Han er dessverre interresert...

[AnonymBruker]

Jeg har et problem, og jeg vet at det er meg det er noe galt med og som reagerer teit... Det har seg slik at det er en gutt som har mast på meg (jente) om å treffes i et år, og jeg kom opp med unnskyldninger for å ikke kunne. Til slutt gikk jeg på besøk til han. Greit det. Jeg tenkte at jeg kunne prøve å være litt åpen for å bli kjent med nye folk. Etter dette har han mast igjen og igjen. Sist gang "glemte" jeg det, vi hadde ikke ordentlig avtale heller om å møtes, og han sendte heldigvis ikke melding. Problemet er at jeg ikke er interresert i han, mens han fortsetter og snakke og ta kontakt. Jeg vil ikke være slem heller for jeg får så vondt av han. Jeg sa at vi håkunne heller møtes en annen dag. Men innerst inne vil jeg ikke. Jeg har sagt til han at jeg ikke er interresert i noe mer og slikt.. Men funket ikke så bra. Men jeg er jo hyggelig mot han og sier hei og prater me han. Men hvordan kan jeg si til han eller vise til han at jeg ikke vil ha kontakt på en hyggelig måte? Eller skal jeg bare gi han enda en sjanse? Føler meg så ukomfortabel når han flørter..

Anonymous poster hash: 55695...bc6

[cherry blossomed. gone.]

Vil du ikke så vil du ikke, og det er det det innerst inne handler om. Da må du beskytte deg selv, fordi du gav det en sjanse og det føltes ikke greit for deg og da vil du ikke. Så enkelt er det.

eller er det vanskelig pga han har slemme kamerater eller noe? eller han er veldig pressende og pågående?

Jeg flyttet til et annet land pga sånt. Noen folk er født med sterkere vilje enn andre og de tar ikke et hint.

Det som har skjedd med han jeg ikke orket(en av de) er at han er blitt eldre og dermed litt mildere( var ikke bare pga han jeg flyttet da) men han tror visst ennå at det bare er å prøve seg.Sånne begynner jeg da bevisst krigføring mot. Hadde det sånn i oppveksten også med diverse som prøvde seg. Er kvitt de fleste nå, heldigvis.(lettelse tro du meg)

Lykke til, håper virkelig det ordner seg for deg

[Gjest]

Det er absolutt ikke slemt å si ifra på en ordentlig måte at du ikke vil treffe han lengre. Det er heller slemt slik du holder på nå. Du gir han feil signaler, gir han forhåpninger og lar han tro at det kan bli noe mellom dere, når sannheten er at du overhodet ikke er tiltrukket av han. Det er aldri gøy å avvise et annet menneske, men dette vil være det beste for dere begge. Han kan da gå videre uten å gå å vente, håpe eller tro at det noen gang vil skje noe mellom dere i fremtiden, og du slipper å gå med dårlig samvittighet og håpe at han en dag tar hintet. Det vil han mest sannsynlig aldri gjøre. Så sett deg ned og ta en prat med han.

[Gjest Leo Nardo]

Hør på Calavi.

Det er en legitim sak å ikke ha romantiske følelser for noen og det er som regel alltid vanskelige å takle det, i hvert fall om du merker at motparten er veldig investert og kanskje også av den sårbare typen.

Uansett bør man si fra i en slik situasjon. Det er nok veldig typisk for jenter å håpe at slikt skal renne ut i sanden, men her høres det ut som den klassiske, "Jeg ser på deg mer som en venn"-talen er på sin plass. Eventuelt en hvit liten løgn om at du er forelsket i en annen.

[AnonymBruker]

Jeg har et problem, og jeg vet at det er meg det er noe galt med og som reagerer teit... Det har seg slik at det er en gutt som har mast på meg (jente) om å treffes i et år, og jeg kom opp med unnskyldninger for å ikke kunne. Til slutt gikk jeg på besøk til han. Greit det. Jeg tenkte at jeg kunne prøve å være litt åpen for å bli kjent med nye folk. Etter dette har han mast igjen og igjen. Sist gang "glemte" jeg det, vi hadde ikke ordentlig avtale heller om å møtes, og han sendte heldigvis ikke melding. Problemet er at jeg ikke er interresert i han, mens han fortsetter og snakke og ta kontakt. Jeg vil ikke være slem heller for jeg får så vondt av han. Jeg sa at vi håkunne heller møtes en annen dag. Men innerst inne vil jeg ikke. Jeg har sagt til han at jeg ikke er interresert i noe mer og slikt.. Men funket ikke så bra. Men jeg er jo hyggelig mot han og sier hei og prater me han. Men hvordan kan jeg si til han eller vise til han at jeg ikke vil ha kontakt på en hyggelig måte? Eller skal jeg bare gi han enda en sjanse? Føler meg så ukomfortabel når han flørter..

Anonymous poster hash: 55695...bc6

Synes du uansett burde gi noen antydninger om at du ikke er interessert, men om du har gjort det uten at han har skjønt det må du kanskje være mer direkte. Virker litt på meg som om du heller ikke har veldig lyst tilå være sammen med han, og da er det dumt å være det fordi du synes det er ubehagelig å avvise han. Ikke sikkert han skjønner det.

Har selv en venninne, eller rettere sagt kvinnelig kollega, som jeg har kjent i en årrekke. Liker henne veldig godt og hun kommer "alltid" til meg om hun trenger hjelp til noe eller noen å snakke med. Også utenom jobben (vi snakker ikke hjemmebesøk her). Så vidt jeg kan huske har jeg alltid stilt opp. Men hun virker ikke interessert i meg utover det, så jeg har alltid holdt følelsene tilbake. Det komiske i det er at det virker til at alle andre på jobben har "skjønt det", bare ikke henne, noe jeg har fra andre. Selv tør jeg ikke være tydligere fordi jeg er redd for at det betyr slutten på et vennskap og at hun ikke skal tørre henvende seg til meg igjen uten å føle et visst ubehag... Har aldri flørtet med henne, men går samtidig rundt og håper på et "signal" eller en slags bekreftelse på at det hadde vært greit å gjøre det. På en måte gjør man seg selv en bjørnetjeneste når man ikke tør være mer direkte...

Anonymous poster hash: e42f1...aa5

[AnonymBruker]

TS

Jeg vil bare takke så mye for tips. Jeg vet det er slemt å holde på slik jeg gjør, men får så vondt av ham siden han er snill.. Har gitt han små hint, men jeg må tørre å være mer direkte som dere sier og si ifra på en høflig måte. Det skal jeg gjøre, kommer jo ingen vei ellers.

Anonymous poster hash: 55695...bc6

[AnonymBruker]

Grusom situasjon, noen tar bare ikke et hint heller, men bruker hele livet sitt på å bitre seg over en avvisning. Man blir bare ikke kvitt de, og de blir tydeligvis ikke kvitt følelsene sine heller.

Biter seg fast, lik en stalker.

Håper du ikke blir oppsøkt av denne personen resten av livet ditt, håper du slipper det.

Husker sånne gutter fra jeg var yngre, dette var med på å utvikle post traumatisk stresslidelse for min del.

Jeg følte meg jaktet på og mast ihjel.

Disse ubehagelige opplevelsene har satt seg i meg og formet endel av den unnvikende personen jeg er idag.

Anonymous poster hash: 933ea...de0

[missioncomplete]

Stakkar fyr som har gått rundt i et helt år og ventet på deg. Vær direkte med han.