Hva er definisjonen på forelskelse?

[niccoline]

Hvordan følte du deg da var forelsket sist? Og har du noen gang følt andre typer forelskelse enn det du har hatt før?

Har du noen gang trodd at du var forelsket, for så å oppleve i ettertid at du ble lurt av dine egne følelser?

[Munter]

Følte meg euforisk, lengtande, rastlaus... Typisk forelska tenkjer eg.

[Tøytigern]

Hvordan følte du deg da var forelsket sist? Akutt og ufrivillig handicappet på omtrent alle områder der jeg ellers fungerer normalt.

Og har du noen gang følt andre typer forelskelse enn det du har hatt før? Ja. Noen mer og noen mindre overfladiske.

Har du noen gang trodd at du var forelsket, for så å oppleve i ettertid at du ble lurt av dine egne følelser? Ja.

Mine svar i uthevet skrift.

[AnonymBruker]

Hver gang føler jeg det er annerledes. Jeg tror jeg har grepet på det,men så skjer det noe nytt.

Jeg har ikke hatt så mange sjanser for å forstå meg på det.

Jeg husker min første forelskelse, den var fryktelig. Jeg var vel 12 og det var første gang jeg hadde tenkt på en gutt på "den" måten. Forelskelsen var blanding av glede, sommerfugler og dyp kvalme. Det var noe feil med det, noe ukjent og jeg bestemte meg for at jeg ikke likte det. Fra og med den dagen begynte jeg å ignorere og være frekk mot gutten. Stakkars, tror ikke han skjønte noe.

Det gikk ingen vei,selvsagt.

4 år senere, kom min andre forelskelse.

Han var morsom, snill og glad i å prate. Kjærligheten føltes.. skummelt,men bedre enn før. Jeg var mer vandt i min egen skinn og tanken på gutter og forelskelse var litt mer naturlig som 16 åring.

Uansett,viste det seg at de følelsene ikke var gjengjeldt. Og sommerfugler i magen ble til syre.Det var vel min første "ordentlige" kjærlighet og min første kjærlighetssorg. Han forrige ville jeg ikke vite noe av,men denne mannen her,var jeg overbevist over at jeg måtte beholde.

Det viste seg at man ikke kan tvinge noen til å bli forelsket i deg! så rart

3 år brukte jeg på å sørge over han. Det var ingen lik han, tenkte jeg. Men mannen jeg forgudet, viste seg å være en illusjon. Den egentlige han var interessert i meg slik et barn er i et leke. Når jeg innså det var jeg klar for å gå videre.

Og det var da jeg traff min siste. Det var vanskelig,og følelsene kom ikke like lett. Jeg hadde opplevd så mye vondt,mye løyner og bedrag. Trodde all menn var dritt, og kjærlighet ikke var verdt å gjøre et innsats for. Det mente ikke han.

Det var vel våres bånd i vennskap som gjorde at kjærligheten blomstret.

Venninne mine sa hele tiden at han likte meg og selv om jeg mistenkte det, sa jeg til meg selv at det ikke er sant. Det går jo ikke ann tenkte jeg. Jeg hadde en anelse om at jeg likte han,men det var ikke noe jeg orket å bry meg med.

Uansett, en dag så tok min andre flamme kontakt igjen. Han var interessert i å treffes og jeg syns det var hyggelig og sa ja. Jeg merket hvor blind jeg var for åssen han var, og jeg tenkte "hvorfor ofret jeg så mye for han her? Vi passer jo ikke i lag"

Etter den dagen, ble "min siste" kald og avvisende mot meg. Jeg skulle stikke innom han en dag og han sa på en kjølig måte at han ikke gidder å henge. Jeg vet ikke hvorfor,men det fikk meg til å le. Jeg innså at han hadde trodd at møte med "nummer 2"hadde gått veldig bra,og at han var sjalu.
Så elegant som jeg er,sa jeg det rett ut. "Jeg tror kanskje at du liker meg?"

Ting forandret seg etter den dagen, og et år senere ble vi sammen, og er det fremdeles.

