Vil så gjerne finne kjærligheten..

[AnonymBruker]

Hei,

Etter å ha vært inne i en god periode i livet mitt lenge, og følt at alt gikk min vei, viser det seg nå å være slutt på dette. Han jeg har datet de siste mnd sier han ikke har "de" følelsene for meg, og det gjør utrolig vondt. Jeg trodde virkelig at vi to skulle bli oss og kjærester i løpet av sommeren. Han ønsker fremdeles at vi skal ha kontakt og treffes for vi har det hyggelig sammen, men jeg er noe usikker. Eller dvs. selvfølgelig ønsker jeg jo å se han, men mer som en kjæreste enn venn..Jeg føler meg ganske langt nede i kjelleren nå, og ser som mange andre veldig mørkt på å ut og finne en ny mann.

Jeg er så klar for å ha kjæreste igjen, klar for å finne han jeg vil tilbringe livet mitt sammen med. Jeg nærmer meg slutten av 20årene så jeg føler meg klar for familie, barn og alt annet "voksenlivet" fører med seg.

Jeg har ikke noen spesielle hobbyer, men jeg prøver å være sosial. Liker ikke så godt tanken på å finne meg en mann en kveld på byen, føler bare at folk er ute etter en ting sånn på nattestid.

Er det noen som har noen råd og tips til hvordan man kommer seg ut av en sånn "funk"?

Noen i samme situasjon som har lyst og diskutere litt?

Anonymous poster hash: 7b5c3...6ab

[niccoline]

Hei,

Etter å ha vært inne i en god periode i livet mitt lenge, og følt at alt gikk min vei, viser det seg nå å være slutt på dette. Han jeg har datet de siste mnd sier han ikke har "de" følelsene for meg, og det gjør utrolig vondt. Jeg trodde virkelig at vi to skulle bli oss og kjærester i løpet av sommeren. Han ønsker fremdeles at vi skal ha kontakt og treffes for vi har det hyggelig sammen, men jeg er noe usikker. Eller dvs. selvfølgelig ønsker jeg jo å se han, men mer som en kjæreste enn venn..Jeg føler meg ganske langt nede i kjelleren nå, og ser som mange andre veldig mørkt på å ut og finne en ny mann.

Jeg er så klar for å ha kjæreste igjen, klar for å finne han jeg vil tilbringe livet mitt sammen med. Jeg nærmer meg slutten av 20årene så jeg føler meg klar for familie, barn og alt annet "voksenlivet" fører med seg.

Jeg har ikke noen spesielle hobbyer, men jeg prøver å være sosial. Liker ikke så godt tanken på å finne meg en mann en kveld på byen, føler bare at folk er ute etter en ting sånn på nattestid.

Er det noen som har noen råd og tips til hvordan man kommer seg ut av en sånn "funk"?

Noen i samme situasjon som har lyst og diskutere litt?

Anonymous poster hash: 7b5c3...6ab

Join the club honey...

Har akkurat samme problemet, bare at her vil han ikke fordi han har ikke tid til forhold.. Være venner skal han likevel være. Jeg er like blank som deg og tenker vel egentlig at det aller beste er å gi opp den umulige oppgaven.

VI får ikke snudd på de, det må de absolutt selv gjøre. Og vil de ikke så er vi faktisk der, henge som en valp etter de, eller kutte av. Det blir ikke bedre for VÅR del at de styrer det. Det beste for oss i en situasjon er å gi dem sjokket med å faktisk være den som kutter.

[AnonymBruker]

Jeg var nesten lei meg i perioder forde jeg hadde så forferdelig lyst å finne en å dele livet med! For en mnd siden møtte jeg en, via møteplassen.no, og det ser ut som det kan bli noe der :-) Det er så ubeskrivelig god følelse og ha en i livet som bare vil ha deg, og omvendt!! plutselig dukker drømmemannen opp, du må bare ha tålmodighet :-) du kan jo teste ut nettdating?

Anonymous poster hash: ab55e...d5e

[Miamaia83]

Kjærligheten kan du ikke lete etter, den dukker opp av seg selv

[AnonymBruker]

Du har helt rett niccoline, det gjør oss vell bare mer sårbare. Jeg tenker at jeg skal prøve å la han være en periode. Gi han tid. Men selvfølgelig kose meg og leve livet i mellomtiden.

Det er litt synd for jeg møtte han så og si i det det ble slutt med eksen hans. Så jeg har faktisk lenge vært redd for at han ikke har vært over henne.. Har hele tiden tenkt at "han er for god til å være sann", "kan noen virkelig like meg", "jeg fortjener ikke en så bra mann".. Og nå ble det sånn. Jeg føler jeg blir så ofte "venninnen" til disse fantastiske mennene jeg møter. Og jeg er en person som får følelser ganske sent, men når de først kommer da vil ikke han mer. Føler meg så mislykket av og til!

-TS

Anonymous poster hash: 7b5c3...6ab

[niccoline]

Du har helt rett niccoline, det gjør oss vell bare mer sårbare. Jeg tenker at jeg skal prøve å la han være en periode. Gi han tid. Men selvfølgelig kose meg og leve livet i mellomtiden.

Det er litt synd for jeg møtte han så og si i det det ble slutt med eksen hans. Så jeg har faktisk lenge vært redd for at han ikke har vært over henne.. Har hele tiden tenkt at "han er for god til å være sann", "kan noen virkelig like meg", "jeg fortjener ikke en så bra mann".. Og nå ble det sånn. Jeg føler jeg blir så ofte "venninnen" til disse fantastiske mennene jeg møter. Og jeg er en person som får følelser ganske sent, men når de først kommer da vil ikke han mer. Føler meg så mislykket av og til!

-TS

Anonymous poster hash: 7b5c3...6ab

Right on!! Hva ER det med oss som gjør at de ikke ser på oss som kvinner; KVINNER.

Ikke venninner..??

[AnonymBruker]

Han fikk opp selvtilliten min veldig etter at det hadde blitt slutt mellom meg og min eks for ett år siden. Han gav mange komplimenter og var snill. Men nå har han på en måte knust den litt igjen. Og han er grei, for han sier at han føler seg dum og ville gjerne gitt meg ett annet svar, men nå måtte det bare bli sånn.. Er vell ikke noe å dvele ved, men jeg er ganske sikker på at han er min prins.

Hadde vært superfjongt om han etter en tid hadde innsett hva han hadde mistet... Ønsker bare at noen skal se på meg på "den" måten igjen. Forgude meg for den jeg er!

-TS

Anonymous poster hash: 7b5c3...6ab