AnonymBruker Skrevet 1. juni 2014 #1 Skrevet 1. juni 2014 Hei! Moren og broren til samboer bor på andre siden av landet, og vi har hatt overnattingsbesøk av de siden onsdag og til i dag søndag. Vi fortalte om graviditeten, er i uke 12, og alle ble veldig glade. Men det var det eneste hyggelige med besøket! Jeg blir gal av å ha de på besøk her!! - Det er så mye mas, svigermor snakker HELE tiden. Det går ikke an å se tv, eller slappe av på sofaen! Hun snakker kun om seg selv. Hun er utrolig selvsentrerte, og uansett hva vi snakker om vrir hun det til å handle om seg selv. Det er for det meste også fokus på alt det negative som skjer i livet hennes og hvor fælt dette er. Hun klager og syter om det samme om og om igjen. Det er så slitsomt å høre på - de bare roter - moren driver og går etter meg for å snakke og skal ha bekreftelse på alt. i tillegg vil hun helst ikke gjøre ting aleine, hun sier hun vil gå tur. Men kun om jeg er med??? - de er så late, vi jobber, de ligger hjemme på sofaen. Gidder ikke å hjelpe med noen ting. Vi må fikse middag, og rydde alt rotet deres når vi kommer hjem etter en lang dag. - Broren er 23 år og går og promper rundt i huset, står og tisser med døren åpen. Jeg syns det er motbydelig Samboer syns dette er helt greit, og ser ikke problemet. Men jeg holder faktisk på å klikke! Og når svigermor da sier hun skal komme oftere og lengre på besøk når babyen kommer (og helst samme dag som den er født), ååååå herregud jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre!! Kan jo ikke nekte de å komme vell? syns de kunne bodd på hotell jeg!! Vet ikke hva jeg vil med dette, er bare så utrolig frustrert. Og når samboer ikke backer meg, men er enig med alt de sier... Anonymous poster hash: 9cf73...629 1
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2014 #2 Skrevet 1. juni 2014 Hahaha vet ikke hva jeg skal si, annet enn; jeg føler med deg!Anonymous poster hash: 5fee9...772 6
kameliablomst Skrevet 1. juni 2014 #3 Skrevet 1. juni 2014 Tror at du enten må "leve med" det, eller si i fra klart og tydelig, men på en høflig måte. I og med samboeren din ikke ser det slik du gjør, så mener jeg at du må si det til besøket altså. Men det kan være fare for at det oppstår konflikter..
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2014 #4 Skrevet 1. juni 2014 Det er mange som har det sånn med svigermor Jeg tror ikke svigermødre i seg selv er problemet, mer det at man blir presset sammen med folk vi ikke kjenner så godt, som vi ikke har så mye til felles med. Dette ER slitsomt uansett hvem vi hadde måtte forholde oss til over tid Du får prøve å være klar på hvor dine grenser går helt fra starten av. Si at du skulle ønske de kunne ryddet litt. Si at nå orker jeg ikke gå på tur osv. Det blir vanskeligere for hver gang å være ærlig om du ikke begynner nå. Og det med at hun skal bo hos dere med en gang babyen kommer, MÅ du si at ikke er greit når du ikke føler det!!! Det er viktig å få tid alene med ny baby, bli kjent med den, komme inn i rutiner og ikke minst, DU trenger å komme deg til hektene. Det går seg til etter hvert, jeg har vært igjennom det samme. Jeg angrer på at jeg brukte alt for lang tid på å si hva JEG ønsket, hva JEG trengte, for når jeg sa det etter lang tid, ble hun veldig lei seg, og trodde at jeg ikke likte henne, og det var ikke meningen Ærlighet og åpenhet lønner seg alltid i lengden Anonymous poster hash: 0adb4...79c
