Flere som skjemmes over ex'en?

[AnonymBruker]

Altså, jeg er 26 år, har tre forhold bak meg.

Han første var jeg sammen med i 1,5 år, jeg elsket han, og vi skiltes som venner.

Han andre var jeg sammen med i knapt 6mnd, var litt tilfeldigheter/omstendigheter som førte oss sammen, men jeg gikk fra han, og har ikke angret ett sekund på det. Ikke snakket med han siden heller.

Han siste var jeg sammen med i 3 år, har ett barn sammen. Og det er bare vanskelige omstendigheterheter og psykisk vold som gjorde at jeg holdt ut med han så lenge, ellers hadde jeg nok gått mye tidligere.

Nå er det snart halvannet år siden jeg gikk fra han, og har jo naturligvis mye med han å gjøre pga. barnet. Men hver gang jeg ser han eller snakker med han, lurer jeg på hva i all verden jeg tenkte på da jeg først ble sammen med han. Synes han virket som en livlig, optimistisk og stabil fyr i starten, men det endret seg fort. I tillegg jobbet vi sammen, så det første året var fokuset mest på jobb.

Jeg skjemmes over å si at jeg har vært sammen med han! Det er det eneste valget jeg har tatt her i livet, som jeg virkelig ikke klarer å stå for, selv om jeg må.

Når jeg ser han idag, ser jeg en godt voksen mann, han ser shabby ut og han har null kontroll på noe som helst i livet sitt. Det er ingenting ved han jeg ville hatt i en kjæreste, verken utseende, personlighet eller verdier og meninger. Jeg skjemmes over å bli sett med han offentlig. Jeg har fått høre mange ganger at folk ikke helt forstår hvorfor jeg ble sammen med han, og det er noe jeg ville gitt blanke faen i ellers. Men med han er jeg ett spørsmålstegn selv! Hvis jeg selv ikke forstår hvorfor vi var sammen, hvordan kanandre forstå?

Hvordan er det mulig å rote seg inn i ett forhold, som i ettertid synes å være helt bak mål?

Har du opplevd å skjemmes over eksen, og hvorfor?

Anonymous poster hash: 14efa...173

[Alja]

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med far til mitt barn i ni år, og det er virkelig en gåte at jeg ble i det forholdet. Han er umoden, lyver om viktige og uviktige ting, han er et stort rotehue uten evne til å planlegge en time frem i tid. Jeg var som ei mor for han, og uten meg blir han bare værre og værre. Så ja, TS, jeg forstår hva du mener!

Anonymous poster hash: be3b8...937

[AnonymBruker]

samme her . Var sammen en fyr i et halv år som jeg er direkte flau over. jeg kan virkleig ikke stå for det valget. skikkelgi flau er jeg.

Anonymous poster hash: fb1e6...e90

[Story]

Kjærlighet gjør definitivt blind!

Men jeg tenker at uten de erfaringene vi har fått fra eksene våre hadde vi nok ikke satt like mye pris på de bra kvalitetene hos våre nåværende/fremtidige kjærester.

[Gjest lurven]

Man skal ikke skjemmes eller angre på ting man har gjort, alle feil du gjør er med på å gi deg erfaring slik at man lærer og ikke gjør samme feil igjen.

[AnonymBruker]

Har ikke hatt så mange kjærester. Kan telle de på en hånd.

Det er vel kun ei av de jeg helst vil holde hemmelig. Da jeg er flau over å kunne falle for noe slikt.

Hun var en såkalt løs jente som var skikkelig slut. I tillegg så var hun så horete kledd med dertil tykt lag med sminke som gjorde at folk sperret opp øynene. Og flirte av henne.

Jeg avsluttet forholdet heldigvis. Og 1 uke etter fikk hun seg ny kjæreste. Nå vet jeg ikke akkurat om han var så ny..regnet med de hadde holdt på en stund.

I dag vet jeg lite om henne, annet enn at hun har 3 barn med 3 forskjellige menn.. Vil helst ikke bekjentgjøre jeg har vært sammen med henne.

