Det som er så fint med å være seg selv...

[AnonymBruker]

.. og alltid være ærlig, er jo at man ser at andre mennesker rundt seg heller ikke er så perfekte, at de er litt snåle de også, gjør rare ting og tenker rare tanker

Jeg prøver alltid å være meg selv, også i situasjoner der det er ubehagelig, der jeg kanskje burde spilt en annen rolle, men så... hver gang er det noen som sier "å, så deilig er du sånn også? Tenker du også sånn?"

Ved å være seg selv, kan man også lette på angsten til andre aom er redd for å være det De kan slippe seg mer løs, for andre rundt de er jo ikke så himla perfekte når alt kommer til alt.

Dette ble veldig rotete, og jeg aner ikke hvor jeg vil med det egentlig

Anonymous poster hash: b20e9...09a

[Purple Diamond]

Veldig sant! Jeg har med årene (hørtes fryktelig gammeldags ut nå! ) lært meg å være mer meg selv. Jeg er som oftest ærlig og bryr meg ikke så mye om jeg driter meg litt ut. Det hjelper jo veldig å ha avslappa venner også, som man føler seg trygg sammen med

[KaDust]

Koselig innlegg og helt sant!

[AnonymBruker]

Jeg er også enig! Jeg er ikke der ennå selv, men jobber mot å bli mer ærlig om mine svakheter. Jeg har problemer med angst, noe jeg nok skjuler altfor godt overfor andre, men syns det er slitsomt å måtte forklare hvorfor osv jeg får angstanfall, så derfor er det på en måte best å late som ingenting.

Anonymous poster hash: 0d8ac...4b2

[Magnifique]

Hei.

Jeg liker denne: "Å, er du også sånn? Jeg trodde at jeg var den eneste som gjorde det". Det er en veldig fin følelse, synes jeg, når man oppdager at man har noe felles. Spesielt om det er noe som man kanskje er litt sjenert over at man gjør - en spesiell interesse, en uvane, osv.

Fint innlegg, TS Og jeg er så absolutt enig i det du skriver. Å være seg selv lønner seg til syvende og sist alltid. (Det er litt cheesy å si det, men det er veldig sant).