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2014 #5 Skrevet 1. juni 2014 Skulle ønske jeg hadde en svigermor, men hun er dessverre død. Av det jeg har hørt om henne hadde jenta mi fått ei heidundrendes engasjert bestemor (min mor er ikke det. Hun bor nærme, men har bare sett jenta to ganger siden hun ble født for fem måneder siden). Det jeg syns er urimelig her er: - at de ikke bidrar med noe når de er på besøk. Hva sier de om du ber om hjelp? Min familie samt svigerfar bidrar ikke med mindre jeg spør. Er de her en natt spør jeg ikke. Blir de lenger ber jeg om hjelp til å dekke bord, lage mat, rydde osv, da pleier de å gjøre det uten problemer. - at hun vil komme så rask etter fødsel. Vi sendte SMS til alle viktige når jenta vår ble født, og sa "vi inviterer fortløpende etter hvert som formen tillater det". Det første besøket tok vi allerede ett par dager etter, men de fleste som ville komme på besøk måtte vente 1-3 uker etter fødselen, så ikke det ble for mye for fort. - at broren tisser med døra oppe, og ikke virker som han bryr seg om at han går rundt og fjerter høyt syns jeg er uakseptabelt. Det hadde jeg sagt tydelig fra om, gjerne direkte til broren. Ellers må du regne med hyppigere besøk når babyen kommer. Klart de ønsker å se barnebarnet sitt, og være en del av den lilles liv. Det skal du bare se på som positivt. Men prøv å få dem til å bidra mer når de er der, så ikke besøk føles som en slik "byrde".Anonymous poster hash: 975a0...0f4 1
Gjest Trolletrine Skrevet 1. juni 2014 #6 Skrevet 1. juni 2014 (endret) Velkommen til det glade samboerliv! Jeg tror jeg vet nøyaktig hvordan du har det, og det er ikke noe særlig. Mitt tips til deg er at for det første - forsøk å være sjenerøs og tolerant. Jeg VET at ting irriterer deg, men sannsynligvis hadde du vært mer tolerant hvis det hadde vært din egen familie. Og er det noe som kan skape splid, så er det nettopp når svigers ankommer på besøk,for kortere eller lengre tid. Og er det verd det? Nei. De skal bare være der en relativt kort stund, og samboer blir sannsynligvis glad hvis besøket går bra. Tips nr to - sett grenser for deg selv! Spesielt når barnet har kommet. Gjorde ikke det selv, og svigerbesøket etter fødselen har vel egentlig ødelagt mye ift min nåværende relasjon til de. Dumt og unødvendig. Vær smart og ta denne diskusjonen FØR barnet kommer. Da vil du få det lettere når de skal komme for å se babyen, men også senere. Men igjen, jeg skjønner hvordan du har det, og det er rett og slett skikkelig ugreit :-( Så stor klem til deg, og gratulerer med baby i magen! Endret 1. juni 2014 av Trolletrine
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2014 #7 Skrevet 1. juni 2014 TS her. Takk for svar. "Godt" å høre at flere har det slik. Og ja, jeg er glad for å ha en svigermor! Hun er snill og god, men det er en del ting som går meg på nervene. Meg og samboer har vært sammen i snart 5 år, så dette problemet er HVER gang de reiser. Jeg har prøvd å gi beskjed men det funke dårlig. Jeg/ samboer spørr kan det være litt stille når vi ser tv/ slapper av? Så går det et par minutter så er masingen og sytingen igang igjen. Om det er snakk om hjelp, er det alltid om å gjøre å utsette det lengst mulig, og da har jet jo allerede gjort det selv.... Tror besøkene fremover blir ekstremt korte, og hvis de vil være lengre så får de bo på et hotell.. Anonymous poster hash: 9cf73...629
