Flytte hjemmefra, men mamma vil ha meg hjemme.....

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har tenkt å flytte til et annet by for å studere. Men mammaen min støtter meg ikke Jeg mener at hun ønsker at jeg studerer her og bor hjemme hos henne. Hun sier at hun kommer til å bli ensom, at hun har det så bra med meg.( vi finner på noe sammen alltid)

Mamma er skilt fra pappa. Men jeg har fortsatt søsken som bor hjemme, så da bor hun jo ikke helt alene. Nå som det nærmer seg høst, har jeg begynnt å se på leiligheter og slik, men får sikkelig dårlig samvitighet. Jeg er kjempe glad i henne, og elsker henne mer enn over alt.

Det er bare det at jeg ikke ønsker å leve her lenger, jeg vil flytte, begynne helt på nytt. Det eneste som holder meg er moren min. Hva synes dere? Hva skal jeg gjøre? Jeg tenker mye på henne fordi hun har hatt det så dårlig sammen med min far (utroskap og vold)!! Det er derfor jeg synes synd på henne. At kansje hun føler alle svikter henne nå. Fordi det er ikke lenge siden pappa forlot henne. Hun elsker han fortsatt tror jeg.

Hilsen jente 25år.

Anonymous poster hash: c974d...5f1

[Gjest AnneShirley]

Du er 25 år og har dårlig samvittighet for å flytte hjemmefra?

Les den setningen igjen og tenk.

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg har tenkt å flytte til et annet by for å studere. Men mammaen min støtter meg ikke Jeg mener at hun ønsker at jeg studerer her og bor hjemme hos henne. Hun sier at hun kommer til å bli ensom, at hun har det så bra med meg.( vi finner på noe sammen alltid)

Mamma er skilt fra pappa. Men jeg har fortsatt søsken som bor hjemme, så da bor hun jo ikke helt alene. Nå som det nærmer seg høst, har jeg begynnt å se på leiligheter og slik, men får sikkelig dårlig samvitighet. Jeg er kjempe glad i henne, og elsker henne mer enn over alt.

Det er bare det at jeg ikke ønsker å leve her lenger, jeg vil flytte, begynne helt på nytt. Det eneste som holder meg er moren min. Hva synes dere? Hva skal jeg gjøre? Jeg tenker mye på henne fordi hun har hatt det så dårlig sammen med min far (utroskap og vold)!! Det er derfor jeg synes synd på henne. At kansje hun føler alle svikter henne nå. Fordi det er ikke lenge siden pappa forlot henne. Hun elsker han fortsatt tror jeg.

Hilsen jente 25år.

Anonymous poster hash: c974d...5f1

25 år`????? Da er det på tide å komme seg ut av huset ja.

[Gjest Violetta]

Du har ikke ansvar for at moren din skal ha det bra.

Men for å gjøre overgangen litt enklere, hva med å foreslå at hun melder seg inn i en forening for noe hun interesserer seg for?

[AnonymBruker]

Kjære deg, du skal da ikke bli boende hjemme i all evighet for at moren din skal ha det bra!

Om moren din er en bra mamma, ønsker hun det beste for deg, også at du flytter om det er det som gjør deg lykkelig. Hun spiller på samvittigheten din, noe som er både egoistisk og ondskapsfullt.

Kom deg ut! Høres ut som både du og moren din trenger det. Det er hun som er mamma og skal ta vare på deg ikke omvendt!

Klart det er vondt for en mamma når barna flytter (jeg gruer meg allerede, selv om det er mange år til) men hun må venne seg til det. Du er foresten ikke et barn lengre heller, men en voksen kvinne. Dere kan ha like god kontakt selv om dere ikke bor sammen

Lykke til, pass på deg selv, og gjør det som er riktig for deg.

Anonymous poster hash: 11059...273

[AnonymBruker]

Ja jeg vet det er på tide. Men jeg tenker på mamma Hun har hatt det veldig vondt i det siste, mistet moren sin, pappa har vært utro og har barn med hun andre. Alt skjedde med engang, også nå skal jeg flytte liksom?

Det som er at jeg er som en vennine for henne, vi snakker om alt, går ut sammen. Hun har jo mangen venniner også. Men når hun ikke vil jeg skal flytte så får jeg dårlig samvitighet....

Anonymous poster hash: c974d...5f1

[AnonymBruker]

Kjære deg, du skal da ikke bli boende hjemme i all evighet for at moren din skal ha det bra!

Om moren din er en bra mamma, ønsker hun det beste for deg, også at du flytter om det er det som gjør deg lykkelig. Hun spiller på samvittigheten din, noe som er både egoistisk og ondskapsfullt.

Kom deg ut! Høres ut som både du og moren din trenger det. Det er hun som er mamma og skal ta vare på deg ikke omvendt!

Klart det er vondt for en mamma når barna flytter (jeg gruer meg allerede, selv om det er mange år til) men hun må venne seg til det. Du er foresten ikke et barn lengre heller, men en voksen kvinne. Dere kan ha like god kontakt selv om dere ikke bor sammen

Lykke til, pass på deg selv, og gjør det som er riktig for deg.

Anonymous poster hash: 11059...273

Tusen takk. Dette var den eneste fornuftige svar men jeg jeg skjønner at hun må venne seg til det og slik. Men jeg føler jeg har ett stort ansvar for henne, nå som pappa er ikke her.....

Anonymous poster hash: c974d...5f1

[AnonymBruker]

Du har ikke ansvar for at moren din skal ha det bra.

Men for å gjøre overgangen litt enklere, hva med å foreslå at hun melder seg inn i en forening for noe hun interesserer seg for?

