Allergier og astma - er folk sarte?

[AnonymBruker]

Folk skaffer seg kjæledyr, og hvis det dukker opp allergier eller astma så kvitter de seg med kjæledyrene. Hvorfor?

Jeg er sterkt allergisk mot de fleste dyr og i tillegg astmatiker, men jeg har både hest og hund (tidligere hadde jeg katt også). Har hatt dyr siden jeg var barn, og det har gått relativt fint. Jeg må jo huske å ta allergipillene, og ha inhalatoren med meg, men det er jo en smal pris å betale. I perioder plages jeg mer enn ellers, men å kvitte seg med dyrene, og slutte med hobbyene mine er ikke et alternativ jeg er villig til å vurdere.

Så mitt spørsmål er: Er folk veldig sarte, har de sinnsykt sterkere reaksjoner enn vanlige folk, eller er kjæledyrene bare ikke så viktige for dem?

Anonymous poster hash: 45500...cd0

[Berentsens]

Folk rammes ulikt.

[AnonymBruker]

Eksponering kan ofte forverre allergi. Det vil si at noen som med katt må ta allergimedisin hver dag for å ikke reagere sterkt kunne gått uten medisin og fint hvert sammen med en katt en dag hvis h*n ikke hadde hatt katt.

Anonymous poster hash: ea3cb...386

[AnonymBruker]

Om det er en liten pris å betale er jo individuelt. Om jeg klør av dyr så er ikke jeg interessert i å ha dyr, det er nemlig ikke alltid at allergitabletter virker når eksponeringen er for stor.

Og om jeg blir mer astmatisk så er det uaktuelt å ha dyr. Det er snakk om helsen sin her, som faktisk kan gi alvorlige situasjoner om man ikke tar det seriøst.

Anonymous poster hash: c4a42...31b

[Gjest ~Fantabulous_kitten~]

Som andre sier så reagerer man jo individuelt når man er allergisk. Og du må tenke på dyret, også. Kan du ikke håndtere kjæledyret (kose, mate, stelle) fordi kroppen din reagerer så kraftig, har ikke dyret det godt heller.

I mange situasjoner så kan det nok gagne alle parter om dyret omplasseres.

[AnonymBruker]

Jeg er også allergisk for det meste med pels men har vokst opp med hund, katt, kaniner og hester. Nå har jeg akkurat skaffet min første hund som voksen. Heldigvis reagererer jeg foreløpig ikke på henne men hvis jeg gjør det etterhvert blir det allergitabletter og ikke omplassering. Jeg elsker å ha hunden og har forpliktet meg til å ha henne så lenge hun lever og slik blir det uansett. Begge mine foreldre er allergiske men driver gården med alt det innebærer av pelsstell og håndtering av høy og andre ting. De gjør det bare. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er det rette men slik er det for oss og for det meste går det greit.

Anonymous poster hash: 14006...8e2

[Rhyth]

Har både astma og allergi mot dyr. Vi har katt og det går greit, merker det litt mer nå i pollensesongen. MEN putt meg i et rom med hest og det tar omtrent 10 sek før jeg ikke får puste uansett om jeg har tatt alle medisinene mine eller ikke. Blir tett bare jeg møter på folk som kommer rett fra stallen. Så det er veldig individuelt hvor sterkt en reagerer.

Men jeg skulle ønske folk testa seg før de skaffet seg dyr. Evt låner et dyr av noen venner ei helg for å se hvordan det er og ha den i huset. Er alt for mange dyr som må omplasseres etter kort tid pga allergi.

Endret 4. juni 2014 av Rhyth

[AnonymBruker]

Er det barn der, som reagerer allergisk, så ser jeg grunnen for omplassering. De kan ha vist seg symptomfrie før ved håndtering av dyr, men så blir de sykere og sykere når de får egne dyr i hus. Da må man faktisk ta ansvar for barnet og kvitte seg med dyret.

Og det burde så klart vært en selvfølge å teste seg før man får dyr.

Jeg har forresten utviklet fler og fler allergier i voksen alder, men heldigvis ikke mot dyr. Det værste med alle disse allergiene, er at jeg får så mye kryssallergi på mat. Så det er nesten nytteløst å spise noe mat i pollensesongen osv.

