Jeg har ikke tro på meg selv og kommer ingen vei.

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bli temmelig frustrert og har ingen aning om hvordan jeg skal pushe meg selv igang. Jeg har i 7 år prøvd å legge om livsstilen min og å gå ned i vekt, få drømmekroppen som jeg ønsker meg, men jeg feiler hver eneste gang. Jeg begynte for fullt på nyåret og jeg gjorde det fantastisk bra, helt til vinterferien. Så kom jeg meg på bane igjen, men falt av lasset, IGJEN. Det skjer gang på gang og jeg begynner å bli sliten nå og føler jeg ikke kommer meg noen vei...

Greia er at jeg har hele mitt liv slitt med selvbildet mitt, jeg ser på meg selv som et misfoster og jeg hater speilbildet mitt. Jeg føler meg så forferdelig og jeg blir stadig lurt av meg selv, for eksempel kan jeg se meg selv i varmt lys på et bad uten vindu og tenke "åh, jeg ser jo faktisk ok ut" men så kommer jeg ut av badet, ser meg i et speil i normalt lys eller dagslys og begynner å gråte, for da ser jeg alle skavankene. Jeg hater trekkene mine, jeg hater den store potetnesa mi, hater de smale leppene mine, bollekinnene mine og ansiktshuden min. Store porer, masse kvisearr, ujevn hud, gul misfarging rundt munnen og litt på kinnene. Jada, jeg vet at sminke finnes, en av mine interesser og hobbyer er sminke, men det hjelper ikke. Jeg blir faktisk styggere med sminke, og da vet jeg hva jeg styrer med. Jeg har prøvd alt, men jeg ser bare styggere og styggere ut. Jeg har forferdelig tynt hår, får aldri til å stelle det, store ører, tykk, valkete hals, feite armer, skikkelige hengepupper, alt for mye fett på magen, knøttliten rumpe med cellulitter og kraftige ridebukselår. Jeg har smal midje og har lenge trodd jeg har timeglassfigur, ettersom jeg er 30 cm kortere rundt midjen enn jeg er rundt byste og hofter, men etter å ha målt meg og kalkulert det på nettet viser det seg at jeg er bare straight..

Jeg er så forferdelig lei av meg selv og kroppen min, jeg holder ikke ut meg selv lenger. Jeg føler at jeg kommer ingen vei og at jeg aldri kommer til å få en fin kropp. Jeg har prøvd alt som er mulig for å øke selvbildet, jeg har en fin kjæreste som ofte gir meg komplimenter men det hjelper ikke i det hele tatt, jeg føler meg aldri bedre. Jeg greier ikke slappe av i offentlighet og om noen snakker til meg sitter jeg bare å tenker på hvordan ansiktet mitt ser ut og hvor stygg jeg er når jeg prater. Alt går på utseendet, jeg greier ikke slappe av. Jeg tar ofte bilder av meg selv fordi jeg ser fin ut på bilder, jeg kan dette med vinkler og filtrer, redigering osv er jo toppern, jeg føler meg bra da. Men så innser jeg plutselig hvor stygg jeg er og sletter alt.

Jeg vil ned i vekt, jeg vil trene og endre det jeg hater mest ved meg selv, som er kroppen min. Jeg har et kraftig ansikt og jeg vet at om jeg går ned i vekt, så blir ansiktet mitt smalere også. Jeg tør overhodet ikke å trene på treningsstudio, men jeg har mye utstyr hjemme (kettlebell, manualvekter osv) så jeg trener etter videoer på YT når jeg først trener. Jeg så litt resultater etter 2 måneder med regelmessig trening, men så skjedde et eller annet som gjorde at jeg sank ned i gjørma igjen.

Jeg forstår ikke hvordan noen kan kalle meg fin, vakker og alt det der, jeg er det styggeste mennesket på jord og jeg hater når noen gir meg komplimenter for jeg vet at de ikke mener det. Jeg er så glad i sminke, jeg er så glad i å pleie meg selv, elsker å kle meg selv opp, men så snart jeg står der med klærne jeg liker å ha på meg, sminken jeg liker å bruke og håret slik jeg liker å stelle det, så faller alt sammen igjen. Før kunne jeg faktisk føle meg litt fornøyd noen ganger, nå skjer det aldri. ALDRI.

Det verste er at det hjelper ikke med trøst, det hjelper ikke å høre andres erfaringer for jeg føler at jeg har et så massivt hat over meg selv, et så sterkt hat som ingenting kan sammenlignes med. Jeg pleier meg selv så godt jeg kan men det blir aldri bedre. Det verste jeg vet er å faktisk gå ut og være litt fornøyd med meg selv, men så kommer det ei helt normal, fin jente og går forbi meg og da begynner jeg nesten å gråte hver eneste gang, for jeg ser jo ikke bra ut likevel. Jeg ser forferdelig ut. Jeg er lei av å gå med en klump i magen hele tiden og aldri føle meg bra. Jeg føler at jeg har 10 kg liggende på skuldrene hver gang jeg skal ut blant mennesker og hver gang jeg ser meg i speilet, jeg hater meg selv så fælt.

Jeg vil så gjerne spise godt og sunt, gå ned i vekt, få en stram og flott kropp, jeg elsker styrketrening og jeg har ikke noe imot å trene, men tankene om meg selv ødelegger meg. Jeg har jo viljestyrke, men jeg greier ikke stå imot de negative tankene jeg har om meg selv. Jeg er redd for at om jeg begynner å tenke positivt om meg selv og kroppen min, så vil jeg få en baksmell som gjør at jeg faller enda hardere.

Jeg føler at der ikke er noe håp for meg, at jeg er dømt til å se ut slik for alltid. At jeg aldri kommer til å få en fit og vakker kropp. Og det gjør så vondt, for jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne trene hver dag, jeg elsker å trene, men jeg får det ikke til pga tankene. :'( Tenker mange ganger at "hva er vits i å trene når jeg ser ut sånn som jeg gjør," "det kommer ikke til å hjelpe uansett" osv...

Anonymous poster hash: 25e1f...b54

[AnonymBruker]

Kjære vene, dette var vondt å lese. Jeg har hele tiden hatt mindre hyggelige tanker om meg selv også, til tross for at BMI'en alltid har ligget på undervektig eller det lavere sjiktet av normalvekt. Antakeligvis fordi jeg har hatt lite muskler i kroppen, og dermed ikke vært så stram. Men jeg har alltid fått mye komplimenter og vet innerst inne at jeg ser ganske bra ut, men likevel finner jeg noe å hate.

Det jeg vil frem til er at mye sitter i hodet. Kan jeg spørre om hvor mye du veier og hvor høy du er? Evt. målene dine? Du er helt sikkert ikke så ille som du tror, og tro meg, det er ikke umulig å få den kroppen man ønsker. Man må bare finne viljestyrken, for uten den vil det ikke gå uansett, dessverre. Det ER tøft, men finner du motivasjonen og viljestyrken du trenger, kan det faktisk gå ganske lett.

Anonymous poster hash: c8f05...2db

[AnonymBruker]

Jeg er 170 cm høy og veier rundt 75-77 kg. Jeg gikk ned i vekt på den usunne måten for to år siden og veide da 63 kg, men jeg husker ikke at jeg var tynn, husker at jeg så helt lik ut meg selv... Gikk så klart oppigjen de kiloene, veier som sagt 75-77 nå. Er 78 cm rundt midjen, 100 rundt bysten, 100 rundt rumpa.

Anonymous poster hash: 25e1f...b54

[AnonymBruker]

Det som jeg leser her, er at det er ikke bare kropp og trening som plager deg, TS. Du snakker om håret ditt, ørene dine osv. Alt er feil, i følge deg.

Jeg blir selv regnet som ganske pen. Av andre. Men de ser ikke det samme som jeg ser. De ser meg annerledes. Jeg ser meg når jeg er sliten, gråblek. De ser en velkledd, velsminket versjon av meg.

Og TS, hvorfor er det så livsviktig for deg å ha en perfekt kropp og være pen?

Anonymous poster hash: b4804...ccc

[AnonymBruker]

Jeg er 170 cm høy og veier rundt 75-77 kg. Jeg gikk ned i vekt på den usunne måten for to år siden og veide da 63 kg, men jeg husker ikke at jeg var tynn, husker at jeg så helt lik ut meg selv... Gikk så klart oppigjen de kiloene, veier som sagt 75-77 nå. Er 78 cm rundt midjen, 100 rundt bysten, 100 rundt rumpa.

