forventningspress.klikker snart

[AnonymBruker]

Har en far som hele tiden har pushet på for at jeg skal utdanne meg. Han selv har ingen utdannelse og forstår ikke helt hvordan ting fungerer i dagens karrieresti. Det forstår jeg knapt selv, delvis fordi jeg aldri har hatt spesielle ambisjoner og derfor bare hatt som mål å få meg en grad.nummer to, at jeg har latt meg styre i stor grad av de hjemme som ikke har skjønt mer enn at utdannelse er nøkkelen til alt. Faren min klarer ikke å bruke en smart phone. Han får ikke til å betale regninger på nettbank og vet knapt hva en bachelor er. Han sitter allikevel på en arbeidsplass med en veldig prosedyrepreget jobb som han fikk gjennom en bekjent den gangen det var var vanlig å komme langt med realskole og kurs. Har for tiden jobb i barnehage mens jeg søker innimellom på relevante jobber. Hver eneste dag legger han stillingsannonser i postkassa til meg. I tollegg sender han på e- post og sms.Disse er i veldig anerkjente selskaper og internasjonale organisasjoner, type FN. Jeg skulle selvsagt ønske jeg fikk drømmejobbene på lik linje med resten av Norge, men det krever knallkarakterer og mye mer. Jeg blir rett og slett lei meg og sint av at han holder på med dette her. Jeg har gitt uttrykk for det flere ganger, men han gir seg ikke. Ringer også for å komme med info om ting jeg vet. Jeg er i full jobb nå fordi jeg må og det medfører at jeg sitter til langt på natt med jobbsøking. Noen ganger prioriterer jeg trening fordi ryggen min er svak. Han spør om jeg ikke har søkt..Jeg har sluttet å si hva jeg søker og ikke søker. Det mest ekstreme var da han rev ut sidene i en avis rett etter en begravelse. Det er det eneste han tenker på! Blir snart gæren!

Anonymous poster hash: 936d4...840

[AnonymBruker]

Du skal fortelle den skabbete hunden av en 68'er (generasjon) at det ikke er slik dagens arbeidsmarked fungerer og at det for mange er slutt på tiden da man kunne få en bra jobb bare gjennom en bekjent. Du kan videre fortelle han at du kombinert sett jobber døgnet rundt med full jobb + fullt fokus på å finne en annen jobb, en situasjon han sannsynligvis ikke har vært i selv.

Anonymous poster hash: f57df...504

[AnonymBruker]

Haha, har en slik far også. Han sier det bare er å søke så får man enkelt jobb slik som han. Var 100x enklere å få jobb for 10 år siden. Nå er det verken sommerjobber eller noe.

Anonymous poster hash: 8edf8...ba2

[AnonymBruker]

Synd at det i dag for de unge er slik at de blir manet, ja nærmest tuktet av samfunnet, til å ta den og den utdannelsen. Man skal kjøres gjennom "systemet", og tar du en master, doktorgrad e.l, kommer du ut "på topp".

Heldigvis er det fortsatt noen som tenker utenfor boksen, og historien viser da også at utdanning i ordets forstand, ikke er viktig.

Personlige egenskaper som utholdenhet, indre driv, utforskertrang, skapertrang osv., ofte trumfer den trakta man er forventet å kjøres igjennom(aka. utdanningssytemet). Det er flere måter å tilegne seg kunnskap på, enn på skolebenken.

Ut fra trakta kommer man etter mange år, inn i jobb, i et selskap med et navn som klinger godt i ørene, og ofte blottet for muligheter til å gjøre en forskjell.

Og vi ønsker lykke til!

Ok, dette er satt på spissen, men skal man ha utvikling og verdiskapning, trenger man også folk som satser, som tør å ta sjanser, og ikke bare følger strømmen. Og "alle" firmaer er stort sett startet og bygget opp av denne type mennesker.

Følg drømmene dine, om det er å pleie syke mennesker, klippe hår, eller bli verdens beste i excel spiller ingen rolle, det er veien som er målet:)

Anonymous poster hash: ea36b...365

[OppNedPåAlt]

Han er kanskje litt ivrig. Men jeg tror nå han bare mener godt. Han vil du skal jobbe med det du er utdannet til, og tror tydeligvis veldig godt om deg hvis har gir deg stillingsannonser til prestisje-jobber. Det er kanskje nettopp fordi han selv ikke har rare utdannelsen eller jobben, at han håper at du vil opp og fram.

Og de der jobbene i anerkjente internasjonale selskaper; SØK! Selv om kravene er høye. Gi litt av deg selv på de der, for hvis du ikke prøver så får du iallefall ikke drømmejobben. Den som intet våger intet vinner.

