En kjærlighets utblåsing...

[AnonymBruker]

I helgen var jeg på et fantastisk idyllisk sommerhotell. Varmt til langt på kvelden, deilig middag med gode venner, og selvfølgelig etterfulgt av en super fest som holdt på til grytidlig morgenen etter.

Jeg er ung. Ung voksen. Samboer med en bra fyr, men i det siste har det skrantet, men vi forsøker virkelig å jobbe med forholdet. Det er jo oss. Vi to som skal leve sammen resten av livet. Jeg er glad i han. MEN i helgen møtte jeg en fantastisk mann. En mann jeg ikke klarer å få ut av hodet. Daniel.

Han satt plutselig på bordet sammen med meg og mine venner, og vi kom i prat. Jeg skulle gjette hva han jobbet med, og etter utallige forsøk kom jeg frem til at han jobbet som politi. Bare det i seg selv var jo ganske tiltrekkende. Vi pratet sammen hele kvelden. Ikke bare vi to hele tiden, men etterhvert gikk jo alle å la seg, så det var bare oss to igjen. Utrolig hyggelig. Det var bare skyldig prating, ingen nærkontakt annet enn en god lang klem når jeg fikk for å sove.

Vi snakket om alt mulig, og kom selvfølgelig inn på forhold. Han hadde vært sammen med ei dame i 8 år, som hadde vært utro mot han. Og en ting vi har til felles er å mislike utroskap noe til de grader, så jeg forstod akkurat hvordan han følte det. Han begynte å snakke om hvordan man skal behandle hverandre i forhold, og det var noe han sa som gikk hardt inn på meg og hvordan jeg har det i mitt forhold. Han så dette på meg, og derfra begynte jeg å fortelle om meg og mitt forhold. Han hadde en utrolig fin medfølelse og sa til meg at en sånn fantastisk kvinne som meg ikke fortjener å gå igjennom det jeg gjør nå. Og alt han sa, og måten han sa det på fikk meg til å føle meg så fantastisk godt. Han virket så snill. Og god.

Det er noe med han som virkelig traff meg. Jeg får han ikke ut av hodet, uansett hvor mye jeg prøver. Og det er så feil av meg... Jeg er jo i et forhold. Et forhold som jeg så gjerne ønsker å være i, men som ikke egentlig fungerer som det skal og burde. Hele situasjonen er lei. Veldig kjip.

Daniel som han heter var en del år eldre enn meg. Kanskje nok til at tanken på meg og han ikke engang burde vært der. Det skiller 10-11 år mellom oss. Men vi er voksne begge to, og kjemien var så perfekt.

Jeg vet ikke annet enn hva han heter til fornavn og hvilken by han bor i. Kanskje like så greit i og med at jeg faktisk er i et forhold og er samboer.. Men jeg får han jo ikke ut av hodet. Jeg prøver å lete etter han på facebook, men hallo det er jo nyttesløst. Jeg leter ikke nødvendigvis etter han for å gå ut av det forholdet jeg har nå for å satse på han, men for å fortelle han hvor godt jeg følte meg den kvelden, og fortelle han hvor fantastisk jeg synes han virket. Jeg synes han fortjener å høre det. Han ville jo ikke la meg gå, men det begynte jo å bli så sent..

Kanskje bare best å la det forbli i minnet?

Vet ikke helt hva jeg skulle frem til her.. Måtte bare skrive det ned, og få noen andres kommentarer. Beklager om det ble litt rotete.

akk...., den kjærligheten!

Anonymous poster hash: 3c465...917

[tratrins]

Hvis du virkelig vil forbli med kjæresten din, så slutter du å lete etter Daniel, og tar tiden til hjelp og lar han bli en fjernt minne.

[AnonymBruker]

Let etter Daniel!!!! Du har bare dette livet! Vær så lykkelig som du kan og følg hjertet!

Anonymous poster hash: 3f360...cbf

[AnonymBruker]

Du vet mer enn nok om han til å finne han om du vil! Du vet fornavnet, hvilken by han bor i og at han er politi! Kom igjen! Finn han

Anonymous poster hash: 3f360...cbf

[pressplay]

Mister tro på kjærligheten når folk oppfordrer til utroskap her inne. Livet er ikke en romantisk komedie og våre handlinger får faktisk konsekvenser for oss selv og andre.

[tratrins]

Mister tro på kjærligheten når folk oppfordrer til utroskap her inne. Livet er ikke en romantisk komedie og våre handlinger får faktisk konsekvenser for oss selv og andre.

Så enig! :omg:

[AnonymBruker]

Mister tro på kjærligheten når folk oppfordrer til utroskap her inne. Livet er ikke en romantisk komedie og våre handlinger får faktisk konsekvenser for oss selv og andre.

AB her.

Jeg oppfordrer absolutt ikke til utroskap!

Utroskap er noe av det styggeste jeg vet om!

Men, jeg oppfordrer henne til å følge hjertet. Jeg sa ingenting om at hun skulle gjøre dette bak ryggen på samboeren.

