Tenner ikke på kjæresten mer..

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen under et år! Han har ikke lagt på seg/mistet hår eller forandret utseendet drastisk på noe måte, så det er ikke der det ligger. Men det er et eller annet diffust som gjør at jeg bare ikke tenner på ham lenger. Han er en fantastisk fyr med gode verdier og vi har mange like syn på livet, familien min elsker ham, og jeg kan se for meg en framtid med ham. Jeg prøver alt jeg kan å fokusere på det, men likevel så har jeg nesten ikke lyst til å kysse ham engang lenger. Det er som om vi er gode venner. Håper dette bare er en fase(?). Noen med erfaringer? Hva kan jeg gjøre for å komme over det? je Jeg jeg vil ikke miste ham eller gi opp.

Anonymous poster hash: d332f...95a

[Ferny]

Jeg hadde en lignende erfaring med en eks. Men da var det rett og slett det at jeg ikke følte at forholdet fungerte som "utløste" hele greien tror jeg. Du har det jo motsatt - du ser faktisk for deg en fremtid med fyren. Sånn sett vet jeg ikke, men er det noen ting i forholdet som ikke helt stemmer for tiden?

Ellers må jeg svare ja på det ene spørsmålet - jeg tror det er en fase. Den første forelskelsen legger seg jo gjerne etter en stund, og for dere har det gått et år. Men de følelsene går litt i bølger, det er i hvert fall min erfaring. Prøv å reise på ferie med bare noen venninner i sommer, uten kjæresten din. Savn han litt, så skal du se både lengsel og berusende følelser kan komme tilbake. Det er i hvert fall også min erfaring. Avstand og "avbrekk" fra hverandre er som krutt for et forhold.

[AnonymBruker]

Jeg hadde det som deg HI. Vet fortsatt ikke hva som gikk av meg. Dette ødela forholdet vårt. Han ville ikke gå i samtale med noen, jeg klarte ikke å snu dette, og han gikk til slutt fra meg. Utrolig vondt, for som du sier, jeg elsket han og ville dele livet mitt med han. Nå kan den 'jeg elsker og vil dele livet' tanken være noe jeg konstruerte i mitt eget hodet pga at jeg følte meg trygg? Var glad i han? Og at det holdt for meg?

Jeg aner ikke! Sitter nå et halvt år etter bruddet og savner han like mye, og har enda ikke funnet ut av hvorfor jeg følte som jeg gjorde

Hvert kyss og sex føltes nesten som et overgrep, siden jeg måtte tvinge meg selv til dette noen ganger, i redsel for å miste han (noe jeg gjorde uansett)

Håper noen andre her inne har gode svar, for jeg aner ikke.

Anonymous poster hash: 206b4...099

[Gjest Gjest]

Det der er ikke noe du vil komme over nei, ganske snart har vi fyren din på forumet her klagende på at det ikke har vært noe sex på over et år og han lurer på om han har lov til å være utro.

[Apehjerne]

Jeg hadde en lignende erfaring med en eks. Men da var det rett og slett det at jeg ikke følte at forholdet fungerte som "utløste" hele greien tror jeg. Du har det jo motsatt - du ser faktisk for deg en fremtid med fyren. Sånn sett vet jeg ikke, men er det noen ting i forholdet som ikke helt stemmer for tiden?

Ellers må jeg svare ja på det ene spørsmålet - jeg tror det er en fase. Den første forelskelsen legger seg jo gjerne etter en stund, og for dere har det gått et år. Men de følelsene går litt i bølger, det er i hvert fall min erfaring. Prøv å reise på ferie med bare noen venninner i sommer, uten kjæresten din. Savn han litt, så skal du se både lengsel og berusende følelser kan komme tilbake. Det er i hvert fall også min erfaring. Avstand og "avbrekk" fra hverandre er som krutt for et forhold.