Anonymous poster hash: ded6f...b8d

[AnonymBruker]

En ting er å ha vært kjæreste med noen som man angrer på i ettertid. Men fra det til å FÅ BARN med disse menneskene? Da må jeg si jeg lurer på dømmekraften.

Anonymous poster hash: d79fd...ccc

[5miil]

Jeg var sammen med typen i 4.5 år. Kan ikke si jeg angrer fordi det var rett for meg da, men jeg ville aldri gjort det samme igjen.

[AnonymBruker]

Var sammen med en fyr i 4 år, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke dumpet han tidligere. Han kunne lyve om alt mulig, var arbeidsledig over lengre perioder, beskyldte meg for å være utro (noe jeg ikke var) og truet med å banke sannheten ut av meg, dro alt for ofte på "guttekvelder" jeg ikke fikk være med på selv om det faktisk var andre jenter der. Ja, jeg skammer meg over å ha vært ilag med han.

Tror det var en kombinasjon av dårlig selvtillit og få venner som gjorde at jeg holdt ut så lenge. Han lærte meg iallefall å sette pris på den utrolig flotte mannen jeg er sammen med idag.

Anonymous poster hash: 6de19...98b

[Gjest Violetta]

En ting er å ha vært kjæreste med noen som man angrer på i ettertid. Men fra det til å FÅ BARN med disse menneskene? Da må jeg si jeg lurer på dømmekraften.

Anonymous poster hash: d79fd...ccc

Ja jeg skulle ønske alle kunne være like klok som deg.

[Gjest Blomsterert]

Man utvikler seg jo,og endrer både smak og kanskje verdier. Men dere som har barn med noen dere skjemmes over,må være klar over at barn kan bli lik fedrene. Har en venninne som irriterte seg grønn fordi datteren ble veldig lik pappaen med intr og syn på diverse. Ikke bra i det hele tatt,for barn merker sånt.

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjen! (og vil derfor være anonym). Han jeg var gift og fikk barn med i yngre dager er en jeg virkelig skjemmes over idag. Tror de dårlige sidene forsterkes etterhvert som man blir eldre, så han er bare blitt utrolig gnien og enda mer shabby og rotete. Jeg holdt antakelig den siden hans i sjakk de årene vi var sammen. Ti år.

Jeg er så glad for at jeg har flyttet til et nytt sted og slipper at min nye bekjentskapskrets vet noe om han. De vet bare at jeg var gift før.

Til deg som lurer på dømmekraften: Man har helt klart en annen dømmekraft som attenåring enn som førtiåtteåring, er alt jeg har å si til deg.

Anonymous poster hash: 8893e...e4f

[Chanchan]

JA!

Han forandret seg veldig mye i løpet av forholdet, og på slutten var han ugjenkjennelig. Jentegæærn og uhøflig. Han slo opp med meg på grunn av en annen jente.

Et par måneder senere hadde han lagt ut en facebook-status der han la ut i detalj om sexlivet deres, hvor trang hun var og hvor mye han gledet seg til å ha analsex med henne. Det var han som hadde lagt den ut, for han kommenterte stolt på den senere og ba folk om å ikke gjøre så mye ut av det siden han "bare følte for å uttrykke det".

Folk snakker om det fortsatt, og spør gjerne "Chanchan, var ikke du sammen med ham?"

[Betasuppe]

Advarer dere som hadde håpløse ekser andre mot å bli sammen med dem?

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med far til mitt barn i ni år, og det er virkelig en gåte at jeg ble i det forholdet. Han er umoden, lyver om viktige og uviktige ting, han er et stort rotehue uten evne til å planlegge en time frem i tid. Jeg var som ei mor for han, og uten meg blir han bare værre og værre. Så ja, TS, jeg forstår hva du mener! Anonymous poster hash: be3b8...937

Høres ut som om jeg kjenner eks'en din Er han i tillegg ekstra glad i damer og å kjøpe ting?

