andre ting som kan indikere at han ikke bryr seg om meg utover at jeg fyller hans behov). Jeg skulle ønske han ville inkludere/prioritere meg mer, men føler at det å uttrykke ønsker/forventninger gjør meg "like ille og urimelig som eksen hans" og at det blir dårlig stemning.

Jeg gjør alt jeg kan for å tilpasse meg, men så gjør ikke han det samme... og da føler jeg at jeg like gjerne kan forsvinne uten at han bryr seg, og at jeg bare har møtt enda en som skal ha meg for å fylle sine egne behov, som driter i mine.

Det går definitivt lettere å snakke med litt vin i kroppen, men det er likevel et vanskelig tema. Det er liksom mer enn bedrag jeg er preget av, f.eks. en jævlig barndom med kronisk og brutal følelse av å være uønsket og at ingen brydde seg. Vet ikke hvordan jeg skal få han til å forstå at alt som indikerer at en partner driter i mine behov ripper opp i dype sår, så han skjønner at det er alvorlig. Har du noen råd til hvordan jeg kan legge det fram så en mann kan forstå? Er så dumt om det skjærer seg fordi han tror det handler om fjortisjente-sutring/"som eksen" og det utvikler seg til en slags maktkamp.

Veldig deilig å lese at du forstår den bedrag-biten. Skulle gitt mye for å oppleve samme forståelse av han.

Anonymous poster hash: 1bee5...642