Kontormus Skrevet 1. juni 2014 #8 Skrevet 1. juni 2014 Hei! Moren og broren til samboer bor på andre siden av landet, og vi har hatt overnattingsbesøk av de siden onsdag og til i dag søndag. Vi fortalte om graviditeten, er i uke 12, og alle ble veldig glade. Men det var det eneste hyggelige med besøket! Jeg blir gal av å ha de på besøk her!! - Det er så mye mas, svigermor snakker HELE tiden. Det går ikke an å se tv, eller slappe av på sofaen! Hun snakker kun om seg selv. Hun er utrolig selvsentrerte, og uansett hva vi snakker om vrir hun det til å handle om seg selv. Det er for det meste også fokus på alt det negative som skjer i livet hennes og hvor fælt dette er. Hun klager og syter om det samme om og om igjen. Det er så slitsomt å høre på - de bare roter - moren driver og går etter meg for å snakke og skal ha bekreftelse på alt. i tillegg vil hun helst ikke gjøre ting aleine, hun sier hun vil gå tur. Men kun om jeg er med??? - de er så late, vi jobber, de ligger hjemme på sofaen. Gidder ikke å hjelpe med noen ting. Vi må fikse middag, og rydde alt rotet deres når vi kommer hjem etter en lang dag. - Broren er 23 år og går og promper rundt i huset, står og tisser med døren åpen. Jeg syns det er motbydelig Samboer syns dette er helt greit, og ser ikke problemet. Men jeg holder faktisk på å klikke! Og når svigermor da sier hun skal komme oftere og lengre på besøk når babyen kommer (og helst samme dag som den er født), ååååå herregud jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre!! Kan jo ikke nekte de å komme vell? syns de kunne bodd på hotell jeg!! Vet ikke hva jeg vil med dette, er bare så utrolig frustrert. Og når samboer ikke backer meg, men er enig med alt de sier... Anonymous poster hash: 9cf73...629 HVEM syter og klager sa du???? Ber til Gud om at jeg aldri måtte få en slik svigerdatter!!! 1
Gjest Runforit Skrevet 1. juni 2014 #9 Skrevet 1. juni 2014 Når den lille kommer og de er så krevende så får de bo på hotell. Dere trenger deres alenetid og ro i den første tiden. Så ville vært klar på at de er velkommen på besøk, men at de må finne et annet sted å sove. 3
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2014 #10 Skrevet 1. juni 2014 Ta her. Ventet på denne. Jeg verken syter eller klager til henne. Jeg smiler og er glad og prøver å gjøre besøket til en positiv opplevelse for alle. Men når vi prøver å ha en samtale med svigermor, og det kun er hun som snakker, så er det ikke så veldig hyggelig i lengden HVEM syter og klager sa du???? Ber til Gud om at jeg aldri måtte få en slik svigerdatter!!! Anonymous poster hash: 9cf73...629 3
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2014 #11 Skrevet 1. juni 2014 Huff, har en fæl svigermor jeg og, ikke på samme måten. Lang historie. Er så sjalu på de med snille og hjelpsomme svigermødre, som ikke er slem med barnet mitt og meg. De som er en ressurs, super bestemor og kan sitte barnevakt uten at man er redd for barnet, så min svigermor får ikke være barnevakt, tør ikke. Hun er så egosentrert at det er sykt, men på en litt annen måte enn din. Samboer er og dritt lei, vi er ikke langt unna å bryte all kontakt med henne. Bare synd at svigerfar er kjempe grei og at de er sammen, altså jeg ønsker ikke at de skal gå i fra hverandre, men det blir vanskelig for svigerfar om vi bryter kontakten med henne. Min er umulig å snakke med, hun sliter nok psykisk, prøver vi å snakke med henne så blir det roping og skriking. Banning og frekke setninger, selv om vi snakker til henne på en ordentlig og respektfull måte. Prat med din svigermor og jeg håper at det går bra! Anonymous poster hash: 3c00b...958