Anonymous poster hash: b2208...d37

[Lennhy]

Ja desverre, sist X er jeg skjemmes over å ha vert sammen med, jeg vet virkelig ikke hva jeg tenkte med, på.....

[maipai]

Ja! Skjønner ikke hvorfor vi i det hele tatt ble sammen. Han løy om alt, var utro, jobbet ikke, gjorde ingenting hjemme, la på seg x antall kilo, snakket nedlatende til meg og var rett og slett ufyselig. Tok meg fire inmari lange år å finne ut at jeg ville slå opp med idioten. Savnet han ikke et sekund og nå i ettertid når folk spør "Var det du som var sammen med X?" får jeg lyst til å synke i jorden. Ville ikke tatt i han med ildtang...

[Sapientia]

Jeg skjemmes vel ikke direkte over eksen, men jeg undrer meg over hvorfor jeg var med ham. De få gangene jeg har sett noe til ham etter jeg gikk har vært via media og da har jeg tenkt "for en idiot".

Kan dessverre ikke si det er fordi han har endret seg, så jeg må ha vært temmelig blind

[-Missi-]

ja. Var sammen med min x i 6 år og vi har en sønn sammen. Jeg får og høre det at folk virkelig ikke forstår hvorfor vi var sammmen. Jeg er en jordnær jente med beina godt plantet på jorda, og kommer fra ditto familie. Han er helt motsatt. Jeg var nok medvirkende til å tilføre litt kjærlighet og jordnærhet både i den familien og han. Nå er han totalt forandret, funnet en dame lik sin mor. Først gangen jeg skjemtes skikkelig var i barnehagen, jeg skulle hente jr og en forelder kom bort til meg for å prate. Etter litt småprat sier hun: Liker ikke (xns navn) meg eller noe? Han svarer liksom ikke hvis jeg hilser og virker overlegen. Da måtte jeg prøve å unskylde han osv og si at neida han liker deg sikkert men har det sikkert bare travelt osv...da gikk jr i barnehagen. Etter det var det mange flere episoder siden jeg er veldig sosial og hyggelig og prater med alle, han er motsetningen som blir sett på som overlegen og snobbete. Typen som går i dressjakke og slips på skoleavslutningen..så ja og det fortsatte som sagt på skolen med folk som kommer bort til meg å prater og spør hvorfor han er sånn. Mens jeg sitter i mengden og prater med alle så rusler han rundt og prater kun med dama si..begge like sossete kledd og samme holdnning til "hvermansen".

Såe ja

Eneste fordelen med min x i så måte er at jeg leier billig av foreldrene hans, og i dag fikk jeg beskjed om at jeg får dusjkabinett til uka..har hatt dusjhode og vann som flyter i 4 år men når har barnebarnet dems blitt så stor at han sier det til andre, at badet vårt er lit shabby hehe.. så fordel med sosse familien og, litt hvertfall

Men åssen jeg havnet der aner jeg ikke, når jeg ble sammen med han viste han en helt annen side av seg selv, fortalte ikke noe om familien og pengene osv det fant jeg først ut av etter 1 år. Noe jeg tok som et tegn på at han ikke var sossete. Med meg i bildet fant han vell en balanse da og ble ikke så ille. Grunnen til at jeg stakk var at han til slutt ble svært kontrollerende, fikk ikke møte venner eller noe hvis det ikke var på dagtid. Han ville ha meg 24/7 ble dritsjalu på alt og alle. Fikk ikke reise og besøke familien min engang. I tilegg til at familien hans var nærmeste nabo og de var svært kontrollerende med tanke på hvordan jeg skulle snakke, kle meg+++ føltes som jeg var i fengsel til slutt.

Derfor er friheten så sykt deilig nå, 4 år etter. Eneste er at økonomien er så dritt at jeg må bo her jeg bor nå og være litt avhengig av hans foreldres velvilje, så litt makt har de enda over meg. Men den er vertfall til min fordel. Selv om jeg får noia i blant. Så slipper jeg å se dem vær dag