Livet er gått i tusen biter:(

[AnonymBruker]

Jeg sa i september 2011 for første gang at jeg elsket deg, og det har aldri stoppet siden. Uansett hvor mange fallgruver vi har vært nedi har jeg aldri tvilt på at det er deg jeg elsker og deg jeg vil ha. Jeg tror ikke på å bytte ut noen når det er problemer, store eller små. Jeg tror på å holde på den man har om det er ekte kjærlighet der.

Jeg vet at du synes jeg bare er mas, at du er kjempelei meg og glad for at du snart er kvitt meg og slipper at vi deler resten av livet sammen. Jeg vet at vi absolutt ikke føler det samme.

Allikevel greier jeg ikke gi slipp på deg. Og du sier selv at du har gått videre og er ferdig med meg.

Du sier at du ikke er ute etter noen "andre", men det er slik det føles når jeg oppdager at du allerede nå har sendt meldinger/bilder med andre. Meldinger med ord jeg så inderlig ville hørt fra deg selv. Som jeg savner og høre deg kalle meg pene ting, kalle meg det du pleier og være glad for at jeg er meg.

Tenker at hvis du hadde hatt det vondt og vanskelig så hadde du ikke vært i stand til å kontakte andre. Føles som du gikk raskt videre selv etter så lang tid sammen:(

Du sier jeg ikke har noe med det å gjøre, at jeg ikke har mer med livet ditt å gjøre. Det er allikevel vanskelig for meg å bare gi slipp, og når jeg ser du går videre så dobler smerten seg fordi jeg ser at jeg ikke greier å holde på deg mer.

Min hverdag er gått i tusen biter. Du ser selv hvordan jeg er. Jeg er fremdeles ikke på jobb eller skole . Det fungerer ikke for meg fordi jeg verken sover eller spiser omtrent. All min tid og energi går med på å tenke på deg, savne deg og sørge. Jeg vil jo absolutt ikke ha det sånn, men jeg kan ikke styre det. Jeg er ikke på langt nær der du er i prosessen.

Alt jeg tenker på er hvordan jeg kan få deg tilbake, hver dag våkner jeg og håper at kanskje idag, kanskje du ombestemmer deg idag. Kanskje det betyr noe for deg idag at jeg elsker deg av hele mitt hjerte og vil gjøre alt jeg kan for å få et godt liv sammen med deg.

Det gjør ubeskrivelig vondt å elske noen som ikke elsker deg tilbake. Og ville ha noen så intenst, men som ikke vil ha deg tilbake. Jeg skulle ønske jeg var en annen, en som ville hatt en sjanse hos deg.

Jeg vet jeg er usikker, og følsom og være med. Jeg mener ikke å være kontrollerende. Men har hatt vansker med å tro på deg og stole på deg fordi du ikke alltid har vist at du er til å stole på.

Om vi hadde hatt noen klare grenser som begge var enige om og holdt seg innenfor, om det hadde vært åpenhet og trofasthet så hadde jeg ikke vært så usikker. Men det har vært vanskelig for oss.

Jeg har grått hver eneste dag siden. Jeg er i en berg og dalbane av følelser. Det er kort vei mellom smil, gråt og sinne og stort sett ingenting fungerer for tiden. Jeg tenker på deg konstant, jeg venter konstant på å høre fra deg. Jeg håper konstant at du vil gi meg en sjanse til å gi oss en godt liv. Jeg prøver å vise for deg at jeg kan være en god kjæreste, men så raser alt sammen for meg fordi jeg er helt i ubalanse følelsesmessig.

Du sier du ikke liker å være rundt meg mer, du sier du er glad for at du skal flytte. Å høre det...jeg har ikke ord.

Hvorfor? Hvorfor er jeg så fæl å være med? Jeg har alltid elsket deg, jeg har stått ved din side i tykt og tynt. Jeg har aldri tenkt å "bytte" deg ut når ting gikk oss i mot. Jeg hadde aldri trodd at du kom til å gjøre det mot meg heller. Jeg var helt sikker på at jeg og du, vi var to som kom til å klare oss gjennom alt.

Hvorfor kan det ikke være nok noen ganger, at noen elsker deg av hele sitt hjerte? Hvorfor kan det ikke være nok at noen ønsker så sterkt å ha akkurat deg? Hvorfor kan jeg ikke bety noe for deg?

Unnskyld for alt jeg har gjort galt. Unnskyld. Det er håpløst å be om en ny sjanse, for du har gått videre men jeg elsker deg av hele mitt hjerte uansett. Jeg har aldri hatt hjertesorg før. Jeg har aldri møtt noen som satte så dype spor som det du har gjort. Du sier mye stygt til meg nå, og det føles ikke godt. Det føles som om det plager deg at jeg elsker deg. Snart slipper du mer av det, for snart er du flyttet ut og borte fra meg.

Hadde vi kunnet starte på nytt, hadde jeg gjort det hele annerledes. Jeg hadde vært noen erfaringer rikere.

Jeg elsker deg! Og lykke til videre, min kjære

Anonymous poster hash: 918e0...eb9

[Gjest Evel]

Du kan ikke gå og vente på at den andre skal ombestemme seg, du må snakke med personen og vise dette.

[AnonymBruker]

Er du mann?

Anonymous poster hash: 428e9...d5e

[AnonymBruker]

Jeg har fortalt det. Så mange ganger Jeg har aldri opplevd hjertesorg før, jeg har aldri elsket noen før. Dette føles håpløst å komme seg igjennom...

Nei, jeg er en jente.

Anonymous poster hash: 918e0...eb9

[Gjest Evel]

Jeg har fortalt det. Så mange ganger Jeg har aldri opplevd hjertesorg før, jeg har aldri elsket noen før. Dette føles håpløst å komme seg igjennom...

Nei, jeg er en jente.

Anonymous poster hash: 918e0...eb9

Og han er fast bestemt?

[Lennhy]

Sender deg en god klem

[AnonymBruker]

Tusen takk:)

Ja, han er nok det. Han går på visninger å sånn for å finne seg et nytt sted å bo. Det er ille nå, og jeg tørr ikke tenke på hvordan det blir når han virkelig forsvinner

Kunne jeg bare fått han tilbake min kjære:(

Anonymous poster hash: 918e0...eb9

[Gjest Evel]

Tusen takk:)

Ja, han er nok det. Han går på visninger å sånn for å finne seg et nytt sted å bo. Det er ille nå, og jeg tørr ikke tenke på hvordan det blir når han virkelig forsvinner

Kunne jeg bare fått han tilbake min kjære:(

Anonymous poster hash: 918e0...eb9

Huff slikt er sårt, skikkelig sårt!

[AnonymBruker]

God klem til deg

Anonymous poster hash: 3c7d3...f6c

[RedRobbin]

Det er vondt det du opplever nå, veldig vondt. For 6 mnd siden kunne jeg skrevet innlegget ditt, er akkurat som å lese om meg selv. Det går opp og ned, man sover dårlig, matlyst er borte og store deler av dagen går bort på gråt, sorg og savn. Jeg vet.

Men vet du hva? Det stemmer det alle sier; det går faktisk over, du bare evner ikke å se det nå. Jeg har kommet over sorgen og savnet og klarer å se ting slik de virkelig var. Alt var ikke så fantastisk som jeg husket det midt oppi all elendigheten.

Du kommer deg igjennom det her, og du vil få det bra når du kommer dit, tro meg

Sender deg en diger klem

[AnonymBruker]

Tusen takk, dere Dette er ubeskrivelig vondt ja. Føles helt håpløst og alt jeg vil er å ha han tilbake.

RedRobbin, hvordan kom du deg videre? Hvordan takler du at han gikk videre? Det føltes som om hjertet mitt ble revet ut idag da jeg fant ut at han allerede er gått videre og hadde sendt pene meldinger med ei anna. han sa det ikke var noe i det, men allikevel, han hadde vel ikke sendt søte meldinger å sånn om hun ikke var av interesse

Anonymous poster hash: 918e0...eb9

[RedRobbin]

Tusen takk, dere Dette er ubeskrivelig vondt ja. Føles helt håpløst og alt jeg vil er å ha han tilbake. RedRobbin, hvordan kom du deg videre? Hvordan takler du at han gikk videre? Det føltes som om hjertet mitt ble revet ut idag da jeg fant ut at han allerede er gått videre og hadde sendt pene meldinger med ei anna. han sa det ikke var noe i det, men allikevel, han hadde vel ikke sendt søte meldinger å sånn om hun ikke var av interesse Anonymous poster hash: 918e0...eb9

Jeg kom meg videre fordi det ikke var noen andre alternativer. Jeg ble så ødelagt av bruddet at jeg måtte snakke med psykolog og ble sykemeldt. Jeg fikk knapt sove, gikk ned 8 kg fordi jeg ikke klarte å holde på maten.

Var en dag jeg så meg selv i speilet, skranten, ringer under øynene og grå hud, og tok meg selv i nakkeskinnet. Jeg kunne gi alt for å komme meg videre, eller jeg kunne la dette forfalle fortsette. Det var tungt ja, for jeg følte at ved å gå videre, lot jeg han og "oss" være igjen bak meg, og det var jo nettopp det jeg ikke ville. Men man må.

Min situasjon var litt ulik din, da jeg ikke har snakket med han etter bruddet og ikke vet hva han driver med nå. I mitt brudd satt jeg igjen med tusen spørsmål, følte meg totalt forlatt da han brøt og forsvant. Er først nå jeg kan se ting som det egentlig var, all sjalusien hans som hemmet min hverdag, hans enorme kontrollbehov og ansvarsfraskrivelse.

Jeg føler meg bedre nå enn jeg gjorde med han faktisk

Det du skal spørre deg selv om er dette; du sitter der og gråter og føler at alt går til helvete og hva gjør han? Allerede nå sender han mld med andre? Kan du se at han kanskje ikke er så forbanna fantastisk han heller?