Anonymous poster hash: 25e1f...b54

Du har ikke skremmende høye mål i det hele tatt, og vekten din er allerede et godt utgangspunkt! Virkelig! Du må rett og slett bare spise ren mat, tåle å være litt sulten en gang i blant(mener IKKE at du skal sulte deg, men det er umulig å være mett hele tiden på diett) og være i mye aktivitet. Du må bare holde på til du ser resultater, og får du ikke de resultatene du ønsker, må du enten minske på matinntaket eller trene mer. Eventuelt begge deler. Dette kan du klare, jeg lover! Jeg la på meg omtrent 13 kg en gang i tiden, og "hatet" meg selv. Trodde jeg var kjempefeit, men egentlig hadde jeg bare fått mer former. Litt mer enn ønsket, men mye satt i hodet. Jeg var rundt 100 cm rundt rumpa selv, ca. 70 cm rundt midjen osv. Jeg klarte å gå ned de kiloene igjen. Det var beintøft, men når jeg innså at det jeg gjorde faktisk ga resultater, ble jeg så motivert og fortsatte! Det skal sies at jeg hadde noen perioder hvor vekten stod fast og uansett hvor mye jeg trente/lite jeg spiste gikk jeg ikke ned. Men dette er normalt! Ofte kommer det av vannretensjon, og plutselig en dag, kanskje om få uker, slipper vannet og man kan gå ned flere kg(jeg gikk ned 2-3 kg over natten en dag). Antakeligvis pga. stress.

Jeg har sjelden hatt tro på meg selv, selv, men du må bare finne litt tro på deg selv, og sette i gang. Selv om du mister motivasjonen underveis, må du prøve å godta det, og fortsette videre når du føler deg klar for det. Bare ikke la det gå for lang tid, slik at alt arbeid har vært forgjeves. Jeg har tro på deg! Det er så mange som har slitt med synet på kroppen deres og vært misfornøyd med ekstra kg og som har brukt flere år på å klare å finne motivasjon, men faktum er at mange klarer det en eller annen gang.

Det er kanskje ikke mye hjelp i det jeg skriver, for uten sin egen viljestyrke og motivasjon, vil det ikke gå uansett hva andre skulle skrive. Uansett er du fullstendig i stand til å nå dine mål, det er alle! Stå på!

Anonymous poster hash: c8f05...2db

[AnonymBruker]

Ikke hver så hard mot deg selv. Du fortjener et fint liv som er enkelt og greit.

Først av alt, ikke tell kalorier. Spis enkelt og greit salater du liker (gjerne med dressing om du vil). Drikk masse vann, helst 2-3l om dagen (men ikke press deg for hardt, det er greit om du glemmer deg av og til). Spis fullgrovt brød du liker og som metter godt med pålett du liker, men begrens mengde brød og ha mer sunt pålegg på. Unngå lyst brød, lys pasta, sukker og rene meieriprodukter. Trene minst 10-15 min annenhver dag, få opp pulsen din er viktig!

Voila, hvis du gjør dette riktig så vil du leve veldig godt og dette er absolutt noe de fleste kan leve med resten av livet.

Anonymous poster hash: 63479...9f3

[AnonymBruker]

Hva er vekt og høyde? Lurer litt på om alt sitter i hodet, og det er selvtilliten du må jobbe med. Kanskje du egentlig er normalvektig, men ser på deg selv som "mislykket" uansett, til og med på en ok vekt?

Anonymous poster hash: 7a147...3e6

[outkast]

Det er de negative tankene som er verst, det er faen meg de som ødelegger alt. Det å snu disse tankene kan være et helvete, jeg vet egentlig ikke hvordan man gjør det selv, uansett hva det dreier seg om.

Men en ting jeg har erfart er å ta det i små skritt. Ta for deg det som du vet er overkommelig. Om det så er å trene 1 gang i uka, så greit, da får det ta litt lenger tid. Men om det funker, og du gjør det til en vane, blir det lettere å gjøre det hyppigere.

