Føler meg ikke godtatt i familien

[AnonymBruker]

Alle i min familie er veldig sosiale, bortsett fra meg. Andre familiemedlemmer har besøk eller er på besøk hos noen hver helg. Både middagsbesøk og kaffebesøk. Både med venner og innad i familien. Ungene er også på overnatting på rundgang.

Jeg derimot er ikke så sosial, og har ikke noe behov for å sende ungene på overnatting på rundgang.

Jeg får stadig høre at vi må bli mer sosiale, at jeg må jo gjøre som dem. At ungene MÅ sosialiseres også i helgene (selv om de går i barnehagen og skole/sfo hver eneste dag.

Jeg føler meg rett og slett ikke godtatt av min egen familie fordi jeg har andre sosiale behov enn dem. Jeg føler faktisk de ser ned på meg og snakker stygt bak min rygg Det er en vond følelse.

Jeg lurer på hvorfor de er sånn. Det er jo ikke slik at jeg er mindre glad i dem, jeg har bare et annet behov. Jeg føler meg faktisk stresset hvis jeg måtte levd på samme hvis. Og når det er sagt så er jeg langt unna usosial, det er bare familien som er mer sosiale enn vanlig. Kanskje de tror jeg ikke er glad i dem fordi vi har ulike behov. Men det er jeg altså. Men føler ikke jeg er bra nok som jeg er og føler meg faktisk som den de bryr minst om, for jeg er jo et asosial utskudd

Anonymous poster hash: ae0b3...5a1

[Jade]

Enkelte som er veldig sosiale tror at det er fasiten. Lurer på hvordan de hadde reagert hvis folk hadde sagt til de at de må slutte å besøke folk hele tiden :D

Unger trenger å sosialiseres, men ikke hele tiden Og som du sier, så har de jo bhg, skole og SFO. Og de er jo sikkert med venner på fritiden av og til også Litt egentid er godt også for de fleste

[AnonymBruker]

Trist, men synes man må sosialere barna selv om en selv ikke har samme sosiale behov. Og synes man bør sosialisere dem mer enn bare sfo/barnehage, fint med helgebesøk og overnatting også.

Anonymous poster hash: 4d8f6...4cf

[AnonymBruker]

Enkelte som er veldig sosiale tror at det er fasiten. Lurer på hvordan de hadde reagert hvis folk hadde sagt til de at de må slutte å besøke folk hele tiden :D

Unger trenger å sosialiseres, men ikke hele tiden Og som du sier, så har de jo bhg, skole og SFO. Og de er jo sikkert med venner på fritiden av og til også Litt egentid er godt også for de fleste

Det har jeg også lurt på. Og kommer nok til et punkt hvor jeg kommer til å si at nå må de se til å begrense alle besøkene!

Anonymous poster hash: ae0b3...5a1

[AnonymBruker]

Trist, men synes man må sosialere barna selv om en selv ikke har samme sosiale behov. Og synes man bør sosialisere dem mer enn bare sfo/barnehage, fint med helgebesøk og overnatting også.

Anonymous poster hash: 4d8f6...4cf

Jeg syns også helgebesøk er fint, men har absolutt ikke behov for hver helg. Hvis ungene er i barnehagen/skole hele uka, og helgebesøk fra morgen til kveld. Når skal de da lære seg å like å være i sitt eget selskap?

Anonymous poster hash: ae0b3...5a1

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ikke godtatt i min familie heller, jeg liker to i familien min( 2 jeg har lite kontakt med) og resten godtar jeg, men jeg føler de alltid skal presse meg til å være sånn eller sånn.

jeg vil helst være som jeg er og ikke alltid får skulda.

jeg kan ikke overta andres livsstil og følelser; det blir projiseringer.

jeg føler ikke jeg blir hørt i min familie.

kanskje vi bare har kjørt oss fast i nok et blindspor.

Anonymous poster hash: 08b9f...3c2

[AnonymBruker]

Vel håper vi kommer utav det blindsporet før sommeren er omme, fordi det blir mye familiesamvær og da er det greit om ting fungerer nogenlunde. alle i min familie er veldig dominerende individer syns jeg. da blir det liksom ikke plass til meg så jeg bare begynner å skrike og kjefte og ROPE i håp om å bli hørt. jeg har sære interresser som meditasjon, yoga, religion, språk, kunst, interiør etc og facebook som jeg liker å holde på med da så hvis jeg får være endel i fred så blir jeg roligere.

men hvis folk maser på meg veldig mye om at jeg skal være som de blir jeg meget aggressiv.

Anonymous poster hash: 08b9f...3c2

[AnonymBruker]

jeg pleier å lage litt mat(nesten restaurantkvalitet, faktisk som oftest det) til familien min men jeg klarer ikke det i perioder jeg er syk og skranten. jeg har også gjort endel innkjøp og forsøkt å sørge for at vi opprettholder vedlikehold(litt) i huset, men jeg har sykosomatiske plager så jeg sliter med husarbeid pga dårlig konsentrasjon.

da forsvinner jeg inn i min egen verden pga angst etc og blir der ganske lenge av gangen og da gjør jeg ikke mye husarbeid eller noe som helst. annet en internett da.

mulig det er det de kaller asosial.

Anonymous poster hash: 08b9f...3c2

[AnonymBruker]

Vel håper vi kommer utav det blindsporet før sommeren er omme, fordi det blir mye familiesamvær og da er det greit om ting fungerer nogenlunde. alle i min familie er veldig dominerende individer syns jeg. da blir det liksom ikke plass til meg så jeg bare begynner å skrike og kjefte og ROPE i håp om å bli hørt. jeg har sære interresser som meditasjon, yoga, religion, språk, kunst, interiør etc og facebook som jeg liker å holde på med da så hvis jeg får være endel i fred så blir jeg roligere.

men hvis folk maser på meg veldig mye om at jeg skal være som de blir jeg meget aggressiv.

Anonymous poster hash: 08b9f...3c2

Hvorfor må du være sammen med familie i sommer?

Anonymous poster hash: ae0b3...5a1

[smartbimbo]

Det første jeg tenker på er at det har nok noe med alderen din å gjøre, du høres ung ut. Hvor gammel er du? Er du i tenårene/tidlig tjueårene så er det ofte slik at resten av familien vil mene du ikke engasjerer deg nok i det som skjer.