[Leehyori]

Helt sykt at folk støtter deg i dette... Faren din vil deg godt, han bryr seg om deg, han vil ikke at du skal ende opp som han, hvis han hadde gitt blaffen i deg så hadde han ikke sagt noe. Hvis du virkelig syns at dette er stress så bør du virkelig glede deg til du kommer ordentlig inn i arbeidslivet.

[AnonymBruker]

Helt sykt at folk støtter deg i dette... Faren din vil deg godt, han bryr seg om deg, han vil ikke at du skal ende opp som han, hvis han hadde gitt blaffen i deg så hadde han ikke sagt noe. Hvis du virkelig syns at dette er stress så bør du virkelig glede deg til du kommer ordentlig inn i arbeidslivet.

Hvorfor er det sykt? Det er ikke noe som er verre å ha noen i familien e.l. hengende over skulderen når man faktisk prøver så godt man kan selv, jobber hele døgnet og dobbelt så mye som vedkommende noensinne har gjort. Når man selv gir 150% og gjør sitt beste så er det ganske nedlatende å bli "tuktet" av noen som selv ikke har vært i nerheten like ambisiøs og som lett fikk jobb i sin tid. Så selv om det kanskje er godt ment så virker det totalt mot sin hensikt, særlig når vedkommende ikke har vilje eller evne til å sette seg inn i dagens situasjon kontra sin egen da h*n selv gikk ut i arbeidslivet. Kravene i dag for en toppjobb er enorme, spesielt i internasjonale organisasjoner, du skal dokumenter at du har stått på i jobb, frivillig arbeid, egne prosjekter etc. 24/7/365. Det er faktisk det som er nivået på slike stillinger i dag.

Anonymous poster hash: f57df...504

[Ruby_Tuesday]

Har en ganske lik far selv, forskjellen er bare at han har høy utdannelse selv, og forventer det samme av meg (Merkelig nok ikke av søsteren min...). Når jeg var ferdig med bachelorgraden min, sa han ikke "gratulerer" engang, da var det rett på: " Nå må du ta en master", "Man er ingenting i dagens samfunn dersom man ikke har en master" (..... latterlig I know).

Har funnet meg i at han mener godt, men det er sinnsykt irriterende. Nå som jeg nærmer meg slutten av mastergraden får jeg hele tiden høre " Får håpe du greier å skaffe deg jobb da." "Nå er det bare å søke jobber".

[AnonymBruker]

Om 8-9 mnd hvis jeg er ferdig rehabilitert etter min foreløpige plan, skal jeg vurdere å søke jobber igjen.

Det gleder jeg meg enormt til hvis det kan skje.

Anonymous poster hash: f19f4...aac

[Hapa]

Slikt kan være sinnsykt irriterende, men bare prøv å lukk ørene for det... Til syvende og sist er det ens eget liv og en må selv gjøre det som gjør en lykkelig og fornøyd. Ikke la andre definere hvem du er og hva du skal drive med...

[Hypnotica]

Ta igjen; spør hvorfor han selv ikke ble lege eller advokat - disse yrkene fantes når han også var ung!

[AnonymBruker]

Egentlig aner jeg ikke hvorfor det er så irriterende. Vet det er for å være grei. Må være noen psykologiske mekansimer som bryter ut. Går kanskje på stolthet, ego og at jeg selv lar meg stresse av andres forventinger og mine egne. Det bygger seg opp i meg og jeg kommer snart til å eksplodere. I dag kom jeg ikke en gang inn døren hjemme før enn spørsmålene haglet på. Satt på telefon med mapower i dag og har brukt av arbeidstiden min som vanlig. Dette er en prosess jeg driver med og vet at det er viktig å satse litt ekstra der man føler at man får hjelp og hvor kjemien stemmer. Å sende 100 anonyme søknader har ikke fungert, så prøver å holde kontakten med de i bemanningsbyråene også. Siden jeg har fått hans kontrollbehov opp i halsen stenger jeg han helt ute. Jeg hadde delt ting med han hvis han bare hadde lyttet og kuttet ut den intense letingen, bemaningen, rådgivingen, tipsene, maset, og kjeftingen. Jeg må selv finne en strategi som funker, og når han begynner å kokke oppi det jeg holder på med så mister jeg fokus, kontroll og blir bare sur og lei meg. Fikk et telefonnummer av pappa i dag, til en mann jeg skulle ringe i et selskap. Jeg trodde pappa hadde vært i kontakt med personen siden han sende melding: tips: kontakt Ola Nordmann på tlf:000000, han er ansvarlig for rekrutteringen til bedriften. Jeg ringer, men får ikke svar. Sender mail og får som svar at de ikke har noe jobb i selskapet nå. Jeg undrer meg over dette og spør faren min når disse to snakket sammen, da sier han: neei, fant nummeret på hjemmesiden. Har ikke snakket med noen der.