Og TS, jeg vet at dette er superklisjé å si, men du er unik, flott som du er og har sikkert mange som er glade i deg. Du er bra nok, husk det. Det du kan gjøre er å starte hver dag med tankemønsteret om at du ikke skal kreve for mye av deg selv. Sett av litt tid hver morgen til å tenke positivt, spis en god frokost, så er det utrolig hvor mye lettere resten av dagen går.

Jeg vet ihvertfall selv om jeg har hatt en dag med mange negative og bekymringsfulle tanker, så går resten av dagen til å stenge alt ute og ikke orke noe.

Lykke til, dette klarer du!

Ta deg tid.

[AnonymBruker]

Kjære deg. Jeg tror du må vurdere å oppsøke proffesjonell hjelp. For selvbildet ditt er ødelagt. Å begynne å prate med deg om slankemetoder, tips og råd, er bortkastet. Det er ikke det du trenger.

Masse masse lykke til

Anonymous poster hash: ee0fe...ccc

[Gjest Runforit]

Min anbefaling er psykolog. Du har et helt forvrengt bilde av deg selv og måten du beskriver deg selv på så sitter dette dypere enn kun vanlig fokus på utseende og det å komme i form.

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke kroppen min. Jeg avskyr den, og har virkelig begynt å hate den. Jeg er feit og har hele livet følt at kroppen min var en straff eller noe. (Trøstespiser <---) Har alltid ønsket så inderlig at jeg var blitt født mann... Og det er vel hatet og avskyen som driver meg nå. Har begynt på en ekstrem slankekur og trener hard styrke. Jeg vil ha vekk rumpa og så mye av puppene som mulig. Trene vekk mensen hadde også vært en bonus.

Anonymous poster hash: b96b9...37a

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke kroppen min. Jeg avskyr den, og har virkelig begynt å hate den. Jeg er feit og har hele livet følt at kroppen min var en straff eller noe. (Trøstespiser <---) Har alltid ønsket så inderlig at jeg var blitt født mann... Og det er vel hatet og avskyen som driver meg nå. Har begynt på en ekstrem slankekur og trener hard styrke. Jeg vil ha vekk rumpa og så mye av puppene som mulig. Trene vekk mensen hadde også vært en bonus.

Anonymous poster hash: b96b9...37a

Trene vekk mensen og få helsen til en 80 år gammel dame med benskjørhet, skral kropp, blek hud, tynt hår o.l? Ærlig talt. Idioti, kalles det.

Anonymous poster hash: 7a147...3e6

[Akvarium85]

Ts, du høres ut som søsteren min. Har du hørt om Body Dysmorphic Disorder? (Kroppsdysmorforfobi, tror jeg det heter på norsk, også kjent som BDD.) Du burde lese litt om dette, og så burde du snakke med en psykolog.

Søsteren min har beskrevet det som at hun ser ut som en Picasso, der ingen av delene i ansikt og kropp passer sammen.

Hun er helt objektivt en nydelig jente, men BDD'en gjør henne nesten lammet av selvforakt og detaljopphengthet.

Vi har desverre ikke lyktes med å finne noe særlig kompetanse på sykdommen her i Norge, ekspertisen er for det meste i usa, samt noen ved Karolinska Institutt i Sverige.

Men det hjalp henne litt å finne ut at tilstanden hadde et navn, og at hun ikke er alene.

Hun jobber knallhardt med psyken hver dag, og fungerer ganske bra nå; - har jobb, venner og er gift med en flott mann.

Lykke til og god bedring! <3

[Gjest Svampebob1]

Greia er at jeg har hele mitt liv slitt med selvbildet mitt, jeg ser på meg selv som et misfoster og jeg hater speilbildet mitt.

Anonymous poster hash: 25e1f...b54

Men da er det jo selvbildet ditt du skal jobbe med først... Ikke kroppen. For hvis ikke selvbildet er bra, så vil du sannsynligvis aldri bli fornøyd med deg selv uansett hvor mye du slanker deg.

Her har du en masse du kan bade deg i, i forhold til det å jobbe med selvbildet: http://www.2knowmyself.com/directory/24

Sjekk også ut artikler rundt det å bygge selvtillit og selvfølelse på den siden. De tingene henger litt sammen med selvbildet.

Når du har jobbet med å akseptere deg selv som den du er, så blir det også mye lettere å nå de målene du setter deg.