Om flere hadde gjort det som hadde gitt de lykke og et bedre liv (altså gjort det som føltes riktig i livet) hadde de ikke vært så mye snurpete folk rundt om kring

Anonymous poster hash: 3f360...cbf

[AnonymBruker]

Takk for svar. Om jeg skal lete etter han og finner han, så er det som jeg sa i innlegget, ikke for å gå ut av forholdet mitt jeg har nå, men for å fortelle han at jeg satte pris på det han sa til meg den kvelden. Synes han fortjener å høre et "takk for at du orket å være med meg hele kvelden og høre om mitt forhold". Som sagt er jeg glad i mannen jeg har nå, men sånn siutasjonen mellom oss er nå har vi det ikke bra, men jeg er villig til å jobbe for det.

TS

Anonymous poster hash: 3c465...917

[Eriks]

Det høres ikke ut som en spesiell 'connection' i det hele tatt. Wow, begge er imot utroskap? Så utrolig sjeldent...

Tror det bunner seg i at andre menn virker mer fristende fordi du er i et forhold som krever litt jobbing og viljestyrke for øyeblikket.

Endret 2. juni 2014 av Eriks

[AnonymBruker]

Takk for svar. Om jeg skal lete etter han og finner han, så er det som jeg sa i innlegget, ikke for å gå ut av forholdet mitt jeg har nå, men for å fortelle han at jeg satte pris på det han sa til meg den kvelden. Synes han fortjener å høre et "takk for at du orket å være med meg hele kvelden og høre om mitt forhold". Som sagt er jeg glad i mannen jeg har nå, men sånn siutasjonen mellom oss er nå har vi det ikke bra, men jeg er villig til å jobbe for det.

TS

Anonymous poster hash: 3c465...917

TS da! Hvem er det du prøver å lure?

Finne en mann du ikke kjenner for å takke han? Den var tynn!

Jeg vedder ganske mye på at du ikke klarer å slutte å tenke på denne mannen, at du tenker på han omtrent hele tiden, og unnskyldningen din for å ta kontakt er... at han skal få en takk???

Vær nå i det minste litt ærlig med deg selv! Jenter er alltid veldig flinke til å vri ting (til og med for seg selv) så handlingene deres rettferdiggjøres for omverden, og ikke minst for de selv

Sier som Ibsen:

"Tar de livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar du lykken ifra ham med det samme"

Lykke til med jakten

Anonymous poster hash: 3f360...cbf

[AnonymBruker]

Jeg prøver å lete etter han... Men finner han jo ikke hvor søke??

TS

Anonymous poster hash: 3c465...917

[Strikkemamma]

La det være, TS.

[AnonymBruker]

Jeg prøver å lete etter han... Men finner han jo ikke hvor søke??

TS

Anonymous poster hash: 3c465...917

Hadde du prøvd å oppsøke ei halvgammel kjerring, bare fordi dere fikk en god prat og god connection fordi dere tilfeldigvis likte/mislikte det samme? Sånn bare for å kunne takke for en god samtale?

Nei, det tror jeg ikke du hadde lagt innsats i. Så hvorfor gjøre det for denne Daniel? Det var nok litt mer enn god connection og prat her, tenker jeg.

Anonymous poster hash: af04a...44b

[AnonymBruker 42]

"akk...., den kjærligheten!"

Kjærlighet ja.... Det var jo også noe å kalle det :D

Dette la du opp til helt på egenhånd frk, og du har ingen andre enn deg selv å takke.

"......fortelle han hvor fantastisk jeg synes han virket. Jeg synes han fortjener å høre det."

Who are you trying to fool here?

Om denne magisk fantastiske Daniel "fortjener" å høre dette, ja da synes typen din fortjener og høre om det også...

Peeerfiiidiiiia

[AnonymBruker]

Okei.. Nå sjekket jeg akkurat "annet" meldingene på facebook, og der dukket det opp en Daniel som hadde skrevet "der var du:-)"

nå slipper altså jeg å lete mer... MEN jeg har jo samboer

TS

Anonymous poster hash: 3c465...917

[AnonymBruker]

"If you love two people at the same time, choose the second one, because if you really loved the first one you wouldn’t have fallen for the second"

Dette er litt sånn...

Men jeg tror kanskje jeg skjønner den følelsen du har nå. Kjæresten og jeg hadde et brudd som varte i litt over 3 mnd. og på slutten av denne tiden ble jeg kjent med en mann.. han tok kontakt, og etter litt prating likte jeg han ganske godt, men var ikke ivrig på å møtes. Men etter hvert møttes vi og det øyeblikket jeg så han irl, falt jeg for han omtrent.

Vi hadde god kontakt, kjemi og det der, men tror ikke han følte det like sterkt som jeg gjorde. Han ga ikke uttrykk for det ihvertfall... og samtidig så ville kjæresten ha meg tilbake og da måtte jeg velge, men valget var ike så vanskelig egentlig. Jeg gikk tilbake til kjæresten.

Og selv om jeg ikke angrer den dag i dag, så klarer jeg likevel ikke helt å få han duden ut av hodet. Det er et halvt år siden sist jeg snakket med han. Et halvt år siden sist jeg så han... og han har helt sikkert glemt meg Haha.. men uff, jeg falt for han det øyeblikket jeg så han. Personligheten osv var helt fantastisk. Jeg tenker ofte på hvor han er og hva han gjør i dag osv. Men jeg vet at jeg er sammen med min herlige kjæreste og jeg er trofast mot han. Og så ikke minst har jeg tatt ett valg og jeg valgte kjæresten min. Jeg ville fortsatt valgt han

Tror den eneste måten du kan finne ut hvem du vil ha, er å få avstand fra kjæresten din. For enten velger du kjæresten din fordi dere allerede er sammen, pga. tryggheten, fordi du ikke vil såre kjæresten din blant annet. Eller så går du etter lysten din, tar noen sjanser og ser hvordan det går med den nye mannen! For hvem vet... kanskje du får det 100 ganger bedre med han? Kanskje skjebnen førte dere sammen?

Husk at du bare lever en gang. Men jeg sier ikke at du skal gå bak ryggen til kjæresten din og flørte med Daniel. Jeg sier at du må ta et valg før du gjør noe mer! Bestem deg for hvem du vil satse på... kjæresten din er helt sikkert en veldig flott mann og fortjener derimot ikke denne tvilen du har nå. Så det beste er at du tar et valg jo før jo bedre.

Anonymous poster hash: 3bad3...abf

[AnonymBruker]

"Samme syn på utroskap" haha, alle menn later jo som de er imot utroskap i begynnelsen. Så er de utro som f etter en stund. Som denne Daniel er i gang med nå. Du kan ikke få både i pose og smekk,ts.

Anonymous poster hash: a7aa4...381

[AnonymBruker]

"Samme syn på utroskap" haha, alle menn later jo som de er imot utroskap i begynnelsen. Så er de utro som f etter en stund. Som denne Daniel er i gang med nå. Du kan ikke få både i pose og smekk,ts.

Anonymous poster hash: a7aa4...381

Det var hans kjæreste gjennom 8 år som var utro mot han. Ikke omvendt

Anonymous poster hash: 3c465...917

[AnonymBruker]

"If you love two people at the same time, choose the second one, because if you really loved the first one you wouldn’t have fallen for the second"

Dette er litt sånn...

Men jeg tror kanskje jeg skjønner den følelsen du har nå. Kjæresten og jeg hadde et brudd som varte i litt over 3 mnd. og på slutten av denne tiden ble jeg kjent med en mann.. han tok kontakt, og etter litt prating likte jeg han ganske godt, men var ikke ivrig på å møtes. Men etter hvert møttes vi og det øyeblikket jeg så han irl, falt jeg for han omtrent.

Vi hadde god kontakt, kjemi og det der, men tror ikke han følte det like sterkt som jeg gjorde. Han ga ikke uttrykk for det ihvertfall... og samtidig så ville kjæresten ha meg tilbake og da måtte jeg velge, men valget var ike så vanskelig egentlig. Jeg gikk tilbake til kjæresten.

Og selv om jeg ikke angrer den dag i dag, så klarer jeg likevel ikke helt å få han duden ut av hodet. Det er et halvt år siden sist jeg snakket med han. Et halvt år siden sist jeg så han... og han har helt sikkert glemt meg Haha.. men uff, jeg falt for han det øyeblikket jeg så han. Personligheten osv var helt fantastisk. Jeg tenker ofte på hvor han er og hva han gjør i dag osv. Men jeg vet at jeg er sammen med min herlige kjæreste og jeg er trofast mot han. Og så ikke minst har jeg tatt ett valg og jeg valgte kjæresten min. Jeg ville fortsatt valgt han

Tror den eneste måten du kan finne ut hvem du vil ha, er å få avstand fra kjæresten din. For enten velger du kjæresten din fordi dere allerede er sammen, pga. tryggheten, fordi du ikke vil såre kjæresten din blant annet. Eller så går du etter lysten din, tar noen sjanser og ser hvordan det går med den nye mannen! For hvem vet... kanskje du får det 100 ganger bedre med han? Kanskje skjebnen førte dere sammen?

Husk at du bare lever en gang. Men jeg sier ikke at du skal gå bak ryggen til kjæresten din og flørte med Daniel. Jeg sier at du må ta et valg før du gjør noe mer! Bestem deg for hvem du vil satse på... kjæresten din er helt sikkert en veldig flott mann og fortjener derimot ikke denne tvilen du har nå. Så det beste er at du tar et valg jo før jo bedre.

Anonymous poster hash: 3bad3...abf

Det er en veldig rar følelse iallefall. Kilte jo i magen når jeg så han hadde skrevet til meg.. Men jeg tror han har barn. Og jeg er ikke klar for å ha et forhold med en mann som har barn. Der kom aldersforskjellen inn ser jeg. 10-11 år er ganske mye?

Anonymous poster hash: 3c465...917

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 3c465...917

Det er en veldig rar følelse iallefall. Kilte jo i magen når jeg så han hadde skrevet til meg.. Men jeg tror han har barn. Og jeg er ikke klar for å ha et forhold med en mann som har barn. Der kom aldersforskjellen inn ser jeg. 10-11 år er ganske mye? TS

Anonymous poster hash: 3c465...917