Da har jeg brukt tid på det også var det egentlig ingenting konkret.

Tok det opp igjen med han i dag at han måtte kutte ut dette her. Da ble han sur og sa jeg burde ha forhørt meg mer med personen mens jeg hadde han på tråden. Jeg sa at jeg skulle gjøre det senere, og da fikk jeg høre at jeg burde gjøre det med en gang. I natt satt jeg opp til 2 og fikk ikke sove før 4. Jeg startet kl 7 på jobb. Han fatter ingenting. Han kan ikke godta at jeg ikke vil ha all denne "hjelpen" og svarer alltid med " det må få være lov til å hjelpe til" " det angår faktisk meg også" " Du må ikke svare så krass som du svarer meg hvis du kommer på intervju, da vil du aldri få jobb" " Kan være lurt av deg å oppsøke en coach" "I vår bedrift har vi blitt coachet" " I vår bedrift har vi en cv-mal, sjekk at din CV er som den" OSV OSV OSV OSV. " Viktig at du fremstiller deg som positiv" " Du er ikke innadvendt, så slutt å tull. Du må i hvertfall ikke si noe om det"

Sa at han kan søke jobbene for meg, for det er ikke det å søke opp 1000 stillinger som er problemet, det er selve søknads og CV-utfyllingen som tar tid. Da fikk jeg svar om å ikke være spydig og heller være takknemlig.

TS

Anonymous poster hash: 936d4...840

[AnonymBruker]

Bor du hos foreldrene dine ts? Om du gjør det så ville jeg vurdert å flytte ut for å få litt mer ro. Du prøver jo veldig godt selv etter hva jeg leser, og hvis du bare blir mer ufokusert av det vil det kanskje være hensiktmessig å flytte.

Anonymous poster hash: f57df...504

[AnonymBruker]

Åh, jeg hadde klikket for lenge siden.

Du må sette foten ned skikkelig, ikke si du skal gjøre det senere når han ber deg om ting.

Sett deg ned med han, se han inn i øynene og si at du faktisk er i ferd med å få en skikkelig depresjon av han. At du føler deg verdiløs i hans øyne når alt han gjør er å hentyde at din verdi kun ligger i å få en perfekt jobb.

Hvis du klarer å begynne å grine også så skjønner han kanskje alvoret.

Evt begynn å mase noe heftig på han om et eller annet du mener han bør ordne i livet sitt. Hver dag. Hvis han reagerer, så kan du si "Åja, var det ikke sånn vi skulle ha det her i huset? Mase på hverandre til vi klikker?"

Anonymous poster hash: 0bcfe...0ed

[AnonymBruker]

jeg klikket tidlig (og ofte faktisk) men jeg fikk da bank av både mamma(sykisk +litt fysisk) og pappa(fysisk;3 ganger). ikke fikk jeg jobb heller. men nå har pappa innrømt at jeg kunne klart alle utdanninger i norges land. derfor ønsker jeg muligens å bli gjenfødt i norge da jeg føler livet mitt som norsk vesen er over pga at pga mobbing kom jeg inn i psykiatrisk forvaring.

nå hører jeg på david GUETTA, han er 45 men jobber som deejay, jeg er 110 % sikker på at han er frimurer selvom han poser som polsk partyprins. de har dårlig cover ass de frimurerne.

Anonymous poster hash: f19f4...aac

[AnonymBruker]

hvem er de egentlig? (frimurerene) er de dumme og tilbakestående? jeg ble kjent med en og jeg sunes han var det og jeg har veldig lyst til å dømme hele gruppen basert på dette intervjuede individet.

Jeg er redd for de ass. er de prester eller noe? er de syke? hvilken sykdom har de da?

er de jøder? er de eldgamle? er de dyrkere av tomhet og nihilisme?

virker sånn på meg.

Anonymous poster hash: f19f4...aac

[AnonymBruker]

nei jeg vet det nå de er VANLIGE. gode på det de gjøre(frimureri) men dårlige på mellommenneskelige forhold og relasjoner a ka TILBAKESTÅENDE tards. jepp! det er svaret.

Dette har jeg lurt lenge på.

Fint at jeg tenkte det ut.

Ihvertfall de to jeg har truffet.

Hva er de der losjene? Mennene går gjennom ritualer og får opplæring mens kvinnene bare sauser seg i kirka?

Anonymous poster hash: f19f4...aac