At forelskelse går i bølger er en ting. Å miste tenninga er en annen. Selv om forelskelsen la seg etter et år eller to med min samboer så tente jeg jo fremdeles på han. Det siste året derimot mista jeg tenninga. Da gikk det bare en vei. Ikke at det vil skje med ts though

[Apehjerne]

Det der er ikke noe du vil komme over nei, ganske snart har vi fyren din på forumet her klagende på at det ikke har vært noe sex på over et år og han lurer på om han har lov til å være utro.

Hehehehe

[Gjest Kvinneline]

Det der er ikke noe du vil komme over nei, ganske snart har vi fyren din på forumet her klagende på at det ikke har vært noe sex på over et år og han lurer på om han har lov til å være utro.

[Gjest Gjest]

Hehehehe

Eller enda verre: TS kommer med et innlegg om at hun har funnet ut av at kjæresten hennes har vært utro. Noe man kan for selv hvis man lar sexen gå ut av forholdet sitt.

[Gjest Kvinneline]

Eller enda verre: TS kommer med et innlegg om at hun har funnet ut av at kjæresten hennes har vært utro. Noe man kan for selv hvis man lar sexen gå ut av forholdet sitt.

Nå gleder jeg meg til at oppdateringen av dette forholdet dukker opp i et nytt innlegg

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke at dere kan spøke og le av dette. Glemmer dere at det er virkelige mennesker med følelser dere leser om?

Anonymous poster hash: 1eb91...c6a

[Gjest Gjest]

Nå gleder jeg meg til at oppdateringen av dette forholdet dukker opp i et nytt innlegg

Æg å.

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke at dere kan spøke og le av dette. Glemmer dere at det er virkelige mennesker med følelser dere leser om?

Anonymous poster hash: 1eb91...c6a

Takk!

Vi har fortsatt sex, om dere lurer på det. Men det er ikke sånn at jeg er superhypp. Vi er i avstandsforhold pga studier, så det blir litt hver gang vi møtes. Håper altså at han ikke har merket noe til problemet enda.. Jeg tror han heller ville gjort det slutt enn å være utro, vi har ingenting som "binder" oss sammen som barn, hus osv.

Hadde satt pris på litt mer seriøse svar og råd.. ts

Anonymous poster hash: d332f...95a

[AnonymBruker]

Jeg var sånn som deg også, var lite hypp på å ha sex, men gjorde det nå likevel. Sambo merket jo etterhvert at jeg ikke var noe gira da, og vi begge kom frem til at det var bare en fase, gikk sikkert over snart. Det gjorde det imidlertid ikke. Dessverre er det slik at jeg trives veldig godt med samboeren min, og tidligere var jeg sikker på at jeg elsket han, og ville tilbringe resten av livet mitt med han, til tross for sex'en. Nå derimot, er jeg ikke fult så sikker lenger. Jeg triver fortsatt kjempe godt med han, og vil jo heller være med han enn uten, men samtidig klarer jeg ikke si at jeg elsker han, og mange dager drømmer jeg om å flytte ut osv.
I vårt tilfelle prøvde vi sikkert ikke hardt nok å få fikset det, og jeg vet i grunnen fortsatt ikke hvorfor det ble sånn. Jeg har klaget på lite oppmerksomhet, og han har klaget på lite sex. Jeg har følt at han bare ønsket å "være" med meg, altså å ikke sitte på data, når vi har sex, og han har følt at jeg ikke var flink å vise at jeg ville ha han osv, og derfor ikke ønsket å gjøre noe særlig med meg utenom.

For å være ærlig vet jeg ikke hva vi skulle gjort annerledes, om noe egentlig hadde hjulpet, så egentlig kan jeg ikke komme med noe veldig gode råd. Men tidligere følte jeg at om han bare ga meg litt mer oppmerksomhet, tok meg med ut, evnt. ble med når jeg ville ha han med, gjorde litt mer kjæreste ting og var litt mer romantisk, at ting ville bli bedre. (det skal sies at jeg følte jeg ga masse til forholdet, og ønsket at han ville gi litt tilbake, og at det er viktig at komplimenter osv går begge veier).

I min erfaring er dette altså begynnelsen på slutten på forholdet. Det kan jo hende det går over for deg, men jeg tror nok at dere må prøve å gjøre noe med det, og ikke bare sitte og vente på at det skal gå over. Det å ha sex med en når man egentlig ikke vil, pleier å ende i at det føles som overgrep (slik ab over her sa) og man rett og slett begynner å få litt negative følelser mot partner (i min erfaring).

Det jeg ville prøvd var å gjøre ting som får en til å føle seg nyforelsket igjen. Gå på dater, være romantiske, dra vekk sammen osv. Ellers har jeg ikke andre råd å komme med.

Anonymous poster hash: 77333...4f2

[Gjest Gjest]

Jeg forstår ikke at dere kan spøke og le av dette. Glemmer dere at det er virkelige mennesker med følelser dere leser om?

Anonymous poster hash: 1eb91...c6a

Nei, men vi har i mente at TS er en person som vil ha i pose og sekk.

[naturbarn]

Om dere er i avstandsforhold så har nok det noe av forklaringen, Det er ikke enkelt å beholde følelsene for noen du ikke ser så ofte. Du kan og se for deg han som fremtidig livsledsager fordi dere passer sammen på veldig mye, men det betyr ikke at dere fungerer seksuelt. Du får bare gi det tid, prøve å alt du kan å bruke tid på han. Vemmer du deg fremdeles etter en stund så er jeg redd dere er mer venner enn kjærester.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dette. Det som skjedde, som jeg ser nå, er at vi ble mer som gode venner enn kjærester. Jeg orket ikke tanken på at han skulle kysse meg, men jeg var kjempeglad i han, vi hadde de samme verdiene og interessene, og jeg ville ikke miste han. Det var veldig vondt, og jeg skulle ønske jeg avsluttet det før enn jeg gjorde. Savner han, men orker ikke tanken på å ha sex med han.

Anonymous poster hash: 6cac9...56b

[hundemat]

Jeg var sånn som deg også, var lite hypp på å ha sex, men gjorde det nå likevel. Sambo merket jo etterhvert at jeg ikke var noe gira da, og vi begge kom frem til at det var bare en fase, gikk sikkert over snart. Det gjorde det imidlertid ikke. Dessverre er det slik at jeg trives veldig godt med samboeren min, og tidligere var jeg sikker på at jeg elsket han, og ville tilbringe resten av livet mitt med han, til tross for sex'en. Nå derimot, er jeg ikke fult så sikker lenger. Jeg triver fortsatt kjempe godt med han, og vil jo heller være med han enn uten, men samtidig klarer jeg ikke si at jeg elsker han, og mange dager drømmer jeg om å flytte ut osv.

I vårt tilfelle prøvde vi sikkert ikke hardt nok å få fikset det, og jeg vet i grunnen fortsatt ikke hvorfor det ble sånn. Jeg har klaget på lite oppmerksomhet, og han har klaget på lite sex. Jeg har følt at han bare ønsket å "være" med meg, altså å ikke sitte på data, når vi har sex, og han har følt at jeg ikke var flink å vise at jeg ville ha han osv, og derfor ikke ønsket å gjøre noe særlig med meg utenom.

For å være ærlig vet jeg ikke hva vi skulle gjort annerledes, om noe egentlig hadde hjulpet, så egentlig kan jeg ikke komme med noe veldig gode råd. Men tidligere følte jeg at om han bare ga meg litt mer oppmerksomhet, tok meg med ut, evnt. ble med når jeg ville ha han med, gjorde litt mer kjæreste ting og var litt mer romantisk, at ting ville bli bedre. (det skal sies at jeg følte jeg ga masse til forholdet, og ønsket at han ville gi litt tilbake, og at det er viktig at komplimenter osv går begge veier).

I min erfaring er dette altså begynnelsen på slutten på forholdet. Det kan jo hende det går over for deg, men jeg tror nok at dere må prøve å gjøre noe med det, og ikke bare sitte og vente på at det skal gå over. Det å ha sex med en når man egentlig ikke vil, pleier å ende i at det føles som overgrep (slik ab over her sa) og man rett og slett begynner å få litt negative følelser mot partner (i min erfaring).

Det jeg ville prøvd var å gjøre ting som får en til å føle seg nyforelsket igjen. Gå på dater, være romantiske, dra vekk sammen osv. Ellers har jeg ikke andre råd å komme med.

Anonymous poster hash: 77333...4f2

Wops

Endret 3. juni 2014 av hundemat

[hundemat]

Jeg var sånn som deg også, var lite hypp på å ha sex, men gjorde det nå likevel. Sambo merket jo etterhvert at jeg ikke var noe gira da, og vi begge kom frem til at det var bare en fase, gikk sikkert over snart. Det gjorde det imidlertid ikke. Dessverre er det slik at jeg trives veldig godt med samboeren min, og tidligere var jeg sikker på at jeg elsket han, og ville tilbringe resten av livet mitt med han, til tross for sex'en. Nå derimot, er jeg ikke fult så sikker lenger. Jeg triver fortsatt kjempe godt med han, og vil jo heller være med han enn uten, men samtidig klarer jeg ikke si at jeg elsker han, og mange dager drømmer jeg om å flytte ut osv.

I vårt tilfelle prøvde vi sikkert ikke hardt nok å få fikset det, og jeg vet i grunnen fortsatt ikke hvorfor det ble sånn. Jeg har klaget på lite oppmerksomhet, og han har klaget på lite sex. Jeg har følt at han bare ønsket å "være" med meg, altså å ikke sitte på data, når vi har sex, og han har følt at jeg ikke var flink å vise at jeg ville ha han osv, og derfor ikke ønsket å gjøre noe særlig med meg utenom.

For å være ærlig vet jeg ikke hva vi skulle gjort annerledes, om noe egentlig hadde hjulpet, så egentlig kan jeg ikke komme med noe veldig gode råd. Men tidligere følte jeg at om han bare ga meg litt mer oppmerksomhet, tok meg med ut, evnt. ble med når jeg ville ha han med, gjorde litt mer kjæreste ting og var litt mer romantisk, at ting ville bli bedre. (det skal sies at jeg følte jeg ga masse til forholdet, og ønsket at han ville gi litt tilbake, og at det er viktig at komplimenter osv går begge veier).

I min erfaring er dette altså begynnelsen på slutten på forholdet. Det kan jo hende det går over for deg, men jeg tror nok at dere må prøve å gjøre noe med det, og ikke bare sitte og vente på at det skal gå over. Det å ha sex med en når man egentlig ikke vil, pleier å ende i at det føles som overgrep (slik ab over her sa) og man rett og slett begynner å få litt negative følelser mot partner (i min erfaring).

Det jeg ville prøvd var å gjøre ting som får en til å føle seg nyforelsket igjen. Gå på dater, være romantiske, dra vekk sammen osv. Ellers har jeg ikke andre råd å komme med.

Anonymous poster hash: 77333...4f2

Her beskriver du mitt forhold!

I det siste har jeg hatt tanker om hvordan det ville vært å endt forholdet. Jeg føler at vi ikke har det så bra lenger, vi krangler og gjør sjeldent noe sammen.

Allikevel har jeg hatt flere drømmer hvor vi slår opp og det føles ut som et rent helvete, ja, et mareritt. Og hver gang jeg våkner føler jeg meg supertakknemlig for at vi fortsatt er sammen.

Skikkelig motstridende signaler.

Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre

Endret 3. juni 2014 av hundemat

[Amanda C.]

I mitt forhold kan jeg ha perioder hvor jeg overhode ikke tenner på han. bare tanken på å sex med han gjør meg dårlig, men som nevnt litt lenger opp her, så har det en sammenheng med at det er dårlige tider i forholdet, vi krangler eller sårer hverandre osv. Men det kommer tilbake til det gamle med litt tid og arbeid med forholdet

[Gjest Makemeloveit]

Jeg tenker at det kan godt hende du bare plutselig har fått "kalde føtter." Lett for at det kan skje! Jeg tror dette er noe som de fleste opplever i løp et av ett eller flere forhold. Samtidig kan det være at at det ligger noe mer bak.