Anonymous poster hash: 40a8f...f80

[Gjest ~Fantabulous_kitten~]

Jeg er også allergisk for det meste med pels men har vokst opp med hund, katt, kaniner og hester. Nå har jeg akkurat skaffet min første hund som voksen. Heldigvis reagererer jeg foreløpig ikke på henne men hvis jeg gjør det etterhvert blir det allergitabletter og ikke omplassering. Jeg elsker å ha hunden og har forpliktet meg til å ha henne så lenge hun lever og slik blir det uansett. Begge mine foreldre er allergiske men driver gården med alt det innebærer av pelsstell og håndtering av høy og andre ting. De gjør det bare. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er det rette men slik er det for oss og for det meste går det greit.

Anonymous poster hash: 14006...8e2

Tanken din er god den, men nå er det en gang sånn at det ikke alltid hjelper med allergimedisin. Jeg kan ikke oppholde meg i et rom med kaniner over en time uten pustebesvær, selv om jeg har tatt allergimedisinen. Allergimedisinen hjelper ikke det dugg mot gnagere heller.

[Sugerøret]

et astmaanfall som gjør at en havner på legevakten og må kanskje intuberes ,en er vel ikke sart da..

Samme for allergi reaksjon (anafylaktisk ..) som sender en til legevakt.

Har kraftig astma og allergi,men har for det hund.Tar ekstra medisiner og får ekstra plager,men å leve ute hund,er ikke for meg. Det blir alt for tomt uten hund

[AnonymBruker]

Er det barn der, som reagerer allergisk, så ser jeg grunnen for omplassering. De kan ha vist seg symptomfrie før ved håndtering av dyr, men så blir de sykere og sykere når de får egne dyr i hus. Da må man faktisk ta ansvar for barnet og kvitte seg med dyret.

Og det burde så klart vært en selvfølge å teste seg før man får dyr.

Jeg har forresten utviklet fler og fler allergier i voksen alder, men heldigvis ikke mot dyr. Det værste med alle disse allergiene, er at jeg får så mye kryssallergi på mat. Så det er nesten nytteløst å spise noe mat i pollensesongen osv.

Anonymous poster hash: 40a8f...f80

Ble du tatt med keisersnitt?

Anonymous poster hash: 9858a...5ad

[AnonymBruker]

Selv blir jeg vant til de dyra jeg eksponeres mye for så de reagerer jeg ikke på.

Men jeg har noen venner som blir rødflammete på hele kroppen og klør som pokker selv om de tar 3 allergipiller før de skal på besøk til noen med dyr.

En i klassen på barnskolen fikk pusteproblemer hvis noen hadde med stall-klærne sine på skolen og hadde de i klasserommet.

Ja, folk reagerer forskjellig. Selv om du og jeg ikke reagerer voldsomt og det går fint for oss å ha dyr, så betyr ikke det at det gjør det for alle.

Anonymous poster hash: 6821d...6df

[AnonymBruker]

Folk skaffer seg kjæledyr, og hvis det dukker opp allergier eller astma så kvitter de seg med kjæledyrene. Hvorfor?

Jeg er sterkt allergisk mot de fleste dyr og i tillegg astmatiker, men jeg har både hest og hund (tidligere hadde jeg katt også). Har hatt dyr siden jeg var barn, og det har gått relativt fint. Jeg må jo huske å ta allergipillene, og ha inhalatoren med meg, men det er jo en smal pris å betale. I perioder plages jeg mer enn ellers, men å kvitte seg med dyrene, og slutte med hobbyene mine er ikke et alternativ jeg er villig til å vurdere.

Så mitt spørsmål er: Er folk veldig sarte, har de sinnsykt sterkere reaksjoner enn vanlige folk, eller er kjæledyrene bare ikke så viktige for dem?

Anonymous poster hash: 45500...cd0

Jeg ser din nedlatende holdning overfor de med allergi, og du fortjener kanskje ikke svar på slikt, men jeg ska likevel prøve å forklare, i tilfelle saken er at du faktisk er totalt uvitende.

Allergi er ikke svarthvitt. Man kan rammes lett og hardt. Man kan reagere på katt og ikke hund, og motsatt. Og man kan utvikle allergi over tid. F.eks. er det mange som utvikler allergi når de får dyr i hus.

Du kan prøve å se for deg følgende situasjon. Ditt barn på 4 år, uten tegn til allergi, begynner å reagere på den nye hunden de har fått. Foreldrene tenker ikke først over at barnet har begynt å snørre mer enn før, og etterhvert også utvikler hoste. Forkjølelse tenker de. Når dette bare blir verre, og ikke gir seg, begynner de å skjønne tegninga. Å kvitte seg med hunden er uaktuelt. Det blir etterhvert mange runder hos leger med nye medisier og utprøvering helt til man mister tellinga. Huset rengjøres 3-4 ganger i uka. Dette har ingen effekt, og plagene til barnet blir bare verre.