Seff har jeg ansvar for at moren min skal ha det bra. Er hun ikke glad så kan ikke jeg glede meg over noe ting, da tenker jeg bare på henne. Så om hun er glad og lykkelig, da får jeg det bedre. Skjønner?

Anonymous poster hash: c974d...5f1

[Gjest AnneShirley]

Seff har jeg ansvar for at moren min skal ha det bra. Er hun ikke glad så kan ikke jeg glede meg over noe ting, da tenker jeg bare på henne. Så om hun er glad og lykkelig, da får jeg det bedre. Skjønner?

Anonymous poster hash: c974d...5f1

Nei, du har faktisk ikke dette ansvaret. Dersom du skal la din mors manglende glede dempe livet for deg, ødelegger du bare for deg selv. Hun må se framover og bygge opp livet på nytt. Nå bruker hun deg som en hvilepute. At du flytter kan faktisk hjelpe henne i det lange løp. Endret 2. juni 2014 av AnneShirley

[AnonymBruker]

Nei, du har faktisk ikke dette ansvaret. Dersom du skal la din mors manglende glede dempe livet for deg, ødelegger du bare for deg selv. Hun må se framover og bygge opp livet på nytt. Nå bruker hun deg som en hvilepute. At du flytter kan faktisk hjelpe henne i det lange løp.

Jeg har holdt meg hjemme alle disse årene pgv ett eller annet. Men nå vil jeg flytte ut, jeg vil virklig ha mitt eget leilighet/hybel. Det er som en drøm for meg, men jeg vet ikke om jeg kommer til å oppnå dette Det høres veldig vansklig og komplisert ut.

Anonymous poster hash: c974d...5f1

[Gjest AnneShirley]

Selvfølgelig får du oppnå det å flytte ut. Det er bare å flyte ut.

Er det noe mer enn din mor som stopper deg, kanskje?

[AnonymBruker]

Selvfølgelig får du oppnå det å flytte ut. Det er bare å flyte ut.

Er det noe mer enn din mor som stopper deg, kanskje?

Det er liksom økonomien også. Vet ikke om jeg får jobb, skal jo begynne å studere, så aner ikke om jeg får noe støtte av lånekassen, siden jeg er 25 år. Men jeg har masse arbeidserfaring, så har en ganske bra CV egentlig.

Anonymous poster hash: c974d...5f1

[Gjest AnneShirley]

Alder har ikke noe med å få støtte fra Lånekassen. Har du studert før?

[AnonymBruker]

Kjenner til følelsen, og det er ikke noe gøy! Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 20 år (sikker mer normalt), jeg måtte flytte fordi jeg skulle gå skule og det ble for langt å pendle. Fikk skikkelig dårlig samvittighet, da jeg følte at jeg forlot henne. Hun er min aller beste venn! Jeg har ingen yngre søsken, så hun ble helt alene stakkar Føler tårene presse på når jeg skriver dette...

Anonymous poster hash: 0973d...c09

[skjønnas]

Alder har ikke noe med å få støtte fra Lånekassen. Har du studert før?

studerte halvt år, men da søkte jeg ikke hos lånekassen, siden jeg bodde hjemme og hadde jobb så trengte det ikke. Men jeg fikk lån og stipend da jeg gikk på VGS.

[Gjest Eurodice]

Du lager unnskyldninger for deg selv. Du og din mor har et usunt forhold med klamring og sammenfiltring, manglende grenser. Du har ikke ansvar for din mor.

[AnonymBruker]

Kjenner til følelsen, og det er ikke noe gøy! Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 20 år (sikker mer normalt), jeg måtte flytte fordi jeg skulle gå skule og det ble for langt å pendle. Fikk skikkelig dårlig samvittighet, da jeg følte at jeg forlot henne. Hun er min aller beste venn! Jeg har ingen yngre søsken, så hun ble helt alene stakkar Føler tårene presse på når jeg skriver dette...

Anonymous poster hash: 0973d...c09

Ufff da, føler med deg Men det som er positivt for meg er at hun ikke skal bli alene. Har 2 søsken til som kommer til å bo dere flere år framover. Hvor lenge har du bodd alene nå? hvordan føler du det nå? Har du fortsatt dårlig samvitighet?

Anonymous poster hash: c974d...5f1

[AnonymBruker]

Du lager unnskyldninger for deg selv. Du og din mor har et usunt forhold med klamring og sammenfiltring, manglende grenser. Du har ikke ansvar for din mor.

Ja men du skjønner ikke hva hun har gått gjennom. Når jeg sier utroskap og vold da mener jeg en av de groveste som finns. Dessuten mistet hun sin mamma for ikke lenge siden pgv sykdom....

Anonymous poster hash: c974d...5f1

[AnonymBruker]

Skikkelig dårlig gjort av moren din å si noe sånt til deg. Hun ønsker å ha deg hjemme??? Tror de fleste mødre synes det er trist at barna flytter ut, men man sier da ikke sånt. Men vet du hva som er verre enn at de ikke flytter ut? Jo, at de blir boende hjemme.

Du er faktisk 25 år, og har vært myndig i 7 år. Ønsker du ikke en utdanning, egen leilighet/hus, etterhvert mann og barn? Du utsetter egentlig alt dette dersom du fortsetter å bo der.... Plutselig er du 40 år og bor hjemme sammen med mor vettu.

Anonymous poster hash: 33830...274

[AnonymBruker]

På en måte sykeliggjør du moren din ved å behandle henne på denne måten. Hun er garantert sterkere enn du tror, og hun må klare seg selv til slutt. En eller annen gang kommer dere til å flytte ut alle sammen, og det er vel bedre for henne at dette skjer puljevis?

Veldig trist for din mor at hun har blitt behandlet dårlig av din far, men skal du la han "ødelegge" ditt liv og?

Anonymous poster hash: 7cf51...693