AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #1 Skrevet 4. juni 2014 Hele oppveksten min var pappa en god og jordnær pappa, som var gift med mamma. Husker at de alltid virket lykkelige, uten at jeg skal være for sikker selvsagt. Jeg er nå 25 og flyttet ut for lengst, min far er 50. For noen få år siden begynte han å sitte godt i det pengemessig etter en bedrift han startet ble innbringende. Etterhvert syntes vi (mamma, broren min og jeg) at han startet å forandre seg. Mye trening og sykling, opptatt av å sole seg og bli brun, mye dyre klær, nye venner som han var mye med, type whiskydrikking og golf. Samtidig: mer irritabel hjemme, ville forandre på alt mulig, kjøkkenet var ikke fancy nok, kjøpte ny hytte der han tilbragte masse tid. Mamma som er lite materialistisk klarte ikke å henge med og det ble noen gnisninger der. Pappa var også mer misfornøyd med mamma, tok henne ikke med på fester lenger.. Så ville han separeres. Dette var veldig tøft for mamma, og vanskelig for oss andre å forstå. Like etter hadde han en ny kjæreste på 24 år. De dro på ferier til Italia, flyttet sammen i hans nye flotte leilighet, hun fikk diverse gaver. Og slik har det pågått nå i snart et år, og nylig kom nyheten: de skal ha baby! Pappa er nå irritert på broren min og meg ettersom vi ikke besøker ham noe særlig og ikke har gjort nok innsats for å få hun nye til å føle seg velkommen. Jeg synes bare veldig synd på mamma som sitter igjen alene og uten å skjønne hva som skjedde. Virkelig droppet som en kald potet.. Har prøvd å ta det opp med pappa, men han mener at han må få leve livet sitt på den måten som gjør ham glad og at han ikke kan ta ansvar for andres liv. Jeg føler ikke jeg kjenner faren min lenger og har ikke lyst til å omgås ham noe særlig. Hva ville dere gjort? Anonymous poster hash: f871d...bdb 3
Sphynx Skrevet 4. juni 2014 #2 Skrevet 4. juni 2014 Damn. Dette høres ut som en film. Jeg veit ikke hva jeg ville ha gjort. Hadde nok reagert på samme måte som du. 5
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #3 Skrevet 4. juni 2014 Oisann. Dette virker som en vanskelig situasjon! Hvis dette var min pappa hadde jeg bare sagt noe ala "ikke faen om jeg gidder å ønske velkommen ei "dame" som er yngre enn meg selv!!" Men så er jeg kanske litt hardere i kantene enn det later til at du er? Men nå som det kommer en baby blir det jo verre. Huff, jeg synes ordentlig synd på deg! Har forresten en venninne med nesten identisk historie. Hun har i dag ingen kontakt med faren sin, og har aldri møtt sitt nye søsken. Hun er lei seg for at hun ikke har noe forhold til ungen, men er ikke interessert i faren sin lenger. Anonymous poster hash: 543e1...78b 2
Gjest Skrevet 4. juni 2014 #4 Skrevet 4. juni 2014 Enkelt og greit, ikke omgås han! Som du sier, og som det virker her så er det to vidt forskjellige personer, og ja, han er faren din, og jeg kunne pint meg til kanskje julaften o.l, men jeg hadde nok holdt meg unna!
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #5 Skrevet 4. juni 2014 Rett og slett tragisk. Vet ikke hva jeg skal si engang. Hadde aldri snakket med han igjen noensinne. Anonymous poster hash: aadc3...a29 3
Timza Skrevet 4. juni 2014 #6 Skrevet 4. juni 2014 (endret) Penger og suksess forandrer folk, det er da ikke noen nyhet. Man innser da også at man har flere valgmuligheter og interesser han kan ta del av som han ikke kunne tidligere. Følger ikke de nærmeste med der, så blir det jo noen kollisjoner. Folk som vokser fra hverandre er jo ikke uvanlig. 50% sjanse for skillsmisselse er jo beviset for det om ikke annet. Du får rett og slett være der for moren din og støtte opp under der. Få hun til å komme seg videre og finne noen andre som tar hun for den hun er med de interessene hun har. Også får du være litt gretten på faren din en stund med valgene han har tatt. Selv om han har rett. Han kan ikke tvinges til å leve et liv han ikke lengre har like stor glede av, og man må da få lov til å møte de personene man vill uten at folk skal dømme dem nedenom og hjem. Det å kutte han ut pga han skiltes er litt drastisk. 50% av befolkningen gjør jo det uten at det er et stort ramaskrik ut av det. Eneste her er vell fordommene rundt den unge nye jenta. Men når de faktisk liker hverandre og ønsker et barn, så betyr det jo at det er noe mer der enn kun overfladisk. Endret 4. juni 2014 av Timza
sullå Skrevet 4. juni 2014 #7 Skrevet 4. juni 2014 Det høres ut som min svigerfar. Han "våknet" etter noen måneder da, men da var toget gått hos svigermor. På grunn av at han nå angrer, prøver barna (22 og 24 år) å ha et greit forhold til ham. Men etter det han har gjort er det ikke lett! Og hvis han ikke hadde angret, tviler jeg på at de hadde snakket med ham den dag i dag.. 1
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #9 Skrevet 4. juni 2014 Skulle nesten tro det var min far du skriver om ! Og vi hadde ingen kontakt de siste årene han levde og jeg kjenner ikke min halvbror og har selvfølgelig syntes at dette har vært trist. Men hele situasjonen ble så vanskelig så det var, for oss, best å kutte kontakten. Og det var faktisk en lettelse den dagen han døde. Da slapp jeg å forholde meg til hele greia lenger. Anonymous poster hash: ea217...3ec 1
Sommerfugel79 Skrevet 4. juni 2014 #10 Skrevet 4. juni 2014 Uff kjære deg. Det høres ikke noe særlig lett ut dette her. Pappa hadde også midtlivskrise. Heldigvis gikk han bare til det skrittet å skaffe seg en Harely Davidson. Faren din sier at han må få leve det livet han ønsker, men det samme gjelder for deg. Du må få lov til å leve det livet du ønsker. Om det er å leve uten noe særlig kontakt med faren din og hans nye dame så må han respektere det. 2
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #11 Skrevet 4. juni 2014 Uff..stygg historie dette her ts. Jeg tenker på den stakkars moren din. Hun må ha det helt forferdelig. Hun må føle seg gammel, lite attraktiv og kassert. Og kanskje sitter hun igjen med dårlig økonomi, mens faren din lever som en konge og selvbekreftet ego som har draget på unge snupper. Jeg tror du gjør riktig å unngå å ha kontakt med faren din. Inntil videre. Til moren din er kommet over sjokket, kommet seg videre, og kanskje endatil har fått ny kjæreste. Tiden leger sår. Men inntil videre..kan du ikke svikte din mor. Barna er liksom det siste halmstrået hennes. Det kjæreste hun er glad i. Anonymous poster hash: d1c41...174 2
Surriball Skrevet 4. juni 2014 #12 Skrevet 4. juni 2014 Jeg synes det er urimelig av folk å droppe faren sin helt fordi han forandrer seg. Ja, det er kjipt og antakelig til det verre. Ja, det er synd på moren som sitter igjen forlatt som et spørsmålstegn. Men det er ødeleggende for alle om du kutter kontakten med faren din. Det er oppskriften på dårlige familieforhold og trist stemning for alltid. Snakk heller med ham om det, fortell hvordan du opplever det og hør hans versjon. Ikke ta noens side. Den nye dama og barnet er uskyldige parter oppi dette! Synes virkelig det er barnslig og umodent å kutte kontakt når noen forandrer seg i familien. Det er ingen dødssynd, og når folk vokser fra hverandre så skiller de seg. Det føles nok som et svik, men det betyr ikke at man skal svikte tilbake. 6
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #13 Skrevet 4. juni 2014 Jeg synes det er urimelig av folk å droppe faren sin helt fordi han forandrer seg. Ja, det er kjipt og antakelig til det verre. Ja, det er synd på moren som sitter igjen forlatt som et spørsmålstegn. Men det er ødeleggende for alle om du kutter kontakten med faren din. Det er oppskriften på dårlige familieforhold og trist stemning for alltid. Snakk heller med ham om det, fortell hvordan du opplever det og hør hans versjon. Ikke ta noens side. Den nye dama og barnet er uskyldige parter oppi dette! Synes virkelig det er barnslig og umodent å kutte kontakt når noen forandrer seg i familien. Det er ingen dødssynd, og når folk vokser fra hverandre så skiller de seg. Det føles nok som et svik, men det betyr ikke at man skal svikte tilbake. Den nye dama er da ikke helt uskyldig? Hun har jo involvert seg i en gift mann. Altså..involverer du deg i en gift mann så burde du vite at du trer inn i et ormebol som kan ødelegge mange relasjoner i en familie. Anonymous poster hash: d1c41...174 10
Gjest Heartbeat Skrevet 4. juni 2014 #14 Skrevet 4. juni 2014 Det er synd i moren din og han kunne kanskje gjort det på an annen måte, men samtidig må han jo få gå videre i livet sitt. Han var kanskje ikke lykkelig sammen med henne? Kanskje de hadde vokst fra hverandre? Han har vel ikke dyttet deg vekk fra seg, eller? Jeg synes du skal forsøke å bli kjent med jenta hans, kanskje hun er kjempegod og snill. De har jo en unge sammen og du har fått et søsken. Svelg stoltheten og bli kjent med ungen og dama. Du vil gå glipp av mye ved å være så stolt som det du er. Det er ikke ungen sin feil at faren valgte som han gjorde. Og dessuten bør han få være med den han elsker og vil dele livet med 3
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #15 Skrevet 4. juni 2014 Du skriver "Pappa er nå irritert på broren min og meg ettersom vi ikke besøker ham noe særlig og ikke har gjort nok innsats for å få hun nye til å føle seg velkommen." Midtlivskrisen med følger er jo én ting og ille nok å takle, men det som får meg til å tenke at du med god samvittighet kan holde deg unna til du føler deg mer i stand til å takle det hele, er at han ikke viser respekt og forståelse for dine/deres følelser, men likevel krever at dere skal "gjøre en innsats" for kjærestens følelser. Alle skal sørge for at hans "nye liv-prosjekt" er perfekt på alle mulige måter, kan det virke som. At han er irritert kan jo skyldes at han begynner å bli stresset og kanskje ikke helt skråsikker på at han har vært så klok? Uansett: Han har utsatt dere for ting som ikke er lett å takle, og sånn jeg ser det har han ingen rett til å være irritert eller kreve noe av dere nå. Anonymous poster hash: 1a9b4...622 9
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #16 Skrevet 4. juni 2014 Er du sikker på at det er en midtlivskrise? Det er veldig lett å sitte på utsiden og dømme folk nord og ned, men det hender jo at noen føler at livet har gått dem forbi, de stivner i gamle mønstre og er ikke spesielt lykkelige. Det er ikke nødvendigvis noen midtlivskrise, selv om omgivelsene helst skulle sett at alt var som det var før... Anonymous poster hash: af3c1...038 2
Timza Skrevet 4. juni 2014 #17 Skrevet 4. juni 2014 Den nye dama er da ikke helt uskyldig? Hun har jo involvert seg i en gift mann. Altså..involverer du deg i en gift mann så burde du vite at du trer inn i et ormebol som kan ødelegge mange relasjoner i en familie. Anonymous poster hash: d1c41...174 Hvor står det at hun involverte seg i en gift mann? Det står da at de skilte seg og at han i ettertid fant den nye dama. 2
Surriball Skrevet 4. juni 2014 #18 Skrevet 4. juni 2014 Den nye dama er da ikke helt uskyldig? Hun har jo involvert seg i en gift mann. Altså..involverer du deg i en gift mann så burde du vite at du trer inn i et ormebol som kan ødelegge mange relasjoner i en familie.Anonymous poster hash: d1c41...174 Han ble kjæreste med dama etter bruddet, så nei, hun har ikke gjort noe galt. 1
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2014 #19 Skrevet 4. juni 2014 Han ble kjæreste med dama etter bruddet, så nei, hun har ikke gjort noe galt. tror du virkelig det? At de ikke har rotet sammen da han var gift? Anonymous poster hash: d1c41...174 1
Surriball Skrevet 4. juni 2014 #20 Skrevet 4. juni 2014 tror du virkelig det? At de ikke har rotet sammen da han var gift?Anonymous poster hash: d1c41...174 Jeg forholder meg til det som står i hi, så ja 4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå