Bryte med ustabil far..?

[AnonymBruker]

Hei! Trenger å skrive av meg noen ting, og vil gjerne ha noen råd fra dere som har hatt familierelasjoner med ustabilie mennesker..

Jeg har lenge hatt et fryktelig dårlig forhold til min far, som i oppveksten var både fraværende, agressiv, voldelig og bedrev psykisk terror mot alle i familien.

Som voksen har jeg tenkt at det er best å ha et visst forhold til han, på armslengde, for å greie å overleve diverse familiesammenkomster og for å ikke bære med meg at jeg "ikke er på talefot" med min far.

Jeg har i de siste årene jobbet for å få til et sivilisert opplegg med min far, og har greid å få til et ok forhold mellom noen av mine søsken som ikke lenger snakket med han, hvor vi møtes type en-to ganger i året, under veldig kontrollerte omstendigheter - sånn at han ikke kan være ufin eller skape splid mellom oss.

Men nå tror jeg altså jeg har fått nok. Han ble 70 år forrige helg, og vi inviterte hjem til oss på en symbolsk feiring, med et par andre slektninger. Han har ingen venner, så det var kun representanter fra min mors side (de har ikke vært sammen på 15 år), min far, og meg og noen av mine søsken.

Alt går noenlunde greit, helt til han begynner å snakke om voldtekt og hvordan kvinner må ha høyere moral hvis de ønsker å unngå å bli voldtatt, og at det er "tragisk at man som mann kan bli invitert inn til en kvinne, og så bli anmeldt for voldtekt hvis hun tilfeldigvis sovner før man ligger med henne".

Dette er da bare et bruddstykke av hva han lirte ut av seg.. Det ble fryktelig dårlig stemning, og en av de andre mennene som var tilstede tok til motmæle, og min far lo da denne mannen rett opp i ansiktet.

Det hører med til historien at min far vet at jeg ble overfallsvoldtatt for noen år siden.

Det er sikkert mulig å være enig/uenig med det han sa, jeg blir bare så forbannet frustrert over at han ikke fungerer slik som man forventer. Han VET at han er i vårt liv fordi jeg har snakket hans sak og ønsker å prøve å glemme noe av alt han har gjort - for å kunne unngå å være en byrde for hverandre nå - og likevel velger han å trampe rundt i betente tema og være ufin til de som står meg aller nærmest. Jeg forstår ikke logikken..

Jeg har lenge lurt på å bryte helt med han, men jeg ser fryktelig mørkt på å ikke kunne ha kontakt med mine yngre søsken, ikke kunne fungere greit i framtidige bryllup, begravelser, dåp, konfirmasjoner..

Min samboer er eitrende forbannet etter i går, og hele greia har blitt veldig betent.

Hva skal jeg gjøre? Er det nok nå? Hva med når jeg får barn, eller når han blir syk, eller når vi skal gifte oss. Hvordan blir alt dette hvis jeg bryter helt med min far?

Oh well. Det var mitt lille tankespinn. Vil gjerne høre noen andres tanker om det.

Anonymous poster hash: 6aaa9...154

[Lennhy]

Jeg har en ustabil far med alkohol problemer.

Han har vert inn og ut av livet mitt de siste 15 årene.

Jeg tok kontakt med han når jeg var gravid å sa han fikk en siste sjanse enten være der eller ikke, han fikk ikke lov å gå inn og ut av livet til mitt barn.

Nå er gutten min 7 år å vet ikke at jeg har en far, min stefar er hans bestefar.

Jeg har hatt min far på facebook slik han kunne få se bilder av sitt barnebarn men måtte slette han pga alle fylle meldingene.

Det hva et tøft valg å ta han ut av livet men så lenge han bare sårer med ved å være i det så er det beste å ikke ha noe kontakt.

Han har 4 andre barn som jeg ikke kjenner å det er tøft.

Vet også barnevernet og politiet er inne i bilde hos de men jeg har nok med å være i full jobb og alene mor.

Jeg vet at om jeg hadde involvert meg så hadde ikke jeg kunne hjulpet noe.

Eneste hadde vert å latt hans barn bo hos meg men har ikke plass eller økonomi til det.

Mitt råd er å følge hjertet ditt.