Problemer i starten.

[AnonymBruker]

Jeg har nylig blitt sammen med en, vi møttes på nett. Og hadde kjemi fra første stund. Fant ut at vi var ganske like, og spesielt ønsket nøyaktig det samme i et forhold. I starten var han veldig på, han falt for meg ved første møte, jeg brukte litt lenger tid. Og han overøste meg med komplimenter, og prat om våres framtid. Så falt jeg gradvis for han. Vi hadde sex, og var enige om å bli kjærester.

Og der forsvant oppmerksomheten, ingen komplimenter, ingenting om våres framtid, ikke glad i deg, hjerter eller noe sånt.

Så hadde vi avtale om å være sammen i helgen, den ble avlyst for noe viktig. Men ikke så viktig at han ikke enkelt ville klart å ta seg en kort tur.

Jeg spør om noe er galt, men nei alt er bare bra.

Og jeg får meldinger daglig med ha en fin dag, hvordan har dagen vært og sånn.

Men hvordan ta opp med han, at jeg ikke orker et sånt forhold hvor komplimenter og oppmerksomhet forsvinner.

Ellers synes jeg at dette er alt for tidlig at han skal vise så lite interesse. Så magefølelsen min sier meg, at jeg snart blir dumpet. Eller den feige måten, han bare behandler meg dårlig, og har aldri tid, så jeg dumper han.

Og vi er i slutten av 30 årene, ikke tenåringer.

Anonymous poster hash: fdc18...f8b

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du forteller. Jeg har nå 1 år etter slått meg til ro med at han er bare sånn og at i starten var det forelskelsen som pratet. Har du snakket skikkelig med han om dine følelser rundt dette? Hvilken signaler gir du han? Trekker du deg vekk når du får en slik respons av han?

Enkelte menn slapper litt for mye av når han har fått damen. Selv om min kjæreste ikke gir så mye lyd fra seg i løpet av en dag, sier han at han tenker på meg og elsker meg like høyt selv om. Han har en travel periode og jeg har ofte følt meg lite ønsket/priotert av han. At jeg gang på gang tok opp samtalen at jeg savnet det ene og det andre og hva jeg følte gjorde at han trakk seg mer vekk. Da følte han seg som en dårlig kjæreste og ikke bra nok. Nå kjenner vi hverandre bedre, men innimellom føler jeg fortsatt på mindre gode følelser rundt oss, usikkerhet og det at jeg ikke er så spesiell for han.

Prøv å se på hva han gjør for deg og fokuser på det fine han forteller deg. Jeg vet det er enkelere sagt enn gjort, men mange menn er enkle og vi damer er alt for flinke på å tolke/analysere. Uansett man må snakke sammen og komme frem til løsninger som begge to kan være fornøyd med.

Anonymous poster hash: 391da...5d2

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svar.

Jeg trekker meg nok litt unna selv, dette mest for å beskytte meg. Vil ikke prate om det før vi møtes, og selvfølgelig må jeg prate med han om det. Når vi møtes igjen aner jeg ikke, da vi begge har barn, og selvfølgelig ikke barnefri samme helg.

Må vel bare prate med han, og se hva som skjer. Greia er at han gjør nok ikke så mye for meg, jeg er den som gjør mest for han. Han har og sagt, at til han kan man ikke hinte, skal han gjøre noe for noen, så må man be han om det, ellers gjør han det ikke. Men man burde da virkelig ønske å gjøre ting for å glede kjæresten sin i starten.

Dette er jo et ganske vanlig problem, men har aldri opplevd det så tidlig før.

Anonymous poster hash: fdc18...f8b

[Hypnotica]

Hvis dette er den virkelige han, altså hverdagskjæresten og oppmerksomheten bare ble faket for å få deg dit han ville så ville jeg droppet han. Seriøst. Du er for "voksen" til å ha sånne lange førstegangsforhold hvor man prøver alt for lenge.

Endret 3. juni 2014 av Hypnotica

[AnonymBruker]

Jeg kunne skrevet mye av det samme selv, man går til slutt tom av å gi og gi når man får lite tilbake. Man skal kunne være en god kjæreste selv om man har barn fra før. Jeg har selv et par barn og har aldri før vært en så bevisst kjæreste før. Selv om man er travel finner man alltid litt tid innimellom til å møtes. For min del blir det feil å tvinge han til å ønske ta mer kontakt eller innkludere meg/oss mer. Jeg tenker å se hvordan det blir når den travle perioden er over. Blir det ingen forandringer med tanke på hans prioteringer og det å ta litt ekstra vare på meg en gang i blandt tviler jeg på at jeg ser en fremtid for oss. Snakk med han og lytt etter hva magefølelsen sier deg. Vi er flinke å godta litt for mye når følelsene er sterke..

Anonymous poster hash: 391da...5d2

[AnonymBruker]

Tror enkelte trenger en tankevekker av og til. Desverre for noen er det ofte for seint når de innser at de har kastet bort en bra dame og de angrer på at de ikke var mer tilstede.. Min kjæreste har et langvarig forhold bak seg, men fikk aldri en eneste tilbakemelding underveis på hva hun savnet eller om problemene i forholdet. Heller ikke i ettertid, så da er det kanskje en av grunnen for at han ikke er så god på forhold. Eneste jeg har tatt opp er at jeg savner at han ser meg mer, innkluderer meg og viser mer kjærlighet. Dette fordi jeg ønsker at det skal være oss, ikke for å klage.

Anonymous poster hash: 391da...5d2