Det var som ingenting annet. Jeg har funnet en ny slags ro i min mann,samtidig som jeg føler at hodet mitt er kaos når vi er sammen. Det er annerledes type kjærlighet for meg når du stoler på noen. Det gjør alt mye bedre og de stygge følelsene jeg fikk for nummer en og nummer to er helt vekke. Det er kaos og harmoni, rett og slett.

Anonymous poster hash: 98e4f...7b9

[studerende]

Hvordan følte du deg da var forelsket sist?

Og har du noen gang følt andre typer forelskelse enn det du har hatt før?

Har du noen gang trodd at du var forelsket, for så å oppleve i ettertid at du ble lurt av dine egne følelser?

Manisk depressiv og verpesjuk avhengig om jeg snakket med henne eller ikke den dagen.

Ja, stort sett har forelskelsene vært mildere.

Opp til flere ganger.

[Purple Diamond]

Hvordan følte du deg da var forelsket sist?: Jeg er forelska nå, og siden jeg ikke vet om det er gjengjeldt, har jeg omtrent alle følelser på en gang. Jeg kan gå fra å være glad til sint veldig fort, og følelsene river liksom i kroppen. Aldri hatt det sånn før!

Og har du noen gang følt andre typer forelskelse enn det du har hatt før?: Jeg har vært "forelska" et par ganger tidligere. Da var jeg så ung at jeg tror mer jeg var betatt enn skikkelig forelska. I hvert fall hvis jeg skal sammenligne med hvordan jeg har det nå!

Har du noen gang trodd at du var forelsket, for så å oppleve i ettertid at du ble lurt av dine egne følelser?: Ja.

[Gjest Svampebob1]

Hvordan følte du deg da var forelsket sist? Og har du noen gang følt andre typer forelskelse enn det du har hatt før?

Har du noen gang trodd at du var forelsket, for så å oppleve i ettertid at du ble lurt av dine egne følelser?

En forelskelse er jo akkurat dette. Lureri fra hjernen for at man skal like den andre ekstra ekstra godt! Jeg leste en gang en artikkel her på KG om akkurat dette. Den gangen det ikke var så mange mennesker, så måtte man reise ekstra langt for å finne noen å gifte seg med. Det krevde motivasjon og denne motivasjonen kom i form av en forelskelse ;-).

Forelskelse trigges av en liste man har i ubevisstheten. Denne listen inneholder egenskaper man ser etter hos det motsatte kjønn. Denne listen vil forandre seg etter hvor man er hen i livet og spesielt etter hvilke behov man har.

Så gjenstår det å se om den andre faktisk kan dekke disse behovene. For min del viser det seg ofte at jeg har falt for fasaden. Når jeg kommer bak denne, så ser jeg at ting ikke er slik jeg forventet og man får det ikke til å fungere.

Derfor burde man ta seg litt tid til å bli kjent med hverandre, for alle har en fasade... Enten de er klar over det eller ikke. Den er basert på hvem man selv ønsker å være og ikke nødvendigvis hvem man er ;-).

Sannsynligvis har nok flere falt for min fasade også, uten at det har vært meningen fra min side :-P.

[smartbimbo]

Tenker på personen bare ved å tenke på personen. Forestiller meg en fremtid sammen... Ser for meg ulike scenarioer av oss generelt. Tenker på det vi allerede har opplevd sammen. Drømmer ofte om vedkommende. Smiler mye og lager ubevisst (litt plagsomt) svært lys stemme når jeg er i hans selskap, men ikke på tlf. Rart det der, klarer liksom ikke skru på samme "sjarmen" over tlf.

[Gjest Leo Nardo]

Hva er kjærlighet?

Hva er forskjellen på å være betatt og forelsket?

Kan man være forelsket i noen man ikke kjenner? Eller er det at man kjenner noen en betingelse for å være forelsket?

I forhold til å bli lurt av sine egne følelser, så regner jeg med dette er i lys av hvordan man opplever det etter at man ikke lenger er forelsket og lurer på hva det egentlig var som foregikk?