Gjest Gjest Skrevet 1. juni 2014 #12 Skrevet 1. juni 2014 Hei! Moren og broren til samboer bor på andre siden av landet, og vi har hatt overnattingsbesøk av de siden onsdag og til i dag søndag. Vi fortalte om graviditeten, er i uke 12, og alle ble veldig glade. Men det var det eneste hyggelige med besøket! Jeg blir gal av å ha de på besøk her!! - Det er så mye mas, svigermor snakker HELE tiden. Det går ikke an å se tv, eller slappe av på sofaen! Hun snakker kun om seg selv. Hun er utrolig selvsentrerte, og uansett hva vi snakker om vrir hun det til å handle om seg selv. Det er for det meste også fokus på alt det negative som skjer i livet hennes og hvor fælt dette er. Hun klager og syter om det samme om og om igjen. Det er så slitsomt å høre på - de bare roter - moren driver og går etter meg for å snakke og skal ha bekreftelse på alt. i tillegg vil hun helst ikke gjøre ting aleine, hun sier hun vil gå tur. Men kun om jeg er med??? - de er så late, vi jobber, de ligger hjemme på sofaen. Gidder ikke å hjelpe med noen ting. Vi må fikse middag, og rydde alt rotet deres når vi kommer hjem etter en lang dag. - Broren er 23 år og går og promper rundt i huset, står og tisser med døren åpen. Jeg syns det er motbydelig Samboer syns dette er helt greit, og ser ikke problemet. Men jeg holder faktisk på å klikke! Og når svigermor da sier hun skal komme oftere og lengre på besøk når babyen kommer (og helst samme dag som den er født), ååååå herregud jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre!! Kan jo ikke nekte de å komme vell? syns de kunne bodd på hotell jeg!! Vet ikke hva jeg vil med dette, er bare så utrolig frustrert. Og når samboer ikke backer meg, men er enig med alt de sier... Anonymous poster hash: 9cf73...629 Holder du på å klikke i vinkel når familien din som er på besøk også, eller er det bare svigermor og svoger som er fandenskap???? 4
Gjest Lypcha Skrevet 1. juni 2014 #13 Skrevet 1. juni 2014 Jeg skjønner godt at du syns det er slitsomt at de ikke bidrar noe som helst hjemme. Hadde jeg vært flere dager på besøk hos noen som var i full jobb hadde jeg gjort litt ytterste for at de skulle føle seg velkomne i eget hjem. Og ang det at hun ønsker å komme i tiden rett etter fødsel skjønner jeg godt. Det er selvfølgelig kjempe spennende for dem også. Men du må på ingen måte føle deg presset til å la henne bo hjemme hos dere. Det er helt nytt for deg og samboeren din og det tar tid å bli kjent med hverandre. Det er viktig at dere får den roen dere trenger. Jeg vet med meg selv at jeg ville bedt dem tatt inn på hotell eller bo hos andre familiemedlemmer om de har det i nærheten. Ellers ønsker jeg deg masse lykke til! 2
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2014 #14 Skrevet 1. juni 2014 Ts her. Hadde nok blitt irritert om de skulle bodd hos oss over flere dager, ja. Men nå er jeg heldig og de bor i nærheten De har også en helt annen væremåte, selvom de er her bare noen timer, hjelper de til. Og det gjør jeg når jeg er på besøk også. Vi har også samtaler der alle får snakke, og vi er positive. Hvis en person bare sitter og syter og klager er det ikke mye hyggelig, og når du har hørt samme syting i flere dager går man lei. Holder du på å klikke i vinkel når familien din som er på besøk også, eller er det bare svigermor og svoger som er fandenskap???? Anonymous poster hash: 9cf73...629
Lillemini Skrevet 1. juni 2014 #15 Skrevet 1. juni 2014 Føler med deg! Hun høres ut som min svigermor. Vår jente hadde voldsom kolikk til hun var 6 måneder gammel. Svigermor ba seg selv ofte på besøk for å "hjelpe til". Det hun da gjorde var å ligge på sofaen og se på tv hele natten (mens jeg og mannen tok skift på å bysse en utrøstelig baby), deretter sov hun til langt ut på ettermiddagen og sto opp akkurat tidsnok til å lage middag. Å lage middag kunne jo i og for seg ha vært en stor hjelp, men hun klarte alltid å totalt heise ut hele kjøkkenet, og så dra hjem så snart maten var oppspist, uten å så mye som å rydde bort en tallerken. Så mye for den hjelpen. Så jeg skjønner absolutt hvordan du føler det! Både jeg og mannen ble like irritert over henne, men vi hadde ikke overskudd til å ta det opp med henne. Hun sluttet heldigvis av seg selv med å "hjelpe til" da kolikken var over 2
Gjest Gjest Skrevet 1. juni 2014 #16 Skrevet 1. juni 2014 Ts her. Hadde nok blitt irritert om de skulle bodd hos oss over flere dager, ja. Men nå er jeg heldig og de bor i nærheten De har også en helt annen væremåte, selvom de er her bare noen timer, hjelper de til. Og det gjør jeg når jeg er på besøk også. Vi har også samtaler der alle får snakke, og vi er positive. Hvis en person bare sitter og syter og klager er det ikke mye hyggelig, og når du har hørt samme syting i flere dager går man lei.Anonymous poster hash: 9cf73...629 Jeg forstår ikke at du gidder å bry deg når de faktisk bor langt unna og det virker ikke som at du har noen omsorg for fyren din som ikke har sin familie like i nærheten slik som du har. Du blir rett og slett bare nødt til å finne deg i det og være snill sånn at barnet får god kontakt med den delen av familien også.
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2014 #17 Skrevet 1. juni 2014 Høres ut som svigermødrene våre er kloner. Anonymous poster hash: 9304c...372 2
snoker Skrevet 1. juni 2014 #18 Skrevet 1. juni 2014 Hei! Moren og broren til samboer bor på andre siden av landet, og vi har hatt overnattingsbesøk av de siden onsdag og til i dag søndag. Vi fortalte om graviditeten, er i uke 12, og alle ble veldig glade. Men det var det eneste hyggelige med besøket! Jeg blir gal av å ha de på besøk her!! - Det er så mye mas, svigermor snakker HELE tiden. Det går ikke an å se tv, eller slappe av på sofaen! Hun snakker kun om seg selv. Hun er utrolig selvsentrerte, og uansett hva vi snakker om vrir hun det til å handle om seg selv. Det er for det meste også fokus på alt det negative som skjer i livet hennes og hvor fælt dette er. Hun klager og syter om det samme om og om igjen. Det er så slitsomt å høre på - de bare roter - moren driver og går etter meg for å snakke og skal ha bekreftelse på alt. i tillegg vil hun helst ikke gjøre ting aleine, hun sier hun vil gå tur. Men kun om jeg er med??? - de er så late, vi jobber, de ligger hjemme på sofaen. Gidder ikke å hjelpe med noen ting. Vi må fikse middag, og rydde alt rotet deres når vi kommer hjem etter en lang dag. - Broren er 23 år og går og promper rundt i huset, står og tisser med døren åpen. Jeg syns det er motbydelig Samboer syns dette er helt greit, og ser ikke problemet. Men jeg holder faktisk på å klikke! Og når svigermor da sier hun skal komme oftere og lengre på besøk når babyen kommer (og helst samme dag som den er født), ååååå herregud jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre!! Kan jo ikke nekte de å komme vell? syns de kunne bodd på hotell jeg!! Vet ikke hva jeg vil med dette, er bare så utrolig frustrert. Og når samboer ikke backer meg, men er enig med alt de sier... Anonymous poster hash: 9cf73...629 Hahaha har det akkurat på samme måte med min svigermor.. Heldigvis kommer hun bare noen timer om gangen men det er jaggu nok, så all ære til dere som holder ut over flere dager :D 1
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2014 #19 Skrevet 1. juni 2014 Du får snakke med samboeren din og si fra hva du mener. Og så får han ta det opp med moren sin. Det blir garantert dårlig stemning om du sier fra. Misunner deg ikke denne situasjonen altså. Anonymous poster hash: 93da4...a7f 1
Gjest Gjest Skrevet 1. juni 2014 #20 Skrevet 1. juni 2014 Snedig hvordan dere er ilag med de her mennene som har så håpløs familie... 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå