Er det ofte en "sterk" og "svak" part i et forhold?

[Kolibrii]

Det handler kanskje om makt, selvom makt er et litt negativt ord i forhold. Jeg ser det blandt venner og har kjent litt på det selv. Er dette riktig?

[Chanchan]

I en tett relasjon er som oftest den ene parten mer dominerende enn den andre, ja.

[Gjest Gjest]

Det handler kanskje om makt, selvom makt er et litt negativt ord i forhold. Jeg ser det blandt venner og har kjent litt på det selv. Er dette riktig?

Det er ofte en dominerende og usikker part i et forhold som alltid skal ha sin vilje igjennom og hvis den andre parten er rundere i kantene og gir og gir etter, så kan det hurtig bli et veldig dårlig forhold ut av det til slutt. Ellers da så må folk slutte å innbille seg at dominerende mennesker er sterke, det er snarere tvert i mot, folk som har stort behov for å kontrollere omgivelsene sine er veike og man må holde seg unna dem så godt det er mulig.

[Kolibrii]

Veldig enig. Blir trist av å se venninner som gir og omtrent adlyder mannen, mens han sittet lent tilbake og har alt under kontroll. Har sett det gå andre veien også, ser ikke bra ut.. Men ser det veldig ofte dessverre

[Hypnotica]

Det er ofte en dominerende og usikker part i et forhold som alltid skal ha sin vilje igjennom og hvis den andre parten er rundere i kantene og gir og gir etter, så kan det hurtig bli et veldig dårlig forhold ut av det til slutt. Ellers da så må folk slutte å innbille seg at dominerende mennesker er sterke, det er snarere tvert i mot, folk som har stort behov for å kontrollere omgivelsene sine er veike og man må holde seg unna dem så godt det er mulig.

Signerer denne!

Og det kjedelige er at det kan ta litt tid før personen viser sitt sanne jeg - ikke vær redd for å bryte ut tidlig..

[Gjest Gjest]

Signerer denne!

Og det kjedelige er at det kan ta litt tid før personen viser sitt sanne jeg - ikke vær redd for å bryte ut tidlig..

Enig.

[Kolibrii]

Signerer denne!

Og det kjedelige er at det kan ta litt tid før personen viser sitt sanne jeg - ikke vær redd for å bryte ut

Okei, nå tar jeg bare et eksempel i vennegjengen. Hun er sammen med en litt eldre fyr, han har alt på stell med jobb og økonomi. Hun har fortsatt ikke bestemt seg for hva hun skal studere. De har det bra, men jeg merker at han ofte skal "lære" henne i fks diskusjoner.

Han blir fortere sur om hun gjør eller sier feil ting enn hva hun blir på han.. Litt sånn tilbakelent type med en ung, pen, men naturligvis ikke så "belært" jente.

Er dette bare helt naturlig pga alder? Burde jeg fortelle henne at jeg blir litt bekymret?

[Gjest Kvinneline]

Tror også det bunner mye i usikkerhet og muligens sjalusi når en part er "dominerende". Som det har blitt nevnt her, tenker jeg også at de som må dominere er veike og svake, ikke sterke. Kjærringa til mannens bestekompis er svært dominerende og kontrollerende over mannen. Han får søren ikke lov til å bli med min gubbe på fisketur over natta engang, selv om jeg hinter til at vi kan ha en vinkveld med det samme..

[Kolibrii]

Tror også det bunner mye i usikkerhet og muligens sjalusi når en part er "dominerende". Som det har blitt nevnt her, tenker jeg også at de som må dominere er veike og svake, ikke sterke. Kjærringa til mannens bestekompis er svært dominerende og kontrollerende over mannen. Han får søren ikke lov til å bli med min gubbe på fisketur over natta engang, selv om jeg hinter til at vi kan ha en vinkveld med det samme..

Sånt blir jeg helt satt ut av å høre. Den mannen må jo føle seg helt kvalt..

[Mike Waters]

Mennesker er vanedyr og tilber repeterende mønster som det var guder. Er man av den oppfatning av at man er "svak" vil man ofte automatisk søke mot en som er tilsynelatende "sterk" og vice versa, men så var det dette med å ikke se skogen for bare trær da.

Som de fleste andre pattedyr er vi mennesker disponert for begge varianter, og jeg tenker vel som så at det mest givende er om begge kan spille ut hele sitt register i stedet for å låse seg i en ide om at det ikke finnes gråsoner.

Endret 2. juni 2014 av Mike Waters

[Gjest New_Girl]

Vi er sterk og litt svakere på hver våre områder, så sånn sett jevner det seg ut.

Men det er ingen som bestemmer over den andre.

[Gjest Kvinneline]

Sånt blir jeg helt satt ut av å høre. Den mannen må jo føle seg helt kvalt..

Ut fra hva mannen min forteller meg, virker han så kuet og pisket av fruen at det liksom føles helt normalt for han. Skjønner det ikke jeg altså. Hadde blitt jævli sint om min man hadde nektet meg noe. Også en fisketur med kompisen liksom..? Hun strekker seg ikke litt en gang

[Gjest heihallo1998]

Jeg ser det i mitt eget forhold, vet ikke om det er slik for alle men det er jo gjerne noen mennesker som tar mer plass enn andre.Ikke nødvendigvis "sterke" og "svake" parter men kanskje heller at en part er mer utadvent`?

[AnonymBruker]

Jeg tror det. I mitt forrige forhold tror jeg kanskje at jeg var den sterke parten. Det var ikke en gang bevisst, det var bare noe som skjedde over tid. Jeg var veldig snill da, ikke slem eller kontrollerende på noen måte, men mer at jeg fikk viljen min oftere enn han gjorde, kanskje. Han bidro jo litt til det da, med å gi etter hele tiden. Og med tiden ble det kanskje lettere for meg å si nei til å være med på ting han ville gjøre, osv, som jeg selv ikke hadde så lyst til å gjøre. I ettertid forstår jeg jo selvsagt at det var galt av meg.

Nå er det litt motsatte. I dette forholdet tror jeg han har kontrollen litt mer enn meg. Han er veldig sterk psykisk, og kjenner til akkurat hvordan han skal få det han vil, osv. Han er snill og grei, ikke misforstå, men jeg er jo ikke blind og ser jo at han har overtaket i enkelte situasjoner. Jeg syns det er greit enn så lenge. Denne gangen setter jeg pris på at jeg er sammen med en intiativrik person som vet å si fra dersom han mener noe, og som setter foten ned. Eksen hissa seg ikke opp, ble aldri sur, eller lignende om han følte jeg gikk over streken, mens min nye kjæreste sier godt i fra og det setter jeg faktisk pris på. Dette forholdet er selvfølgelig også vanskeligere pga. at han er noe sterkere enn meg.

Jeg tror det handler om egoisme, selvtillit og personlighetstype. En person med en mer selvsikker personlighet, som er litt mer egoistisk, har styrke nok til å ta litt mer plass og kreve litt mer. Det betyr ikke at man ikke elsker den andre og ønsker den andre alt godt, det er bare en prosess som gjerne skjer, litt av seg selv. Det viktigste for å forhindre dette, er å passe på at man sier i fra og at man setter foten ned også som den svakere part. Det er lov å si fra om man er uenig!

Anonymous poster hash: 6aad8...6d4

[AnonymBruker]

Signerer denne!

Og det kjedelige er at det kan ta litt tid før personen viser sitt sanne jeg - ikke vær redd for å bryte ut tidlig..

Enig!

Anonymous poster hash: 795c0...64c

[AnonymBruker]

Jeg er en mann som alltid har vært litt rund i kantene. Jeg ser rett og slett ikke problemet i alle ting, så lenge man er ellers trygg og fornøyd. Problemet er at jeg kommer sammen med kvinner som er kontrollerende og gjerne ser på meg som en tøffel. Føler det er litt feil, fordi alt jeg vil er å ha det trygt og godt sammen. Jeg setter foten ned når det gjelder, men for meg er det meget viktig at man ikke lager problemer ut av luft.

Forstår ikke helt hvorfor enkelte mennesker lager problemer av ingenting. Ofte er det de som skal styre alt og tror de vet best i forholdet som gjør det.

Anonymous poster hash: 795c0...64c

[AnonymBruker]

Jeg tror det. I mitt forrige forhold tror jeg kanskje at jeg var den sterke parten. Det var ikke en gang bevisst, det var bare noe som skjedde over tid. Jeg var veldig snill da, ikke slem eller kontrollerende på noen måte, men mer at jeg fikk viljen min oftere enn han gjorde, kanskje. Han bidro jo litt til det da, med å gi etter hele tiden. Og med tiden ble det kanskje lettere for meg å si nei til å være med på ting han ville gjøre, osv, som jeg selv ikke hadde så lyst til å gjøre. I ettertid forstår jeg jo selvsagt at det var galt av meg.

Nå er det litt motsatte. I dette forholdet tror jeg han har kontrollen litt mer enn meg. Han er veldig sterk psykisk, og kjenner til akkurat hvordan han skal få det han vil, osv. Han er snill og grei, ikke misforstå, men jeg er jo ikke blind og ser jo at han har overtaket i enkelte situasjoner. Jeg syns det er greit enn så lenge. Denne gangen setter jeg pris på at jeg er sammen med en intiativrik person som vet å si fra dersom han mener noe, og som setter foten ned. Eksen hissa seg ikke opp, ble aldri sur, eller lignende om han følte jeg gikk over streken, mens min nye kjæreste sier godt i fra og det setter jeg faktisk pris på. Dette forholdet er selvfølgelig også vanskeligere pga. at han er noe sterkere enn meg.

Jeg tror det handler om egoisme, selvtillit og personlighetstype. En person med en mer selvsikker personlighet, som er litt mer egoistisk, har styrke nok til å ta litt mer plass og kreve litt mer. Det betyr ikke at man ikke elsker den andre og ønsker den andre alt godt, det er bare en prosess som gjerne skjer, litt av seg selv. Det viktigste for å forhindre dette, er å passe på at man sier i fra og at man setter foten ned også som den svakere part. Det er lov å si fra om man er uenig!

Anonymous poster hash: 6aad8...6d4

Du får det til å høres ut som egoisme, selvtillit og personlighet er noe som er satt i stein. Jeg er ikke enig. Jeg kunne vært utrolig egoistisk i et forhold, men jeg velger å være mer harmonisk. Synd at mange tror at dette er en svakhet. Hvorfor må man lage krangel og skrik for å få respekt hos noen? Forstår at huleboerne gjerne var slik, men ikke med all den kunnskap vi har mulighet til å tilegne oss i dag.

Anonymous poster hash: 795c0...64c

[Hapa]

Etter min erfaring dreier det seg mer om sikker vs. usikker enn sterk vs. svak. En av mine ekser viste seg å være veldig usikker, dette ga seg utrykk i et sterkt kontrollbehov. Hun måtte ha kontrol på enhver ting for å føle seg trygg. Jeg, på den annen side, var typen som likte å ta ting som de kommer. Likte ikke å planlegge altfor mye, veien blir til mens en går. Dette ble kræsj etter hvert og jeg måtte bryte ut. Jeg orket ikke å forholde meg til hennes kontrolbehov...

[flinkeceline]

Ja, det er ofte slik at det er en av partene som er dominerende i forholdet. Noen inngår kompromisser, enkelte har felt de har langt mere styring på. F.eks. kan kvinnen nyte stor frihet i valg av interiør til hjemmet, hvor menn tar for seg det mere tekniske arbeidet på gården. Jeg tror begrepet vi leter etter er "kjønnsroller" :-)

[AnonymBruker]

kjæresten min er veldig dominerende, og det er noe jeg vet ikke kommer til å forandre seg.

Som regel lager han planer først, så nevner han de for meg.Hvis vi skal ha se film,så pleier han bare å sette på noe og begynne å se på. Jeg har sett utallige episoder med gutte-programmer og biler og verktøy.

Jeg kan få viljen min,men da må jeg mase meg til den. Som regel har han bestemt seg for noe på forhånd,og bare velger å inkludere meg når han føler for det. I dag skal vi ut. I dag skal vi ikke ut,han gidder ikke.Osv

Vil si at han hører på meg og har vel litt respekt for meg,men han er bare litt blind for sin oppførsel og kanskje litt egoistisk. Tror ikke han er vand til å ta hensyn til andre.

Anonymous poster hash: 5009c...503