flere som synes de sliter på høyskolenivå?

[AnonymBruker]

Skal ha eksamen på onsdag og føler meg fortapt. Skolen blir bare vanskeligere og vanskeligere. Selv om jeg ikke helt traff med den linjen jeg går på nå, synes jeg det er en forferdelig vanskelig linje, og denne linja er rettet mot bønder. En må rett å slett være fysiker og mattegeni også, for å være innteresert i dyr..

Flere som synes at høyskolenivået har alt for store krav. Og en diger pengesum som straff hvis en ikke klarer året?

Har aldri likt skolen, men må igjennom det for å bli det en vil. Mister bare mer og mer tillitten til skolesystemet. Skal det virkelig være så trælete å få seg en god utdanning...

Anonymous poster hash: 413da...9e5

[AnonymBruker]

Nei. Synes ofte de har for lave krav jeg. Det er rimelig lett å få en bachelorgrad nå tildags.

Anonymous poster hash: a22aa...a8e

[AnonymBruker]

Enig med AB'en over her, jeg føler ofte at emnene jeg tar på universitetet blir litt for lette, og kunne gjerne hatt mer utfordringer i studiehverdagen. Jeg føler at jeg har fri i fire måneder, går sjeldent på forelesninger, og jobber kun med fagstoffet den siste måneden eller så før eksamen, og klarer allikevel å få toppkarakter.

Men nå er det nå slik at folk er ulike: folk har ulike ting de er flinke i og folk lærer på ulike måter. Jeg går på en linje innenfor matematikk og naturfag, noe som jeg alltid har vært flink til og tar til meg fort. Men for å få en bachelorgrad måtte jeg ta 40 studiepoeng innenfor humaniora, og det syntes jeg var mye verre. Det jeg liker med matematikk og naturfag er at det ofte finnes én løsning som er korrekt, og at du ofte må arbeide praktisk med oppgaveløsning for å lære deg ulike metoder for å finne frem til det rette svaret. Innenfor humaniora følte jeg at alt ble så svevende, og det var mer bare det å lese utallige artikler og pugge navn, årstall og teorinavn som skulle til for å få en god karakter. Jeg er ikke så flink til å pugge, og dersom jeg pugger noe glemmer jeg det over ferien og dermed føler jeg at læringsutbyttet er mer eller mindre lik null, noe jeg personlig synes er meget demotiverende ettersom jeg nå sliter med å i det hele tatt huske hva disse emnene jeg tok i fjor handlet om.

Dersom du synes at studiet ditt er for krevende, vil jeg anbefale at du bytter over til noe annet som kanskje passer deg bedre (med mindre du er kommet så langt i studieløpet allerede at du ikke synes det er noen vits å droppe ut nå, da). Jeg har tidligere begynt på to andre studier som jeg droppet, ikke fordi jeg synes de var så vanskelige, men fordi jeg synes stoffet var så kjedelig at jeg tenkte at jeg virkelig aldri kunne tenke meg å jobbe med dette resten av livet. Jeg anbefaler deg å gå litt inn i deg selv over ferien og vurdere om dette virkelig er noe du ønsker å bruke resten av livet på å jobbe med, ettersom du synes stoffet er såpass krevende. Det er ikke sikkert at det blir lettere når du kommer ut i arbeidslivet (med mindre du faktisk skal bli bonde da, men ut i fra egen erfaring er ikke utdanning et must for det yrket).

Lykke til videre!

Anonymous poster hash: de110...767

[Kjempeliten]

Noen emner har vært vanskelige, men de fleste har gått veldig greit:) jeg tror mye har med hvordan man studerer. Hvis man ikke har ordentlige rutiner på skolehverdagen så kan man klare å stryke i det enkleste faget... Vet ikke hvordan du jobber da.

Også viktig at man studerer noe man interesserer seg for, så utfordringene blir LITT spennende å jobbe med hvertfall og ikke bare føles som slit og ork hele tida.

[AnonymBruker]

Jeg og har sliti det året her og, men ser jo jeg valgte et veldig tøft studie. Mens i fjor tok jeg alle videregående fagene, og fikk gode karakterer. Så føler jo ikke at det er jeg som er dum.

Men videregående var jo veldig enkelt i forhold til høyskole.

Men til høsten bytter jeg studie, og høyskole, så håper det hjelper.

Anonymous poster hash: 309cf...9e5

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom svært tøffe emner gjennom årene. Nå går jeg et studium som ansees som det aller vanskeligste, og ja, det har vært utfordrende og gjort psykisk vondt å løse flere av oppgavene, men jeg har da kommet meg gjennom det. Det er ikke poenget at det skal være latterlig enkelt, en må jobbe for gode resultater.

Hold ut, TS, det vil ordne seg. Gjør en ordentlig innsats med studiene!

Anonymous poster hash: 5bf12...2c0

[AnonymBruker]

Heller motsatt. Jeg har studert fem år til sammen, holder nå på med en mastergrad og har knapt åpnet en bok. Det er jeg forresten ikke stolt over, før man burde jo studere for å lære (og noe jeg selvfølgelig lært), men bortsett fra å være på forelesninger, levere inn det som kreves av meg og forberede meg til noen "forelesninger" på masternivå (kun fordi vi er så få at det krever forberedelse, ellers føler du deg dum), har jeg aldri åpnet en bok før maks to dager før eksamen. Med andre ord synes jeg at det er skammelig lett å ta høyere utdanning i dag.

Anonymous poster hash: e1e17...966

[PeeWee]

Synes det er rart, men for meg var det motsatt. Jeg følte heller at både universitet og høyskole inkludert mastergrad i samfunnsvitenskapelige fag og bachelor i mer yrkeorienterte fag var langt enklere enn videregående.

[Gjest Bond]

Egentlig ikke, er vel derfor jeg aldri helt sluttet å utdanne meg videre.

Men folk er forskjellige og om ikke faget du studerer nå er noe for deg ville jeg også vurdere å bytte noe som du trives bedre med.