Kjæreste uten mål og mening.

[Nyskjerrig90]

Hei Kvinneguiden-lesere!

Jeg har nå vert sammen med min kjære i 2 år og jeg trenger noen innspill. Gjerne noen som har opplevd liknende, av det som jeg vil fortelle under, som kan komme med noe tilbakemeldinger.

I løpet av 2 år har vi vert fra hverandre i 3 mnd. (da jeg var på backpacking) og han gikk fra heltid til deltid i jobben, samt skulle studere på universitetet. Han gikk for noen veldig vanskelige fag, Fysikk, Astronomi og Metrologi.

Vi har også bodd sammen det siste året.

Han strøk første semester go fikk hoppe på et slakkere studieprogram, hvor han da heller tar opp semesterfag over et helt år.

Andre semester klarte han å stå på et fag. Jeg er stolt av han, at han klarte dette, da dette er noe han virkelig vil.

Året som har vert, har han igjen tatt opp førsteårs-pensum. første semster her, gikk ingen av eksamene igjennom. Nå på høsten droppet han å ta noen eksamner.

Jeg har prøvd å finne ut hva han vil og hva han ønsker med studie. Da jeg vil at han skal føle mestring i noe. Fåreløpig føler jeg han ikke opplever noe mestring.

Han er også en som er velig glad i dataspill, noe som jeg også er.

Jeg har selv gravd meg helt ned i spillingen, da jeg følte jeg ikke klarte noe og hadde det vanskelig.

Det som er vanskelig nå, er at jeg ser han gjør det samme. Han nærmer seg 30 og har ingen mål elelr mening om fremtiden.

Hver gang jeg prøver å ta dette opp, går det over til at drømmejobben han er å jobbe med å sanke inn informasjon fra satelitter osv. Supert det! Men 1 av 1000, om ikke mindre, får drømmejobben sin.

Og om han skal få drømmejobben sin, må han også få til en master. Og det ser virkelig ikke ut til at det er mulig. Ikke slik som motivasjonen hans er nå. Nå som han er nedgravd i spill, over 14 timer dagen, jobber kveld 1-3 dager i uken. Og det er ingen ting annet som skjer her i huset.

Jeg går snart på veggen. Det har gått i rykk og napp, hvor jeg har tenkt at dette aldrig vil gå. Jeg bruker så mye energi for å gi han motivasjon og føle noe mestring i hverdagen. Det er vanskelig når jeg føler han bare har gitt opp alt...

Nå går det ikke så mye i rykk og napp lenger. Før da tankene kom, når jeg var sliten, eller lei.

I den siste uken har følelsen for at jeg ikke er den rette for han og han for meg, ligger konstant. Den frsvinner de få timene vi gjør noe sammen, men tom. der dukker tanken opp. Jeg får ikke sove og jeg blir lei meg bare av tanken på dette.

Jeg vil dette skal fungere, men de negative punktene har nå blitt så store, at jeg ikke lenger tror jeg kan takle dem.

Noen som har det like dan, eller opplevd noe liknende?

Endret 2. juni 2014 av Nyskjerrig90

[AnonymBruker]

Han får begynne å jobbe fulltid da.

Anonymous poster hash: e861f...4f2

[Nyskjerrig90]

Han får begynne å jobbe fulltid da.

Anonymous poster hash: e861f...4f2

Hehe. Det er det jeg ønsker.

Nå som jeg har ferie, jobber jeg 100%. Men han har vist ikke tenkt til det. "Jobbe litt ekstra", er det han sier. Men blir nok ikke mye til det.

[Gladius Veritatis]

Han får begynne å jobbe fulltid da.

Anonymous poster hash: e861f...4f2

Man får ingen god jobb uten en god utdannelse, med mindre man har et spesielt talent.

Man får ingen god selvfølelse av å ta en jobb der andre ser ned på en. Jeg sier ikke at det burde være slik, men samfunnet har utviklet seg i den retningen at ingen utdannelse resulterer i ekstremt lav status.

Jeg synes ts virker som en veldig snill person, som burde fortsette å motivere sin kjæreste og ikke vurdere å gå fra ham på grunn av dette.

[Drømmespill]

Så han gidder ikke å gjøre noe hvis han ikke får drømmejobben? Wow...

Helt personlig så ville det vært en dealbreaker for meg.
Det er kanskje ikke så veldig konstruktivt, men det er ikke mye attraktivt med en 32 år gammel 19åring..

[Uheldigtype]

Så han stryker på førsteårspensum fordi han gamer 14 timer dagen og jobber 1-3 dager i uken? Spørsmålet er: Når får han tid til å lese til eksamen? Galskap er å gjenta de samme handlingene og forvente et annet resultat. Når han ikke engang selv innser at han faktisk må jobbe med fagene for å bestå eksamen, det vil si 1+1, hvordan skal han da klare fysikk? Gjennom hele innlegget hadde jeg inntrykk av at kjæresten din var 19-20 år, selv da er det tafatt. I en alder av 32 er det bare ynkelig.

Endret 2. juni 2014 av Uheldigtype

[AnonymBruker]

Man får ingen god jobb uten en god utdannelse, med mindre man har et spesielt talent.

