AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #1 Skrevet 4. juni 2014 Etter 17 år sammen, verden går i grus, jeg er helt knust, livet er totalt ødelagt nå. Hjelp, trøst, hva som helst, har ingen venner eller familie å ringe. Han har dratt til en kompis, jeg er alene, tårene renner, er helt på randen av undergang..Anonymous poster hash: 86142...4f1
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #2 Skrevet 4. juni 2014 Huff.. Hvorfor vil han skilles? :/ Anonymous poster hash: ccdef...2f7
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #4 Skrevet 4. juni 2014 Huff.. Gi deg selv ikveld til å bare tenke og roe deg ned. Dette er nå et stort sjokk for deg. La det synke litt slik at dere kan få pratet ordentlig neste gang dere skal snakke. Stor klem til deg <3Anonymous poster hash: 6acef...9f7
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #5 Skrevet 4. juni 2014 Han bare orker ikke mer sa han...Anonymous poster hash: 86142...4f1
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #6 Skrevet 4. juni 2014 Vil bare ha ham hjem igjenAnonymous poster hash: 86142...4f1
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #7 Skrevet 4. juni 2014 Du må ta en dag av gangen nå. Du kastes ut i et kaos av følelser og ulykke, som det tar en lang stund å komme ut av. Og det beste du kan gjøre er å la tiden gå og vite at det vil ordne seg tilslutt. Anonymous poster hash: 0f988...5b0
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #8 Skrevet 4. juni 2014 Orker ikke mer av hva? Krangler dere mye? Lite lidenskap? Ingen sex? Det er som regel noen ting begge er klar over. Ta vare på deg selv ikveld, enten det er en film og joggebukse, gråte ut, god mat eller vin (dersom du kan takle det og det ikke leder mot at du tar kontakt med ham). Har du ingen familie igjen eller bare ingen kontakt? Det er lett slik at folk forverrer egen situasjon når de har det ille. Har du ingen venninner - om det så er noen du ikke har snakket med på lenge? Anonymous poster hash: ffbdc...bcb
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #9 Skrevet 4. juni 2014 Trodde vi hadde det bra, dette kom som et smell fra ingenting, det er ikke noe galt mellom oss. Jeg klarer ikke å tenke, er så sjokkert, bare grinerAnonymous poster hash: 86142...4f1
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #10 Skrevet 4. juni 2014 Har dere barn? Anonymous poster hash: 0f988...5b0
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #11 Skrevet 4. juni 2014 Vi har en datter som er på overnattingsbesøk.. Jeg har det så vondt at jeg vet ikke hva jeg skal finne på Anonymous poster hash: 86142...4f1
Gjest Evel Skrevet 4. juni 2014 #12 Skrevet 4. juni 2014 Har han kommet i panikkalderen? Hvor gamle er dere? 2
Gjest Peaches Skrevet 4. juni 2014 #13 Skrevet 4. juni 2014 Spurte du hva han mente med "orker ikke mer"? Orker ikke mer av hva da?