Det her går bra, det tar tid, men det føles godt å være på den andre siden nå. Håper du kommer deg over på denna siden snart du og

[AnonymBruker]

Jeg håper virkelig det snart går oppover. Jeg trenger å fungere 100 %. Jeg har barn og det er helt nødvendig at jeg er tilstede og fungerende. Men det er så utrolig vanskelig

Hvordan greide du å spise, RedRobbin? Jeg merker at jeg er sulten, men klarer ikke få noe ned. Er en stor klump i halsen som stenger for alt. Og jeg gråter så mye at hodet dundrer hver kveld. Det er så slitsomt, og jeg klarer ikke gå på verken jobb eller forelesningene jeg burde vært på.

Jeg har aller mest lyst til å bare synke i jorda..Føles som om jeg egentlig trenger mer hjelp, for virker ikke som om jeg vil komme meg igjennom dette alene..Og det ble så utrolig mye verre da jeg fant ut at han tydeligvis har gått videre og ikke sliter slik som jeg..

Anonymous poster hash: 918e0...eb9

[RedRobbin]

Jeg tvang i meg mat, noe kom opp igjen. Litt av greia er at jo mindre du spiser, jo slappere blir du, og dermed føler du deg enda verre oppå alt annet. Om du klarer å få i deg næring i drikke, kan det være lettere enn mat

Dersom du føler at du hadde hatt godt av å snakke med noen, hadde jeg absolutt gjort det. Jeg gikk til min første time hos psykologen uten å ane hva jeg kunne forvente. Man får jo ikke direkte svar på det man lurer på, men jeg lærte meg å tenke annerledes, se ting i nytt lys, og viktigst av alt; bryte tankestrømmen som drar deg ned i avgrunnen. Men det jeg satte mest pris på var å kunne fortelle alt til en som ikke har noen tilknytning til meg i det hele tatt. Venner blir som regel påvirket av det du forteller og havner som regel på "din side". Å kunne snakke med noen som er helt nøytral til alt kan være veldig befriende.

Dersom du føler for det, så bare send meg en PM. Kan gjerne skrike og kjefte på meg, dersom det skulle hjelpe

[Wiola]

Huff TS. Får helt vondt inni meg av det du skriver. Vær sterk, prøv å finn glede i andre ting istedenfor å la lengselen ta overhånd. Få noen til å sitte barnevakt for barnet ditt til helgen. Kom deg ut til en venninne eller andre som står deg nær. Det verste du kan gjøre er å bli sittende alene med tankene og savnet.

Kvitt deg med ting som minner om ham, lag en spilleliste med glade sanger som ikke minner deg om dere. Bestem deg for at du skal være en sterk kvinne som kommer deg igjennom dette, og at du heller skal bli en bedre utgave av deg selv. Tren, få ut frustrasjon, dra på shopping, spa eller andre ting som får deg til å få tankene over på noe annet.

Du vil få selvtillitten og livsgnisten tilbake etterhvert, men det tar tid. Prøv å ha en positiv instilling, go bestem deg for at dette ikke skal ta knekken på deg. Jeg tror det er der du bør starte.

Stor klem fra meg

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar fra dere alle. Nå er han på visning og jeg vet ikke hva jeg skal tenke..

Bra for han, siden han vil vekk. Men det at han er på visninger tvinger meg til å innse det jeg ikke vil innse, at han drar fra meg..

Alt jeg tenker på er hvorfor jeg ikke fikk det til med han. Hvorfor kan ikke det at jeg elsker han bare være nok noen ganger. Hvorfor kunne jeg ikke være uerstattelig...Hvorfor skjer dette

Idag har jeg vært sammen med han og greid å spise mer enn vanlig, og er glad for det. På fredag tenkte jeg å prøve å gå på skolen igjen, men jeg tar en time om gangen..Også en dag om gangen..når jeg kommer dit..

Anonymous poster hash: 918e0...eb9

[Forglemmegei]

Etter hvert må du ta valget om å gi slipp på han, og det er da du kan begynne å gå videre.

Frem til det vil det være vondt, kjærlighetssorg er vondt og tar tid, sånn er det for de fleste.

Det fins ingen "snarvei" ut av sorgen, må bare ta en dag om gangen og etter hvert finne ting som gir deg glede som ikke har med han å gjøre. Ta et kurs, prøv noe nytt som virker gøy, så du får fokus på noe annet. Oppsøk venner som gir deg kjærlighet og trøst.

Det fins vel andre ting i livet ditt som gir deg glede, det er bare vanskelig å se det nå.

Livet ditt er ikke over, prøv å se på hva annet i livet ditt som er verdifullt, og fokuser på det så mye du klarer.

Husk at livet går i sykluser, noen ganger må man ha det vondt for at noe bedre skal komme etterpå.

Etter en stund kan du kanskje få litt bekreftelse fra andre menn at du fortsatt er ønsket av andre

(f.eks bare lage en konto på sukker.no og få litt bekreftelse der, det kan hjelpe på selvfølelsen)

Jeg tok et selvfølelse-kurs i Oslo når jeg var langt nede av kjærlighetssorg, det hjalp meg veldig.