Angrer ofte på at jeg ikke gjorde mer for å beholde samboerskapet

[AnonymBruker]

Jeg angrer ofte på at jeg ikke bidro mer for å beholde samboerskapet mitt når jeg hadde det. Den mannen jeg hadde var mer tiltrekkende å se på, enn det de andre jeg har datet siden har vært. Men samtidig så var han fryktelig bestemmende, og vanskelig for meg å leve med. Jeg ble utrolig trist og ulykkelig i den situasjonen. Og når jeg følte det sånn så klarte jeg ikke å gi av meg selv. Jeg tok mer og mer avstand fra han. Tilslutt dumpet han meg, og traff en ny dame som han nå er sammen med og har barn med. Selv om vi også har barn, så tror jeg aldri han vil ha meg igjen, for det har han sagt.

Men er det dumt av meg å gå rundt å angre over at jeg selv ble vanskelig mot han når jeg følte det vanskelig å være med han?

Har noen følt det samme at man kunne gitt mer av seg selv og plutselig var det for sent for der var personen forelsket i en annen og sier at han aldri vil ha deg igjen?

Jeg ser at jeg må bare se fremover, men det er hardt av og til. Spesiellt når jeg ser han. Det harde er at jeg ser at han er lykkelig over at det er slutt. Jeg føler jeg ser det, og han sier at han er.

Anonymous poster hash: 867c3...903

[Gjest Gjest]

Vel, for meg så høres det ut som at du har det like greit uten ham, for det hjelper ikke hvor pene mennene er hvis de er totalt umulige å ha i hus.

[AnonymBruker]

Vel, for meg så høres det ut som at du har det like greit uten ham, for det hjelper ikke hvor pene mennene er hvis de er totalt umulige å ha i hus.

Jepp, det var nok noe som skurret mellom oss, så jeg skal ikke tenke sånn på hva jeg kunne gjort anderledes . Jeg tenker ofte på det, men at han ikke tenker over det samme så er jo det noe som er galt i utgangspunktet. Er sant : et utseende er ikke det som teller, det er andre kvaliteter.

Anonymous poster hash: 867c3...903

[Red-Ruby]

Det Gjest sa. Du savner han nå fordi du romantiserer forholdet. Du husker det gode og ikke det dumme.

Dere funket ikke sammen,og derfor ble det slutt. Ikke fordi DU var en dårlig kjæreste. tror du bare er litt ensom nå og faller for den fellen. Men det går over ts! det er bedre å være singel enn med en du ikke passer sammen med

[AnonymBruker]

Det Gjest sa. Du savner han nå fordi du romantiserer forholdet. Du husker det gode og ikke det dumme.

Dere funket ikke sammen,og derfor ble det slutt. Ikke fordi DU var en dårlig kjæreste. tror du bare er litt ensom nå og faller for den fellen. Men det går over ts! det er bedre å være singel enn med en du ikke passer sammen med

Ja enig med deg: jeg romantiserer forholdet, og tror at jeg tenker på alt som bedre enn det var i ettertid. Er det ikke slik at vi husker det beste?

Ja, jeg klarer ikke tanken på å være sammen med en som jeg ikke føler for å være sammen med, eller være sammen med en som gjør meg bare trist. Da er det bedre å være alene Og det er godt å stå på egne bein også.

Anonymous poster hash: 867c3...903

Endret 3. juni 2014 av Alice i Eventyrland

[Norbertine]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Alice i Eventyrland, mod