Men var man egentlig lurt? Det er vel bare at det at forelskelsen gikk over? Når det foregikk var det vel ekte? En forelskelse er jo per definisjon irrasjonel, så det er ikke alltid så lett eller i det hele tatt meningen å tillegge det noen rasjonell mening.

Sist jeg var forelsket eller betatt, så tenkte jeg på henne konstant og så henne nesten utelukkende i et positivt lys. Hadde lyst å snakke med henne hele tiden og jeg hadde lyst å vite alt om henne. Trivielle ting som hva hun hadde spist til frokost var interessant for meg. Uansett hva jeg gjorde, lå hun alltid som en tanke i sinnet mitt. Noen ganger helt i bakgrunnen og noen ganger som det eneste objektet i mine tanker. Det var en bittersøt følelse, særlig ettersom det ikke var gjensidig og det tok ganske lang tid før den forsvant. I ettertid tenkte jeg ikke at jeg var lurt, for hun var jo en virkelig flott og søt jente, men samtidig visste jo jeg både mens det pågikk og etterpå at på papiret var det jenter som var både penere og hadde like mange gode og også bedre kvaliteter enn henne.

Akkurat nå er jeg veldig sjarmert og betatt av en spesifikk jente. Har ikke en gang snakket med henne. Men blant tusener av jenter har hun merket meg og gjort et sterkt inntrykk på meg. Har dessverre ikke sett henne på noen uker og jeg merker at effekten er avtagende, noe jeg ikke liker. Har et håp om å møte henne før ferien, men det ser ikke lovende ut.

Hvordan følte du deg da var forelsket sist? Og har du noen gang følt andre typer forelskelse enn det du har hatt før?

Har du noen gang trodd at du var forelsket, for så å oppleve i ettertid at du ble lurt av dine egne følelser?

[Pol Pot]

En forelskelse kan være en vond blanding av "fornuft og følelser". En møter en dame og utvikler en god kjemi. Hjernen sier etter hvert at et forhold aldri hadde fungert. Det er noe med den gamle sannheten at "Like barn leker best".En vet at en er for forskjellige på ulike felt.Samtidig sier hjertet at du likevel er forelsket/glad i den andre, og må bare leve med den vonde følelsen. Det er ikke lett å leve med de motstridende følelsene. Det var dagens hjertesukk.

[Lolita26]

Min egen erfaring:

1 Benektelse på at man e forelska.

2. Usikkerhet. Mange forvirrende tanker som sviver.

3. Man godtar at man e forelska.

4. Mange rare og usikre tanker som begynner å svive igjen. Blir plutseleg veldeg opptatt av va denne personen drive med. Sjalusi. Irritert på seg sjøl for man veit veldeg godt kor teit ein oppfører seg rundt fyren.

5. Tanker og følelser begynner å dempe og man begynner fasen på å glemme fyren og unngå å opprette samtaler med fyren på face ; P

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[Pol Pot]

En forelskelse er på mange måter en "pakke" med både pos og neg momenter. Det er blir et sp. om hva man likevel skal overse/leve med og like vel være glad i /forelsket i den andre. Ingen partner er perfekt. Du blir bare glad i helheten etter hvert, pta enkelte feil. Det er min erfaring.

[Gjest Leo Nardo]

Jeg tror jeg er forelsket i forelskelsen. Har ikke en gang lyst til å møte andre jenter nå. Gikk tidlig hjem i dag og droppet bytur delvis på grunn av det. Har ikke lyst både fordi jeg ikke har lyst i seg selv, men også fordi jeg er redd for å møte noen som gjør at jeg skulle glemme henne.

Absurd? Selvsagt.

[rosadilla]

Når jeg er skikkelig forelska går jeg konstant rundt å tenker på den personen, akkurat som hjernen min blir hjemsøkt, haha. Sommerfugler i magen, ihvertfall om jeg skal møte den personen jeg er forelska i..

Egentlig ganske herlig følelse å være forelska synes jeg, gleder meg til den dagen jeg blir forelsket i noen igjen