Hvor lenge har du slitt med å komme over en eks?

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du slitt med å komme helt over en eks?

Jeg tenker alltid på han når jeg er ute med andre menn. Men jeg håper at jeg snart stopper med det. Han faller inn i hodet mitt litt hver dag mer eller mindre. Kunne jeg ikke bare glemme han? Jeg har hatt det slik i to år. Vet jeg høres sprø ut som tenker på han.

Anonymous poster hash: 82217...991

[AnonymBruker]

6 mnd. Han falt inn i tankene mine etter det, men jeg bega meg ut på nyte dates og det hjalp.

Jeg teller selvsagt de 6 mnd. etter siste dag jeg hadde noe som helst kontakt med ham. Man gjor det jo langt vanskeligere for seg selv om man kommuniserer med noen, ser dem eller har dem på sosialt media.

Anonymous poster hash: 58ad1...4b7

[AnonymBruker]

3 år.. Og 2 av de årene har jeg vært sammen med en annen

Anonymous poster hash: 1eb51...d13

[AnonymBruker]

ca 2 uker.

Anonymous poster hash: f0893...260

[Gjest brutal_mann]

7 - 8 år. Tok 10 år før jeg fikk en anledning til å få bekreftet det 100% for meg selv.

[Gjest Anastasia]

15 mnd. Og tanken på å være sammen med andre menn gjør meg kvalm, ingen kan måle seg med min ex. Selv om han var et rasshøl (som moren min sa i går).

[Veggdyret]

Ca 2 år. Men det var nok mest fordi personen bare forsvant ut av livet mitt fullstendig så jeg ikke fikk noen "avslutning".

[Gjest Anastasia]

Ca 2 år. Men det var nok mest fordi personen bare forsvant ut av livet mitt fullstendig så jeg ikke fikk noen "avslutning".

Samme her! Hadde jeg fått en ordentlig avslutning så hadde jeg ikke vært et vrak... Føles som jeg er helt ødelagt av kjærlighetssorg.

Var det noe spesielt som gjorde at du kom over han? Skjedde det av seg selv, eller møtte du en annen?

[Skilpadden]

Jeg tror man har vansker med å komme seg over en annen person når man aldri får en ordentlig avslutning eller svar. Derfor tok det meg 2-3 år å komme meg over en jeg ikke engang var sammen med. Men etter det har det tatt 30 minutter, maks et par uker å fort innse at ''han er ikke verdt det''. Blitt litt immun mot kjærlighetssorg.

[Gjest Anastasia]

Jeg tror man har vansker med å komme seg over en annen person når man aldri får en ordentlig avslutning eller svar. Derfor tok det meg 2-3 år å komme meg over en jeg ikke engang var sammen med. Men etter det har det tatt 30 minutter, maks et par uker å fort innse at ''han er ikke verdt det''. Blitt litt immun mot kjærlighetssorg.

Misunner deg den egenskapen. Jeg blir helt gæren av kjærlighetssorg, tviler på at jeg noen gang tør å bli sammen med noen igjen. Hvilke teknikker har du brukt for å komme over noen? For min del vet jeg jo at exen min er en utro idiot men likevel tenker jeg på han.

[AnonymBruker]

Jeg sliter fortsatt etter snart ett år, men det er litt motstridende følelser og fordi jeg har sterkere følelser for en annen eks. Dvs sorg og smerte for den siste eksen, mens dyp kjærlighet for den andre eksen. Aner ikke hva jeg skal gjøre med det, eller hvem jeg egentlig elsker, eller om jeg lurer meg selv.

Anonymous poster hash: cacb2...d6f

[AnonymBruker]

7 - 8 år. Tok 10 år før jeg fikk en anledning til å få bekreftet det 100% for meg selv.

oi.. hvordan "fungerer" du i hverdagen? Da jeg ikke var over eksen så var jeg helt ødelagt hver dag. Gråt og tenkte på alt, og ville bare ha kontakt med han hele tiden,

Anonymous poster hash: e804f...5f9

[Skilpadden]

Misunner deg den egenskapen. Jeg blir helt gæren av kjærlighetssorg, tviler på at jeg noen gang tør å bli sammen med noen igjen. Hvilke teknikker har du brukt for å komme over noen? For min del vet jeg jo at exen min er en utro idiot men likevel tenker jeg på han.

