Småbarnsforeldre er mindre lykkelige enn barnløse

[AnonymBruker]

Hun mener stadig flere menn prioriterer vekk barn for å slippe å balansere høye forventninger fra både familie og arbeidsliv.

http://www.nrk.no/nordnytt/smabarnsforeldre-er-mindre-lykkelig-1.11753114

Anonymous poster hash: ec6fc...b30

[Gjest Gjest]

Hun mener stadig flere menn prioriterer vekk barn for å slippe å balansere høye forventninger fra både familie og arbeidsliv.

http://www.nrk.no/nordnytt/smabarnsforeldre-er-mindre-lykkelig-1.11753114

Anonymous poster hash: ec6fc...b30

Ja, ja, men er folk så lykkelige i livene sine egentlig sånn generelt???

[AnonymBruker]

Skal man tro Facebook er småbarnforeldre de mest lykkelige...

Anonymous poster hash: 05d94...97b

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sjokkert. Har ikke barn selv, og er veldig i tankeboksen om hvorvidt jeg i det hele tatt ønsker meg barn. Ikke fordi jeg ikke liker barn, men fordi arbeidsmengden virker helt enorm, og hver gang jeg er i nærheten av barn priser jeg meg lykkelig for den friheten jeg har uten.

Jeg tror at voksne med småbarn er mindre lykkelige enn voksne uten småbarn. Men jeg tror gjerne at voksne og eldre med voksne barn, er mer lykkelig enn voksne og eldre uten barn. Det er en litt toskete forklaring, men å ha barn som er voksne når man selv er i veldig moden alder, ser jeg på som en stor fordel. Å ha noen å få besøk av, en familie å dele opplevelser med, en datter eller sønn å ha samtale med, kanskje noen barnebarn, og ikke minst noen som besøker deg når du er gammel og alene. Det er viktig det.

Tar jeg ikke helt feil har tidligere undersøkelser vist at eldre uten barn er mindre lykkelig enn eldre med barn. Forutsatt at de med voksne barn får besøk av disse, og ellers har et godt forhold seg i mellom.

Anonymous poster hash: b1d2c...872

[AnonymBruker]

Med småbarn følger en hel haug av bekymringer, men når den fasen er over er nok foreldre minst like lykkelige som frivillig barnløse.

Anonymous poster hash: ce22b...bd9

[AnonymBruker]

Hva er lykke? Kan du definere det? Nei, trodde det.

Jeg har ett barn og det gir meg så mye som ikke forklares med ord. Også er det andre ting som er utrolig slitsomt til tider, men alt i alt er det verdt det for meg. Jeg ville aldri gått tilbake.

Noe fasitsvar kan man ikke lage, da det kommer helt an på om mennesket er i stand til å glede seg over sitt eget barn eller ikke.

Anonymous poster hash: b0ac3...30d

[Gjest New_Girl]

Jeg orker ikke gå gjennom livet og sammenligne meg selv med andre. Det er alltid noen som er lykkeligere, har mer penger, er penere osv. Vi er fornøyd med de valgene vi har tatt og er lykkelig. Ville aldri valgt annerledes.

[Sol79]

Jeg var lykkelig før, og er lykkelig nå. Lykken er annerledes og kommer av forskjellige ting. Før kunne jeg bli lykkelig av mer materielle ting, mens nå om dagen blir jeg lykkelig om junior spiser opp maten sin og sover hele natten.

[AnonymBruker]

Da jeg ikke hadde barn kom jeg hjem fra jobb, og hadde all tid i verden.

Husker jeg tenkte "Er dette alt?". Jeg reiste mye og koste meg, men det føltes så tomt. Kjedet meg.

Nå har jeg to småbarn og nå verdsetter jeg tid og kos mye mer.

Tid med barn og tid uten barn. Man gleder seg til begge deler. Det er helt sykt å tenke på hvor mye tid jeg hadde for 1-2 år siden, uten at noen forstyrret meg. Etter en lang aktiv dag med en blid baby er det jo deilig når hun legger seg, men når jeg går for å kikke inn til henne senere så er det nesten så jeg ønsker hun var våken igjen.

Jeg var selv i tankeboks om jeg ønsket meg barn eller ei, men plutselig var Mannen der, og det falt naturlig.

Det er mange veldig små gleder i hverdagen, tar meg selv i å le og smile mer.

Anonymous poster hash: 8eab7...13f

[AnonymBruker]

Det kan jeg fint tro på.

Man blir jo deprimert av hyling 24/7, krangling, å bli fengslet til hjemmet som en fange pga baby/barn, å alltid sette seg selv sist.

Det er deiligere å sove lenge, feste, drikke øl, gjøre hva man vil, leve rolig i sus og dus uten det usannsynlig høye stressnivået og alle sykdommene som følger med pga hyling 24/7.

Anonymous poster hash: b7a55...44b

[AnonymBruker]

Det kan jeg fint tro på.

Man blir jo deprimert av hyling 24/7, krangling, å bli fengslet til hjemmet som en fange pga baby/barn, å alltid sette seg selv sist.

Det er deiligere å sove lenge, feste, drikke øl, gjøre hva man vil, leve rolig i sus og dus uten det usannsynlig høye stressnivået og alle sykdommene som følger med pga hyling 24/7.

Anonymous poster hash: b7a55...44b

Har et barn på 3 år og har aldri slitt med mye hyling, og krangling blir det lite av når man er tilstede med barnet og barnet forstår forelderen sin. Men det er klart at hvis foreldrene ikke er i stand til å gi barnet alt det trenger, da blir det et rent helvete av god grunn.

Anonymous poster hash: b0ac3...30d

[AnonymBruker]

Statistikk er ubrukelig hvis man ikke kan nyansere informasjonen.

Det er ikke ett unisont livsvalg som gjor et menneske mer lykkelig enn et annet. God helse, god råd og et godt sosialt nettverk kanskje, men det er universelle symptomer på at ting går som det skal.

Dersom noen genuint ikke vil ha barn, ikke ser seg selv som en mors eller farsfigur og ellers har alt på stell så er det klart de er lykkeligere enn om de hadde gitt inn for foreldre eller venners press om å starte en familie. Det betyr ikke at det å ikke få barn generelt gjor et menneske lykkeligere.

Anonymous poster hash: 7abc9...683

[AnonymBruker]

Det kan jeg fint tro på.

Man blir jo deprimert av hyling 24/7, krangling, å bli fengslet til hjemmet som en fange pga baby/barn, å alltid sette seg selv sist.

Det er deiligere å sove lenge, feste, drikke øl, gjøre hva man vil, leve rolig i sus og dus uten det usannsynlig høye stressnivået og alle sykdommene som følger med pga hyling 24/7.

Anonymous poster hash: b7a55...44b

Jeg vet ikke helt hvor du får det fra at det er hyling 24/7?

Min eldste er glad hele dagen, hun gråter kun når hun er sulten. Det har hun gjort siden hun var født.

Jeg er ikke en forelder som låser meg inne, mannen tar henne og jeg går på shopping f.eks, eller bestemor og vi drar ut på middag ++, drar på "date" av og til og jeg har til og med begynt på et kurs en dag per mnd.

Og dette med feste osv og sove til langt på dag...gjør folk dette når man er rundt 30? Iallefall ingen i min omgangskrets går på fylla for å drekke og sånt nå lenger, det er jo mer for kos.

Anonymous poster hash: 8eab7...13f

[AnonymBruker]

Det største i mitt liv er min datter. Meningen med livet mitt har blitt forsterket til de grader. Jeg elsker å tilbringe fulle dager med henne. Hilsen en glad pappa

Anonymous poster hash: b0ac3...30d

[AnonymBruker]

Jeg er mye mer lykkelig nå med barn enn jeg noen gang har vært. Livet blir så meningsfult, kunne ikke byttet det mot noe. Men barn passer ikke for alle, og det forstår jeg.

Anonymous poster hash: 4c2dd...a83

[AnonymBruker]

Det kan jeg fint tro på.

Man blir jo deprimert av hyling 24/7, krangling, å bli fengslet til hjemmet som en fange pga baby/barn, å alltid sette seg selv sist.

Det er deiligere å sove lenge, feste, drikke øl, gjøre hva man vil, leve rolig i sus og dus uten det usannsynlig høye stressnivået og alle sykdommene som følger med pga hyling 24/7.

Anonymous poster hash: b7a55...44b

Dette må være noe av det dummeste jeg har lest. Du har ikke barn selv regner jeg med?

Anonymous poster hash: 4c2dd...a83

[Commander]

Skal man tro Facebook er småbarnforeldre de mest lykkelige...

Anonymous poster hash: 05d94...97b

Frivillige barnløse er helt sikkert minst like lykkelige som småbarnsforeldre.

Masse fritid , færre bekymringer, god økonomi osv.

Ufrivillige barnsløse derimot tror jeg ikke er lykkeligere.

Så barnløse = Lykkelig. Ja, men bare om det er frivillig.

Faktisk viser forskning av frivillig barnløse er lykkeligere en foreldre frem til ca.60 år.

Da er foreldre lykkeligere

[AnonymBruker]

Frivillige barnløse er helt sikkert minst like lykkelige som småbarnsforeldre.

Masse fritid , færre bekymringer, god økonomi osv.

Ufrivillige barnsløse derimot tror jeg ikke er lykkeligere.

Så barnløse = Lykkelig. Ja, men bare om det er frivillig.

Faktisk viser forskning av frivillig barnløse er lykkeligere en foreldre frem til ca.60 år.

Da er foreldre lykkeligere

Når ble denne forskningen gjennomført? På 70-80-90tallet? Når alle røket sigaretter inne i huset ved siden av barnet sitt, og de ikke brukte barneseter eller bilbelte.

Det meste som er forsket på i dag har vel vært en stor variabel som har gått fra ytterpunkt til ytterpunkt. Tror man skal være forsiktig å generalisere uten å vite hvor mye data de har hatt til disposisjon og når i tiden dette ble utført. Samfunnet vi lever i nå er drastisk endret bare på noen få år.

Anonymous poster hash: b0ac3...30d

[sebastianen]

Nå er det heldigvis så visselig lagt opp at småbarn er små bare en ganske kort periode ....

[Arkana]

Jeg tviler sterkt på at det er hvorvidt man har barn eller ikke som avgjør hvor lykkelig man er, men heller om man har fått det man ønsker seg i livet (enten det nå er å leve med eller uten barn).