Er det på tide å gå?

[AnonymBruker]

jeg og samboeren min har vært sammen i tre år. etter et halvt år sammen begynte ting sakte men sikkert å gå nedover. det hele startet med at han mistet sexlysten. den er fortsatt borte, og det er et år siden vi prøvde sist gang. han er totalt uinteresset i intimitet og "dytter meg bort" hvis jeg prøver meg, og sier ofte at alt er hans feil og at han skjønner at jeg hater han. noe jeg aldri har sagt at jeg gjør. han tar aldri initiativ.

et annet problem er at han er glad i å ta seg en fest (helt normalt det), men han drikker veldig mye og tåler det ikke veldig godt. sammen med andre er han helt normal, men så fort vi går sammen hjem etter en fest, klikker det for han. han ødelegger ting, skjeller meg ut og ber meg om å flytte. i løpet av forholdet vårt har dette skjedd med jevne mellomrom og ca 8-10 ganger.

dagen etter låser han seg inn i seg selv, og det er ikke mulig å komme igjennom. det er jeg som må ta det opp og be han om å si unnskyld til meg. da begynner han å gråte og sier at han ikke vet hvorfor det skjer og at det ikke skal skje igjen. og neste helg drar han på byen nok en gang. (det kan være perioder på uker og måndeder uten at han oppfører seg dumt)

dette går sterkt ut over meg og min trivsel i forholdet. allivevel kan jeg ikke se for meg et liv uten han. jeg har det siste året gått opp i vekt, fordi jeg vet at det ikke blir noe sex og jeg derfor ikke føler for å se fin ut, og "trøstespiser"

disse problemene har for oss ledet til dårlig kommunikasjon, og vi har gått i terapi for å løse det (det var jeg som booket timen). det funket ikke helt, da han ble sur på meg fordi jeg forklarte hva det var som plaget meg for terapeuten, og han syntes jeg hengte han ut. så vi sluttet å gå.

vi har også problemer med å klare å finne ting å gjøre sammen og det blir ofte at vi bare sitter inne og ser på film og lager middag hvis vi gjør noe sammen,

hvilket ender i at han er mye med kompiser, spiller tv spill, og gjør akriviteter alene.

sånn som situasjonen er i dag merker min familie og venner at jeg ikke er som før, jeg er ikke lenger like glad, spontan osv.

og det virker som om jeg og somboeren hele tiden har en slags gnist mellom oss som kan utløse en krangel når som helst. han har aldri hatt noe negativt å si om meg, så det er jeg som står for den negative biten, ved at jeg klager litt på situasjonen, at han ikke gjør noe hjemme osv.

tross alt, synes han at vi ikke har det så verst. vi kan fortsatt tulle og le sammen, og kysse litt. og jeg er veldig glad i han. kan ikke se for meg å være uten han. men jeg tror det er fordi jeg hele tiden håper at ting skal gå tilbake slik det var tidligere. vi er i en stor vennegjeng, som er hans venner med deres kjærester og jeg liker meg veldig godt sammen med dem.

er dette er mitt første forhold, så jeg har ikke noe å sammenlikne med om hvordan det skal være i et forhold. er det slik det er? er det på tide å gå? eller skal jeg fortsette å prøve? jeg trenger egentlig hjelp med å få noen synspunkter fra noen og hjelp til å se ting litt klarere..

Anonymous poster hash: dd3c4...3ad

[AnonymBruker]

Det høres ut som kjæresten din er deprimert. Hadde han ikke gått å snakket med noen, hadde jeg ikke orket et sånt forhold.

Anonymous poster hash: 95678...860