Har vi ikke alle den eksen ...

Kan ta mitt siste og ordentlige forhold som et eksempel. Vi hadde det veldig vanskelig i et halvt år i forholdet. Jeg klarte ikke å innse at jeg fortjente bedre, selv om jeg visste, så trengte jeg noe mer for å komme meg videre og avslutte forholdet. Det hjalp heller ikke at han var utro med en 14 åring når han selv var over 20 (Ja, jeg anmeldte ham, men kom ikke noen steder siden det ikke var noe fysisk). Men når den dagen kom og han gjorde det slutt med meg, så fikk jeg endelig ''et svar'' og var klar for å komme meg videre.

1. Tørket tårene

2. Var tilbake på kjøttmarkedet

3. Smakte på et par kjøttstykker og mistet smaken helt

4. Innså hva jeg drev med, sluttet å spise kjøtt, og er vegetarianer inntil jeg finner kjøtt med ordentlig god kvalitet

5. Nå etter 6 måneder er jeg totalt over han. Men det tok egentlig eksakte 2-3 måneder.

Det er ingen lett prosess, men vanskelighetsgraden avhenger av hvor vanskelig du gjør det til. Som jeg alltid sier; ting er bare så vanskelig som en gjør det til.

Jeg bare setter hjernen i en modus som konstant forteller meg ''Hallo, du er dum om du triller en eneste tåre. Ha litt selvrespekt!''.

Vi mennesker er vanedyr, blir vi vant med en ting, vil det sitte igjen. Du må bare bli vant til å lære å elske deg selv. Bli vant til å konstant påminne deg selv om at du faktisk fortjener mye bedre.

Du må endre perspektivet ditt.

Når vi har et problem, har vi tendens til å se det fra froskeperspektiv, og da dekker ikke synet alt når det er på bakkenivå. Vi har gjort problemet så stort at det eneste vi ser er problemet.

Men hvis du tar et steg tilbake, og prøver å se ting fra fugleperspektiv, så vil du fort se hvor patetisk du ser ut der du ligger og griner over en annen person som helt klart gir faen i deg. Du må bare lære deg å se deg selv utenfor.

Forstår du hva jeg mener? Det høres så dumt ut, men når du først skjønner hva jeg mener, kommer du til å forstå hvor effektivt det er. Dessuten gjelder det trikset ikke bare kjærlighetsproblemer, men de aller fleste problemer som måtte dukke opp i livet.

Endret 2. juni 2014 av Skilpadden

[Gjest brutal_mann]

oi.. hvordan "fungerer" du i hverdagen? Da jeg ikke var over eksen så var jeg helt ødelagt hver dag. Gråt og tenkte på alt, og ville bare ha kontakt med han hele tiden,

Anonymous poster hash: e804f...5f9

Det gikk fint ute blant folk. Jobb og slik. Det var kvelder, og ikke minst netter, at anfallene kom. Fungerte helt fint, noe trøtt nå og da. var ingen som merket noe godt nok til å noen gang lure på om jeg slet med noe. Strengt tatt, jeg slet ikke så ekstremt, det var bare irriterende.

[Gjest Evelynita]

Første eksen min brukte jeg en del år på å komme over. Det var grusomt. Husker jeg alltid tenkte på han, HELE tiden. Det er jo helt ødeleggende. Så kom den dagen hvor jeg innså at jeg ikke hadde tenkt på han på flere uker! Så ble det mnd. Og nå har jeg ikke tenkt på han på mange år.
Siste eksen min har jeg knapt tenkt på siden det ble slutt, nesten litt slemt.

[AnonymBruker]

Mange sier at det er mangel på "avslutning" som gjorde det vanskelig. Det er en sannhet med modifikasjoner.

Det er veldig lett å si, dersom man sliter etter et brudd, at man hadde taklet det lettere dersom X var annerledes eller man ikke opplevde Y. Men sannheten er at det er vanskelig uansett. Man må akseptere at a) mennesket man elsker ikke lenger er del av ens liv, og dersom man ble dumpet - b) at vedkommende ikke syntes en var god nok og antakelig tenker mindre på en enn man selv gjor. Det er disse sannhetene som knuser selvtilliten og gjor hverdagen vanskelig.

Man kan rasjonalisere det med at "dersom jeg visste hvorfor ville jeg taklet det", "om han ikke fant en dame så fort hadde jeg ikke grått like mye" eller "hvis vi hadde pratet ut hadde det endt i fred".

Men de av oss som har observert alle situasjonene vet godt at menneskene som "avslutter skikkelig" ikke har det det fnugg bedre. De kjenner seg verre når de vet svart på hvitt hva de gjorde galt og ikke kan endre det. De vet at nå som det er satt strek over det hele har de ikke "luksusen" av å klage over at han bare stakk eller fantasere om hva som kunne blitt.

Vi får ikke alltid - kanskje t.o.m. sjelden - avslutning på alt. En kollega slutter og du var ikke der siste dag. Du krangler med en venninne og hun flytter uten at dere klarer bli venner igjen. Et familiemedlem blir syk og faller fra uten at dere hadde den gode samtalen.

En av de viktigste sannhetene voksne mennesker finner seg i er at vi må ofte gi oss selv avslutning. Tenke gjennom situasjonen, akseptere det vi ikke kan endre og legge det bak oss. Forventer vi avslutning fra andre blir livet hardt. Dette er hovedgrunnen til at mange legger seg ned og dyrker sorgen. Det er vanskelig å akseptere at en så stor del av vår skjebne avhenger av oss selv og våre valg. Det er jo et vanvittig ansvar å ha. Du har ansvaret for din romantiske lykke - ikke eksen, samfunnet, venner eller den mannlige befolkning. Det er en stor pille å svelge.

Anonymous poster hash: 58ad1...4b7

[notebook]

Hei mann her

Sanver min eks noe voldsomt.Har blitt dumpet en gang før etter lengre forhold og det var helt greit. Nesten glad hun gjorde det for meg. Såklart savnet jeg henne men så mere positivt på hverdagen etter det var slutt.

Men nå er det helt forferdelig! Ble dumpa av kjæresten (avstandsforhold) og det gjør så utrolig vondt. Savner henne hvert sekund og hun er virkelig drømmedama mi og jeg tror faktisk jeg er hennes drømmemann også nesten hvertfall. Hun har klagd lite på meg og vi har hatt det utrolig fint sammen, Men rakna på slutten da vi ikke kunne se hverandre pga jobb studier avstand og ekstrem travelhet fra hennes side og også min i en periode.

Fungerer ikke i det daglige og er en skygge av meg selv.Alle rundt meg sier at det går over osv, men jeg vet at hun er den personen jeg vil tilbringe resten av livet mitt med. Hvis det var noe jeg kunne gjort for og få henne tilbake så hadde jeg gjort hva som helst.

Nb jeg er ikke en mann som har vært utro eller noe i en duren. Jeg er en oppegående mann som behandler damer bra. Er ikke denne typiske mannen som sutrer når kona går samtidig som han har sitti å sett tv mens hun har gjort alt hjemme..

Huff det er tungt virkelig tungt.

Hjelper litt og se at andre sliter også.

Endret 2. juni 2014 av notebook

[blondien]

tok meg 2 måneder å komme over han, men sluttet ikke å savne han før jeg møtte en ny nesten 2 år etterpå...

[Gjest Enhjørning]

Har ikke slitt med det til tross for at forholdene før har vart i et par år og har hatt samboer. Men da hadde forholdene skrantet en stund og jeg var den som endte det. Er egentlig en person med veldig mye følelser men etter et par timer med gråt hadde jeg det helt fint etterpå.

[notebook]

Er nyskjerrig på en ting.

Jeg tror mulig det er feil men at i ca 70% av tilfellene er det kvinnen som dropper mannen. Er dette helt på viddene?