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #14 Skrevet 4. juni 2014 Du må prøve å holde masken foran barnet, og at alle samtaler om dette gjøres slik at barnet ikke hører det. Oppsøk gjerne hjelp til samtalen hos en terapeut. Det er mange gode råd, men mest av alt må du holde ut. Det er grusomt, og gjør uendelig vondt. Har du tenkt på om han har en annen? Mange menn har det når de plutselig vil ut av langvarig forhold. Anonymous poster hash: 0f988...5b0 1
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #15 Skrevet 4. juni 2014 Au, det virker som om det er en annen. TS, hvis du er helt oppriktig med deg selv - har du sett noen tegn? Har han andre rutiner enn tidligere, tar vare på seg selv, mye borte? Hvordan var deres eget sexliv? Etter 17 år sammen skylder han deg en samtale, men akkurat nå må stormen legge seg forst. Hvis det bare blir gråting og fortvilelse blir alt irrasjonelt så selv om det er uendelig vondt er det best at du har din reaksjon for deg selv nå - og viktigst, ikke foran deres barn. Anonymous poster hash: ffbdc...bcb
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #16 Skrevet 4. juni 2014 Alt er bare i en tåke, han sa vi måtte snakke, han vil skilles, han orker ikke mer, han tok bilen og kjørte, jeg prøvde å spørre, prate, rope etter ham, han bare gikk og så på meg før han dro. Jeg skjønner ikke noe, ikke en dritt, jeg veksler mellom total sorg og sinne, sjalusi over at det kan være en annen, galskap fordi det er slutt, sorg og alt faen i mellom.. Anonymous poster hash: 86142...4f1 2
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #17 Skrevet 4. juni 2014 Alt er bare i en tåke, han sa vi måtte snakke, han vil skilles, han orker ikke mer, han tok bilen og kjørte, jeg prøvde å spørre, prate, rope etter ham, han bare gikk og så på meg før han dro. Jeg skjønner ikke noe, ikke en dritt, jeg veksler mellom total sorg og sinne, sjalusi over at det kan være en annen, galskap fordi det er slutt, sorg og alt faen i mellom..Anonymous poster hash: 86142...4f1 Har opplevd det samme selv, og da hadde mannen en annen. Han løy om dette til meg i flere måneder før han motvillig innrømmet at han hadde hatt et forhold til en annen i flere måneder..... Tror jeg hadde hatt den muligheten i hodet var jeg deg. Anonymous poster hash: 0f988...5b0 2
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #18 Skrevet 4. juni 2014 Han bare orker ikke mer sa han...Anonymous poster hash: 86142...4f1 Er så lei av mannfolk som sier sånt. "Orker ikke mer" er et grusomt, og lite utfyllende svar som etterlater den forlatte som et spørsmålstegn. Veldig respektløst ovenfor den personen man har delt livet med. Stor klem til deg! <3 Anonymous poster hash: ace3a...e98 4
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #19 Skrevet 4. juni 2014 TS prøv å legg deg til å sove så du ikke blir sittende oppe alene å tenke så mye. Det du går igjennom er noe av det vondeste når man er midt i det Kanskje han bare trenger litt tid for seg selv, og når han har fått tenkt litt og dere har snakket sammen, kan det kanskje hende han ser annerledes på det hele. Av og til trenger man bare litt avstand for å se hvor godt man har det Om ikke, ta veldig godt vare på deg selv. Ta en dag om gangen, du klarer dette uansett hvordan det skulle bli❤ Jeg er i samme situasjon som deg, bare kommet litt lengre, det er litt over en mnd siden nå. Jeg skal ikke juge å si at alt er bra nå, for det er det ikke. Men jeg puster normalt, jeg våkner ikke lengre om natten stiv av skrekk, jeg gråter ikke lengre hele dagen, jeg klarer til og med å le og tulle litt. Menneskekroppen er fantastisk laget, vi har det litt bedre for hver dag som går (om du jobber for det) Jeg har dager som er sorte, men midt i alt dette har jeg lært UTROLIG mye om meg selv (på godt og vondt) og tør å påstå at jeg har vokst på dette Det som har hjulpet meg mest er barna, de får meg til å smile å være glad for livet mitt. Venner som har hørt på meg og støttet meg. Denne siden har også hjulpet mye faktisk Jeg har lest mye, det å forsvinne inn i en god bok har fått meg til å glemme litt hvor vondt ting er. Så til slutt, noe som føles umulig nå sikkert, men det å gå ut, ta en kaffe, møte venner, det er vanskelig, men det gjør mye bedre enn du tror Stor klem til deg💕Anonymous poster hash: 216e6...a9b
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #20 Skrevet 4. juni 2014 Jeg kjenner meg ikke noe bedre, alt er bare sort og utrolig vanskelig, skjønner ikke hva sm har skjedd, eller at han har bedt om skilsmisse, tenker hele tiden at han snart kommer hjem og alt er bra med oss, men så slår det som har blitt sagt meg. og jeg bare gråter. Anonymous poster hash: 86142...4f1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå