Mobbet/utestengt på arbeidsplassen

[AnonymBruker]

Rett på sak:

Det er en person på jobben som har satt opp en real isfront mot meg. Sier ikke hei til meg lengre (i noen tilfeller svarer hun hvis jeg sier hei, men sier da hei tilbake i en sur og avvisende tone), stopper opp i samtaler hun har med andre når jeg nærmer meg (f.eks når folk snakker i lunchen om hverdagslige ting), ser stygt på meg, snur seg vekk fra meg eller ignorerer meg når jeg er i samme rom.

Mulig jeg ikke fikk med meg alt nå og mulig noen syns jeg overreagerer, men dette er veldig ubehagelig for meg og det kjennes ut som om lufta jeg puster inn på jobb er forurenset med de negative vibbene, noe som gjør meg kjempe sliten på jobb.

Jeg har vært mobbeoffer gjennom nesten hele skolegangen min (fra barneskolen og ut hele vgs) så det kan være årsak til at jeg ikke klarer å "ikke bry meg" om den oppførselen.

Har prøvd å ta det opp med sjefen, men fått beskjed om at jeg ikke skal ta meg nær av det for "hun er sånn mot alle og det er ikke personlig". Mye mulig at jeg ikke er den eneste hun har vært sånn mot, men jeg har ikke sett antydning til slik oppførsel mot andre kollegaer så føler virkelig det er personlig.

Et annet problem er at vi er avhengige av godt samarbeid for å få mølla til å gå rundt her og det blir ganske dårlig samarbeid når hun ignorerer meg.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dette for hvis jeg tar det opp med henne alene kan det fort bli mer rabalder og hvis jeg tar det i et møte med sjef/tillitsvalgt tilstede så kan det resultere i at hun blir "hyggelig" mot meg fordi hun må og det vil også gjøre ting verre (for meg iallefall).

Regner ikke med å finne løsningen her på KG, men det hjelper kanskje litt å lufte tankene og få noen synspunkter. Er det akseptabel oppførsel som jeg bare må finne meg i?

Anonymous poster hash: 2fecc...674

[AnonymBruker]

Smil vennlig til henne og se hva som skjer.

Anonymous poster hash: 8c5f5...179

[Gjest Coolaid]

Du skal ikke forandre deg. Behandle henne som alle andre selv om hun ikke svarer. Dette merker og vet folk. De fleste på avdelingen har sikkert problemer med henne, enten de tør si det høyt eller ei.

Tøft at du har vært hos sjefen. Feigt av sjefen og ikke kalle henne inn til en samtale.

Det er slitsomt med sånne personer. Bare vær sterk, litt frempå og når hun stopper å snakke fordi du kommer, eller hun utelater deg fra samtaler så vær litt frempå og si: " slutter dere å snakke når jeg kommer? Noe jeg ikke skal høre ???." osv.... smil gjerne også.

[Gjest]

Sjefen din er en tøffel!

Du har rett på en normal arbeidsdag, og er er helt sykt å la kjærringa ture fram sånn.

Forstår at når du opplever deg som mobbeoffer gjennom en lengre periode, så er det vanskelig å slå tilbake med en kjapp replikk. Og det er vel derfor hun lar det gå utover deg, tenker jeg.

Prat med sjefen på nytt.

Og se deg om etter en ny jobb.

Problemet er at du finner en sånn bitch på alt for mange arbeidssteder.

[AnonymBruker]

Når jeg tok det opp med sjefen og fikk det svaret så tenkte jeg på en måte at da var det greit (syntes ikke det var greit selvom det ikke er personlig), men så tenker jeg på det i ettertid og blir sinnsykt overrasket over at det blir sett på som akseptabel oppførsel på arbeidsplassen bare fordi det "ikke er personlig ment".

Jeg vet årsaken til at hun er sånn (eller, er ganske sikker på at jeg vet) og jeg tror virkelig det er personlig. Det startet etter at jeg var sykemeldt (borte kun 1dag fra jobb).

Jeg har ganske lenge vært helt vanlig og blid mot henne, smilt og sagt hei når jeg møter henne og prøvd å ignorere isfronten hennes, men jeg kjenner at det begynner å bli vanskelig nå. Har mest lyst å spørre rett ut hva jeg har gjort mot henne siden hun er sånn mot meg, men vet jo det ikke fører med seg noe bra.

Skulle virkelig ønske at jeg klarte å ikke ta meg nær av det, men tror arrene etter all mobbingen i oppveksten er for dype til at jeg kan klare å overse det.

Det er også en grunn til at jeg ikke tør å ta det opp med sjefen igjen for jeg er redd de skal se på det som at jeg lager problemer ut av ingenting, at de ikke skal forstå at dette tynger min hverdag på jobb

TS

Anonymous poster hash: 2fecc...674

[Gjest Jørild]

Veldig ukorrekt, men jeg hadde bare ignorert henne. Jeg ville så klart svart henne om hun snakket direkte til meg, vært blid og høflig, men droppet å hilse og være den som tok iniativ. Har hatt noen slike kollegaer opp igjennom og livet blir så mye bedre når man slutter å forsøke. Du skal se hun blir så forfjamset at hun plutselig hilser på deg

[Ylva Virvla]

Hva tror du er grunnen til at hun er sånn?

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dette høres ut som mobbing, bare en sur drittkjærring som liker å kikke stygt på jenter hun føler hun er bedre enn.

Anonymous poster hash: 8c5f5...179

[Pimp]

Sånne kjerringer finns overalt. Ikke bry deg om dem, TS

[Gjest Evel]

Har dere ikke en personalsjef som skal takle slike konflikter på arbeidsplassen? Vanligvis skal dere begge kalles inn til en samtale der det blir snakket om problemet. Men jeg tror det er best du forsøker å si noe til henne selv, og dersom det ikke fører fram, kan du gi henne beskjed om at hun oppfører seg særdeles uprofft på arbeidsplassen.

[AnonymBruker]

Veldig ukorrekt, men jeg hadde bare ignorert henne. Jeg ville så klart svart henne om hun snakket direkte til meg, vært blid og høflig, men droppet å hilse og være den som tok iniativ. Har hatt noen slike kollegaer opp igjennom og livet blir så mye bedre når man slutter å forsøke. Du skal se hun blir så forfjamset at hun plutselig hilser på deg

Jeg liker best "kill them with kindness" metoden. Men man skal selvsagt ikke overdrive eller "jobbe" for saken, bare være bli og hyggelig og vise at man er bedre enn henne.

Anonymous poster hash: e797f...72d

[got2go]

Jeg ville ha konfontrert henne. Foran andre kollegene. Jeg ville ikke ha akseptert at et hespetre som tydelig har issues med meg skulle få forsure arbeidsplassen min.

[Gjest]

Det er ikke så lett for en person som ofte har opplevd mobbing og negativ oppmerksomhet å skulle konfrontere problemet.

Man mangler selvsikkerhet og et naturlig fokus på egen verdi og egne rettigheter.

[AnonymBruker]

Jeg har ingen problemer med å konfrontere henne og si at nok er nok, men jeg vil ikke synke til hennes nivå og lage et ennå større problem ut av dette enn det allerede er.

Denne dama er av typen "kaklehøne". Hun sniker rundt og tjuvlytter på samtaler også går hun videre og forteller sin egen versjon av det hun hørte til andre. Om jeg konfronterer henne så vil hun garantert føle det som et angrep uansett hvordan jeg går frem og det vil ikke ta lang tid før alle på huset har hørt en forvridd historie der jeg fremstår som bitch. Det vil ikke akkurat gjøre hverdagen min bedre.

Ja jeg er preget følelsesmessig etter å ha vært mobbeoffer i mange år, men det betyr ikke at jeg er svak og innesluttet person som ikke klarer å stå for egne meninger. Jeg har også lært mye og en ting jeg vet er at det er nesten umulig å få en person til å slutte med mobbing hvis ikke personen selv ønsker å slutte med det.

Hvis hun hadde kommet med en frekk/nedlatende kommentar til meg forran andre så ville jeg tatt det der og da, men slik det foregår nå så er det ganske skjult mobbing. Jeg merker det kjempe godt, men andre ser det kanskje ikke hvis de ikke ser nøye etter.

TS

Anonymous poster hash: 2fecc...674

[AnonymBruker]

Hadde en sånn studievenninne jeg. Plutselig snudde hun ryggen til meg og det var full isfornt. Vi var mye sammen, men hun var en ambisiøs person med sterke psykopatiske tendenser. Noe jeg nevnte på til andre felles bekjente, fordi hun rett og slett kunne oppføre seg stygt. Mulig hun fant ut at jeg hadde baksnakket henne og at det var dette som utløste denne oppførselen. Jeg bare svarte med samme mynt og oppførte meg som om hun bare var en hvilken som helst fremmet. Jeg sa hei og ha det. Men ikke noe mer enn det.

Anonymous poster hash: f3ff7...b78

[AnonymBruker]

Hadde en sånn studievenninne jeg. Plutselig snudde hun ryggen til meg og det var full isfornt. Vi var mye sammen, men hun var en ambisiøs person med sterke psykopatiske tendenser. Noe jeg nevnte på til andre felles bekjente, fordi hun rett og slett kunne oppføre seg stygt. Mulig hun fant ut at jeg hadde baksnakket henne og at det var dette som utløste denne oppførselen. Jeg bare svarte med samme mynt og oppførte meg som om hun bare var en hvilken som helst fremmet. Jeg sa hei og ha det. Men ikke noe mer enn det.

Anonymous poster hash: f3ff7...b78

Forstår godt hun snudde ryggen til deg om du baksnakket henne;)

Anonymous poster hash: 1cca4...19f

[Apehjerne]

Hadde en sånn studievenninne jeg. Plutselig snudde hun ryggen til meg og det var full isfornt. Vi var mye sammen, men hun var en ambisiøs person med sterke psykopatiske tendenser. Noe jeg nevnte på til andre felles bekjente, fordi hun rett og slett kunne oppføre seg stygt. Mulig hun fant ut at jeg hadde baksnakket henne og at det var dette som utløste denne oppførselen. Jeg bare svarte med samme mynt og oppførte meg som om hun bare var en hvilken som helst fremmet. Jeg sa hei og ha det. Men ikke noe mer enn det.

Anonymous poster hash: f3ff7...b78

eeh, snakk om å se seg selv! her var det strengt tatt du som var ei drittkjerring først og fremst. hadde heller ikke giddi å vært venn med noen som hadde sagt jeg hadde psykopatiske tendenser.

faktisk ser jeg på folk som bruker ordet psykopat i vilden sky som lettere tilbakestående

[AnonymBruker]

Hadde en sånn studievenninne jeg. Plutselig snudde hun ryggen til meg og det var full isfornt. Vi var mye sammen, men hun var en ambisiøs person med sterke psykopatiske tendenser. Noe jeg nevnte på til andre felles bekjente, fordi hun rett og slett kunne oppføre seg stygt. Mulig hun fant ut at jeg hadde baksnakket henne og at det var dette som utløste denne oppførselen. Jeg bare svarte med samme mynt og oppførte meg som om hun bare var en hvilken som helst fremmet. Jeg sa hei og ha det. Men ikke noe mer enn det. Anonymous poster hash: f3ff7...b78

Hvordan kan du sammenligne dette?

Du har gjort noe stygt mot denne jenta og er fullstendig klar over det også klarer du ikke se hvorfor hun tar avstand? I det tilfellet er det du som burde gå og be om unnskyldning for oppførselen din.

Jeg har ikke gjort denne personen noe vondt. Hadde det vært tilfelle så hadde jeg nok ikke følt meg mobbet/utestengt, da hadde jo jeg vært mobberen.

TS

Anonymous poster hash: 2fecc...674

[Gjest avocadoen]

Jeg hadde gått til henne og kjefta henne skikkelig opp (hadde sagt noe som at hun fikk ta seg sammen og slutte å være så jævla fjortissbitch med mindre hun vil at jeg skal ta det opp med sjefen) og da hadde det blitt stille. Du må stå litt opp for deg selv TS og vise at folk ikke kan kødde med deg.

[Gjest avocadoen]

Jeg har ingen problemer med å konfrontere henne og si at nok er nok, men jeg vil ikke synke til hennes nivå og lage et ennå større problem ut av dette enn det allerede er.

Denne dama er av typen "kaklehøne". Hun sniker rundt og tjuvlytter på samtaler også går hun videre og forteller sin egen versjon av det hun hørte til andre. Om jeg konfronterer henne så vil hun garantert føle det som et angrep uansett hvordan jeg går frem og det vil ikke ta lang tid før alle på huset har hørt en forvridd historie der jeg fremstår som bitch. Det vil ikke akkurat gjøre hverdagen min bedre.

Ja jeg er preget følelsesmessig etter å ha vært mobbeoffer i mange år, men det betyr ikke at jeg er svak og innesluttet person som ikke klarer å stå for egne meninger. Jeg har også lært mye og en ting jeg vet er at det er nesten umulig å få en person til å slutte med mobbing hvis ikke personen selv ønsker å slutte med det.

Hvis hun hadde kommet med en frekk/nedlatende kommentar til meg forran andre så ville jeg tatt det der og da, men slik det foregår nå så er det ganske skjult mobbing. Jeg merker det kjempe godt, men andre ser det kanskje ikke hvis de ikke ser nøye etter.

TS

Anonymous poster hash: 2fecc...674

Du synker ikke ned på hennes nivå om du sier fra at slik oppførsel ikke er greit.