Man får ingen god selvfølelse av å ta en jobb der andre ser ned på en. Jeg sier ikke at det burde være slik, men samfunnet har utviklet seg i den retningen at ingen utdannelse resulterer i ekstremt lav status.

Jeg synes ts virker som en veldig snill person, som burde fortsette å motivere sin kjæreste og ikke vurdere å gå fra ham på grunn av dette.

Les førsteinnlegget en gang til. Kjæresten til TS driter i studiene sine og stryker på nesten alle eksamener. Da begynner man å jobbe i steden.

Anonymous poster hash: e861f...4f2

[AnonymBruker]

Du utleverer han, er ikke mange 32-åringer på det studiet.

Anonymous poster hash: 2f10b...38a

[Uheldigtype]

Du utleverer han, er ikke mange 32-åringer på det studiet.

Anonymous poster hash: 2f10b...38a

Hvordan skal noen kjenne igjen kjæresten til TS når han aldri er på skolen?

[AnonymBruker]

Hvordan skal noen kjenne igjen kjæresten til TS når han aldri er på skolen?

Det gjør det jo bare lettere, nå vet de som studerer der at det er han gamle som kanskje var der i starten, men som ikke er der lengre....

Anonymous poster hash: 2f10b...38a

[AnonymBruker]

Om man spiller 14 timer om dagen så har man jo hverken tid til å jobbe eller studere noe særlig. Her er det nok først og fremst spillinga som er problemet, dette høres ut som spillavhengighet. Før han får løst det så greier han nok ikke å fokusere på noe annet selv om han er aldri så mye motivert til det.

Anonymous poster hash: ffd00...69f

[AnonymBruker]

jeg hadde samme problemet med eksen. Han hadde ingen økonomisk sans, bodde hjemme hos mora si til han var langt over 20, ville ha drømmejobben og ville ikke ta andre jobber som var dårlige men hvertfall ga han noe på CV'n. Da gikk han heller på nav i flere år.

Jeg gjorde det slutt, og det er deilig.

Anonymous poster hash: ea561...b35

[Nyskjerrig90]

Du utleverer han, er ikke mange 32-åringer på det studiet. Anonymous poster hash: 2f10b...38a

Det var ikke meningen å utlevere noen. Har endret på mitt innlegg, om du endrer på ditt. :-)

[Nyskjerrig90]

Takk for variert svar. :-)

Jeg elsker han og jeg vet det han elsker meg. Jeg ønsker ikke å være med noen andre enn han. Men har det ikke godt med meg selv, når motivasjon er borte. Og ingen ønske om å gjøre noe annet. Alle har en dårlig periode i ny og ned, hvor jobb er teit, skole er vanskelig og man ikke ser lyset med det første. Men å være der 2 år.

[AnonymBruker]

Takk for variert svar. :-)

Jeg elsker han og jeg vet det han elsker meg. Jeg ønsker ikke å være med noen andre enn han. Men har det ikke godt med meg selv, når motivasjon er borte. Og ingen ønske om å gjøre noe annet. Alle har en dårlig periode i ny og ned, hvor jobb er teit, skole er vanskelig og man ikke ser lyset med det første. Men å være der 2 år.

Vet om folk som har vært langt nede i 5 år.

Anonymous poster hash: 2f10b...38a

[Gjest Gjest]

Så han gidder ikke å gjøre noe hvis han ikke får drømmejobben? Wow...

Helt personlig så ville det vært en dealbreaker for meg.

Det er kanskje ikke så veldig konstruktivt, men det er ikke mye attraktivt med en 32 år gammel 19åring..

Enig.

[Zzyzx]

Løpet er jo snart kjørt. Man får ikke ta eksamen et ubegrenset antall ganger.

[AnonymBruker]

Man får ingen god jobb uten en god utdannelse, med mindre man har et spesielt talent.

Man får ingen god selvfølelse av å ta en jobb der andre ser ned på en. Jeg sier ikke at det burde være slik, men samfunnet har utviklet seg i den retningen at ingen utdannelse resulterer i ekstremt lav status.

Jeg synes ts virker som en veldig snill person, som burde fortsette å motivere sin kjæreste og ikke vurdere å gå fra ham på grunn av dette.

Kommer vel ann på hvor mye arbeidserfaring og flaks man har. Jeg har en svært god jobb men kun full studiekompetanse. Men har ekstremt mye arbeidserfaring innen det område

Anonymous poster hash: 0ab0f...229

[Apehjerne]

Man får ingen god jobb uten en god utdannelse, med mindre man har et spesielt talent.

Man får ingen god selvfølelse av å ta en jobb der andre ser ned på en. Jeg sier ikke at det burde være slik, men samfunnet har utviklet seg i den retningen at ingen utdannelse resulterer i ekstremt lav status.

Jeg synes ts virker som en veldig snill person, som burde fortsette å motivere sin kjæreste og ikke vurdere å gå fra ham på grunn av dette.

Å hva slags yrker ser du egentlig ned på? Sier mer om deg enn om den som evnt har en " lavstatus" jobb.