Plagene blir etterhvert et sant helvete, tørr hals, hoste og snørr. Konstant. 24 timer i døgnet. En dag finner de barnet tilsynelatende livløs i senga. Etter nærmere undersøkelser hører de svak kvesing. 113 og i all hast til sykehuset. Adrenalinsprøyte eller hva det nå var. Kritisk uansett. Halsen har fullstendig snurpet seg. Legen sa at det var snakk om minutter før hun hadde blitt kvelt. Et eller annet "hyperallergisk reaksjon". Etter en samtale med legen konkluderte han rimelig raskt at det var overveiende sannsynlig at det var hunden som var årsaken, men de måtte ta prøver for å være sikre.

De ventet ikke på prøvesvar. Samme dag var hunden ute av huset. Huset ble rundvasket, og 1 uke etterpå var barnet 100% frisk, og alle plagene var forsvunnet som dugg for solen. Har ikke hatt dem siden. Og ja, etterhvert kom prøvesvarene og viste kraftig positiv reaksjon på allskens "hundestoffer" eller hva de nå kaller det i vitenskapen.

Som dere skjønner så er dette en sann historie og det er min familie det er snakk om.

I følge KGs "kjæledyrkvinner" er vi noen hensynsløse dyreplagere som bruker allergi for å forsvare at vi omplasserer eller selger hunden. Har hørt at allergi ikke er legitim grunn til å kvitte seg med sine kjæledyr. Det finnes faktisk ingen god grunn til å kvitte seg med et kjæledyr. Jeg kan ta abort hvis jeg er gravid og oppdager at fosteret har Downs Syndrom eller om det passet veldig dårlig å få barn akkurat nå. Vi kan skille oss og flytte til hver vår kant på landet, og la barna reise i skytteltrafikk mellom nord og sør for å besøke mor og far 2 ganger i måneden, og gi blanke blaffen i hvordan DE får det. Det kalles selvrealisering. Alt dette er ok. Men du må for faen ikke omplassere dyret ditt, uansett årsak. Det finnes det ingen unnskyldning for.

Det jeg er mest imponert over er at kjæledyrmafiaen på KG har så jævla god innsikt i folks liv og at de åpenbart kjenner til familienes psykiske og fysiske helsetilstand. I allefall nok tli å konkludere med at "det er ikke god nok grunn til å kvitte seg med kjæledyret sitt".

Anonymous poster hash: 8b66f...2c8

[Gjest Ciegus]

Du får prise deg lykkelig over at du ikke er hardt rammet, TS. Hadde du vært meg hadde du måttet kvitte deg med hesten og hunden.

[Pysa]

Det er også forskjell på om allergien rammer de voksne eller barna. Om jeg får hundeallergi, kan jeg spise piller og ta øyedråper og håpe at det går bra. Men om barna mine blir allergiske, skal jeg da være den som gjør at de kanskje blir enda sykere, fordi jeg ikke orker tanken på å miste hunden? Nei.

[Gjest Blomst83]

Eksponering kan ofte forverre allergi. Det vil si at noen som med katt må ta allergimedisin hver dag for å ikke reagere sterkt kunne gått uten medisin og fint hvert sammen med en katt en dag hvis h*n ikke hadde hatt katt.

Anonymous poster hash: ea3cb...386

Eller så kan man utvilke antihistaminer.Både jeg og min søster reagerte først når vi fikk en lite pus inn i hjemmet,men legen vår sa at hvis mamma var villig til å prøve så kunne vi se om det roet seg nettopp p.g.a man kunne utvilke antihistaminer.

Endret 6. juni 2014 av Blomst83

[Wildberry]

Da min familie vurderte å få hund så allergitestet vi hele familien først, for sikkerhetsskyld. Det er rart ikke flere gjør det, synes jeg.

[Gjest ~Fantabulous_kitten~]

Da min familie vurderte å få hund så allergitestet vi hele familien først, for sikkerhetsskyld. Det er rart ikke flere gjør det, synes jeg.

Som flere her sier; man kan utvikle allergi etterhvert. Jeg hadde ingen allergi mot katt da jeg var ung. Når jeg så skaffet meg de to jeg nå har på 14. året, utviklet jeg allergi etter å ha hatt dem i ca et år. På samme tid utviklet jeg allergi mot hund, som jeg heller ikke hadde hatt før.

Men det var jo en god ide å allergiteste på forhånd da, du skal få den